Åtte forskere: Influensa tar flere liv enn koronaviruset i Norge, Sverige og Danmark

Hvor mange bør vi redde for å forsvare ulike tiltak? Er én nok, 100 eller 1000? Det spør forskere som følger koronaepidemien i Skandinavia og sammenligner den med influensa.

– For å vurdere de strengeste tiltakene vi fortsatt har, må vi ha en formening om hvor mange vi kan redde.

Det mener åtte forskere knyttet til Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø.

Forskerne har studert koronasmitte og dødsfall i Norge, Sverige og Danmark fra midten av februar til første del av april. De har så sammenlignet dette med hvor mange som dør på grunn av normal influensa.

De betegner dødstallene etter koronaviruset som «lave» for de tre landene. De påpeker at Sverige i tillegg hadde mindre strenge tiltak enn Norge og Danmark i lang tid.

• I de fire siste influensasesongene døde det daglig i gjennomsnitt 21 personer i Norge av influensa, 23 i Danmark og 53 i Sverige, ifølge forskerne.
• I koronaperioden forskerne har studert (15. februar - 9. april), har det daglig dødd i gjennomsnitt 1,9 personer i Norge av covid-19, 4,4 i Danmark og 8,4 personer i Sverige.

– Tallene for Norge, Sverige og Danmark viser at alle tre land har lav dødelighet sammenlignet med andre land i Europa. Slik det ser ut i dag, har de strenge tiltakene i Norge hatt liten effekt, spesielt om vi sammenligner med Sverige, hevder forsker Mette Kalager. Hun uttaler seg på vegne av forskerteamet.

Oppdatering 12.04: Denne saken var basert på forskernes foreløpige funn. Den ferdige forskningsartikkelen er nå publisert. Her kan du lese mer om forskernes undersøkelse. Forskerne har også skrevet et debattinnlegg.

26. februar ble Norges første smittetilfelle kjent, altså en god stund etter forskerne startet sin undersøkelse. 12. mars kom meldingen om at Norge hadde fått sitt første dødsfall på grunn av koronaviruset.

– Hvorfor har dere valgt å begynne perioden dere har studert 15. februar?

– Det var da smitteratene begynte å bevege seg oppover. Vi kunne valgt noen dager tidligere eller senere, men dette ville ikke gitt andre svar, sier Kalager.

– Men om dere hadde valgt å se kun på perioden med dødsfall, ville ikke kontrasten mellom de skandinaviske landene blitt større og forskjellen fra influensa mindre?

– Det ville vært et godt poeng om vi ikke hadde tatt hensyn til dette for influensatallene. Men det har vi, sier Kalager.

Les også

Er gevinsten av sparte liv stor nok til å forsvare et nedstengt Norge? SSB-forskere har funnet et svar

Hevder tiltak har hatt liten effekt

Forskerne understreker at vi fortsatt kan være i starten av en pandemi, og at mye kan endre seg raskt.

– Det vi ønsker er å bidra til, er en diskusjon om tiltakene som er innført. Vi mener at de tiltakene som har liten effekt, bør avvikles på en kontrollert måte, sier Kalager.

– Men norske myndigheter er jo tydelige på at tiltakene har effekt?

– Ja. Vårt poeng er at effekten er liten. Forskjellen på dødelighet av korona for eksempel mellom Danmark, som har strenge og kostbare tiltak, og Sverige, som har færre, er 3,78 dødsfall pr. 100.000 mennesker. Vi mener det er lite, tatt i betraktning de store konsekvensene av tiltakene, sier hun.

Flere av forskerne er involvert i et stort tarmscreeningprosjekt som pågår i Norge. De viser til at screeningen (masseundersøkelsen) skal gi en nedgang i tarmkreftdød på 15 til 20 pr. 100.000 mennesker, og at det har vært mye diskusjon om det er en stor nok effekt. De anslår utgiftene til tarmkreftscreening til 100–150 millioner kroner i året, mens koronatiltakene som er innført, koster milliarder etter noen få uker.

Les også

Ekspertgruppe: Koronatiltakene koster økonomien 24 milliarder kroner pr. måned

Mener det holder med vanlige smitteverntiltak

Siri Helen Hauge, overlege og spesialist på samfunnsmedisin ved Folkehelseinstituttet, har tidligere uttalt til Aftenposten at det er åpenbart at koronaviruset ville medført alvorlige sykdom hos mange, spesielt eldre, i større grad enn influensasyke uten noen smitteverntiltak. Disse tiltakene, og god behandling, får ned dødeligheten, sa Hauge.

– Er ikke tallene i Skandinavia lave nettopp fordi det er innført tiltak her?

– Vi er enig med Hauge i at vanlige smitteverntiltak som smitteoppsporing, isolasjon av smittede, karantene av mulig smitteførende personer og isolasjon av utsatte grupper, har effekt, sier Mette Kalager.

– Men når vi skal spekulere rundt hvorfor de skandinaviske landene har lavere dødelighet enn andre land i Europa og USA, er det flere faktorer enn smitteverntiltak som spiller inn. Hos oss holder det offentlige helsevesenet høy kvalitet. I New York ser vi nå at det offentlige må bruke tid og krefter på å få private og offentlige sykehus til å samarbeide for å få ett statlig helsesystem. Det har vi i Skandinavia.

Hun peker også på at det er en sterk tradisjon i Skandinavia for restriktiv antibiotikabruk, til forskjell fra Sør-Europa. Gevinsten er mindre antibiotikaresistens.

Flere koronapasienter får antibiotika for eksempel i forbindelse med bruk av respirator. Om de da tilhører en befolkningsgruppe med mindre restriktiv bruk av antibiotika, kan denne behandlingen ha mindre effekt.

– Vi kan ikke gjøre dette lenge

Forskerne lister opp dilemmaene de mener Norge står overfor nå:

• Ingen vet sikkert hvilke av de strengeste tiltakene som er riktige tiltak.
• Kunnskapsgrunnlaget for de strengeste tiltakene er svakt eller ikke til stede i det hele tatt.
• Å evaluere i ettertid tiltakene som er innført med tanke på læring for fremtiden, er svært vanskelig.

– Vi må beholde tiltak som virker godt og avvikle dem som virker dårlig. Vi vet ikke hvilke dette er. Derfor må vi sette i verk tiltak som kan evalueres og brukes i neste pandemi, sier Kalager.

– Vi må lære mens veien blir til. Derfor er det viktig at vi innfører systematisk og gradvis gjenåpning av flere samfunnsfunksjoner. På denne måten kan vi skaffe oss kunnskap om hva som virker i sanntid og for fremtiden, sier hun.

Forskerne tror en slik diskusjon kan opprettholde og styrke samfunnets tillit, støtte og motivasjon under en krise som denne.

Influensaekspert: Tiltakene er ikke for strenge

Rebecca Cox er professor i medisinsk virologi og leder for influensasenteret ved Universitetet i Bergen. Hun er uenig med forskerne som mener tiltakene i Norge er for strenge og innført på feil grunnlag.

– Vi ser at alle land som ikke har innført strenge tiltak, har vært nødt til å gjøre det, sier Cox.

Hun sier land som ikke har hatt strenge regimer fra starten av, som Italia og Spania, opplever at mange blir veldig syke samtidig, mange dør og helsevesenet må prioritere strengt.

Cox viser til Kina, der man også innførte strenge tiltak raskt og fikk kontroll over koronaviruset.

– Vi vet at det ikke bare er gamle med flere sykdommer som blir syke. Også unge som i utgangspunktet er friske, får korona. Vi vil ikke ha et helsevesen som er så overbelastet at de ikke kan behandle disse pasientene.

– Koronaviruset er egentlig ikke mer aggressivt enn en vanlig sesonginfluensa, sier Cox. – Men problemet vårt er at ingen har vært smittet før. Det er ingen immunitet. Jeg pleier å sammenligne det med brannene i Australia som sprer seg uhemmet fordi det er så tørt. Under denne pandemien er vi som tørr ved. Dermed risikerer vi at smitten sprer seg raskt og ukontrollert, sier hun.