De frykter for økonomien, men også de sosiale konsekvensene

Jørgen Heggelund og Erlend Bullvåg. Foto av Heggelund: Sparebank1. Foto av Bullvåg: Christine Karijord

Halvparten av alle bedrifter i Nordland har likviditetsproblemer. Det viser en medlemsundersøkelse NHO har gjort. – Det er bekymringsfullt, sier Jørgen Heggelund i Sparebank1. Erlend Bullvåg, dekan ved Handelshøgskolen, Nord universitet er like bekrymret for hva den sosiale distansen gjør med samfunnet vårt som for konkurser og markedssvikt.

De siste tallene fra NHO viser at situasjonen er dramatisk i omtrent alle bransjer og næringer i hele Norge som en konsekvens av coronaviruset. Jørgen Heggelund, rentemegler i Sparebank1 er bekymret over de siste tallene fra NHO Nordland.

Jørgen Heggelund. Foto: Sparebank1

Likviditetsproblemer i Nord-Norge

- Den siste rapporten fra NHO er bekymringsverdig. Både i Nordland og Troms og Finnmark rapporterer en stor del av bedriftene om likviditetsproblemer, det vil si manglende midler til å betale for regninger som forfaller om kort tid. Et flertall av bedriftene har også gjennomført permitteringer. Samlet ser det verre ut enn i landet for øvrig. Det kan nok tenkes å ha sammenheng med at nordnorsk økonomi er eksportorientert, samt at reiselivsnæringen har blitt viktigere og viktigere i nord, sier Jørgen Heggelund til High North News.

- Eksportører av nord-norske råvarer forholder seg i stor grad til eksogent bestemte priser (fisk, kraftforedlende industri), som betyr at de ikke selv har full kontroll over egen prising. Disse bedriftene merker i større grad den globale nedstengningen, spesielt i Europa som er vårt viktigste eksportmarked.

Et flertall av bedriftene har også gjennomført permitteringer. Samlet ser det verre ut enn i landet for øvrig. Det kan nok tenkes å ha sammenheng med at nordnorsk økonomi er eksportorientert.

Faktaboks

1 av 2 nordlandsbedrifter har gjennomført permitteringer.

9 av 10 bedrifter i reiselivsnæringen har gjennomført permitteringer.

8 av 10 bedrifter som driver med salg og service har gjennomført permitteringer

1 av 2 nordlandsbedrifter har likviditetsproblemer

Kilde: NHO

Vanskelig å spå fremtiden

Hvordan vil dette påvirke Nord-Norge på lang sikt?

 - Det er selvfølgelig veldig vanskelig å anslå. Det avhenger av hvor lenge «koronakrisen» varer og hvordan krisen håndteres, både nasjonalt og internasjonalt. En del offentlige tiltak har blitt suksessivt igangsatt, og det kan godt tenkes det kommer enda flere. I Danmark har de begynt med direkte lønnsstøtte til bedrifter, mens vi her hjemme har gitt lånegarantier til bedrifter. Tilbakemeldingen fra mange er dog at likviditeten på kort sikt fortsatt er et problem, særlig for de som faller utenfor ordningene.

Tre scenarier

Heggelund beskriver tre ulike økonomiske scenarioer for hvordan den kommende tiden kan bli.

- Konsekvensene på lang sikt avhenger av hvorvidt man tror på en V, U eller L-formet gjeninnhenting av den økonomiske aktiviteten. Hvis man ser for seg et diagram med en X og en Y-akse, så vil en V, være en brå nedgang, og en kjapp oppgang. Det er nok mange som krysser fingrene for dette scenariet. Kanskje er det dette vi ser tegn på i Kina nå, med mindre det kommer et stort nytt virusutbrudd. En U vil være en brå nedgang, med en mer langsom gjeninnhentning. Og en L vil jo da si at det går bratt nedover, og der blir man fremover en stund. Det gjenstår å se, sier han.

Realøkonomiske konsekvenser

- På kort sikt kan vi allerede nå si at dette får realøkonomiske konsekvenser i form av økte konkurser og økt arbeidsledighet. Dette er alvorlig nok. Det kan tenkes at det også vil få konsekvenser for andre deler av økonomien, eksempelvis boligmarkedet. Konsekvensene på lang sikt avhenger som nevnt av krisens varighet, og hvordan gjeninnhentingen utarter seg.

- Jeg tror eksempelvis at det også i fremtiden vil være etterspørsel etter nordnorske råvarer og antar at Nord-Norge fortsatt vil være et attraktivt reisemål – med mindre virusutbruddet blir så alvorlig at det permanent endrer folks reisevaner og adferdsmønster. Men igjen, akkurat nå er det veldig vanskelig å si hvordan denne krisen utarter seg på lang sikt, avslutter han med.

Virus og sosial distansering

Erlend Bullvåg, dekan ved Handelshøgskolen, Nord universitet er like bekymret for den sosiale distansen coronaviruset skaper som for markedsvikt og konkurser.

Erlend Bullvåg. Foto: Nord universitet

- Mange har brukt tid på å snakke om hvor vanskelig dette blir for økonomien og det deler jeg. Men jeg er like bekymret for befolkningen og samfunnet, som næringslivet, for disse tingene henger jo sammen. Det er svært krevende for flere bedrifter å fungere nå, og jeg ser med uro på hvordan vi skal makter å være med på å drive samfunnet «hjemmefra» over tid. Nå må barn og unge gå på skole, hjemme – og den sosiale distansen som har oppstått på grunn av viruset utfordrer - og konsekvensene av den - tror jeg er mye verre å håndtere når den kommer i tillegg til markedssvikt og stans i handel, sier Erlend Bullvåg til High North News.

Den sosiale distansen som har oppstått på grunn av viruset utfordrer - og konsekvensene av den - tror jeg er mye verre å håndtere når den kommer i tillegg til markedssvikt og stans i handel

- Om kort tid vil mange bedrifter måtte gi seg. Vi kan da få en situasjon hvor bankene skal bestemme hvordan samfunnet skal se ut. Da står bankene ovenfor like vanskelige valg som det legene har i krisen. De skal bestemme hvilke næringer og bedrifter som skal «leve» og hvilke som skal «dø». En slik situasjon kan godt komme, og da er det viktig at både myndigheter, bedrifter og banker er forberedt og at de har tenkt gjennom prinsippene sine på forhånd. Jeg vil oppfordre bedrifter til snarest mulig å ta grep om egen fremtid, slik at de kan ha en viss påvirkning på utfallet. Det er viktig at de håndterer dette så godt som mulig, samtidig som de ivaretar den sosiale omsorgen for medarbeiderne sine. Jeg håper redningspakkene som kommer nå vil fokusere spesielt på regionene og utkantstrøkene, for der trengs de nå.

- Man må for all del unngå at «alle» i næringslivet trenger hjelp samtidig i en situasjon der vi allerede er presset i vår sosiale handlingsevne. På samme måte som helsemyndighetene sier at vi må flate ut kurven for sykehusinnleggelser nå, må vi også gjøre det samme – gjennom å gi bistand til næringslivet, også i regionen, avslutter han.