Satser alt på fiskeskinn: – Framtidens skinnmateriale kommer fra havet

Michal Meyer Nilssen er vesteråling og mannen bak Norskin, som produserer fiskeskinn av oppdrettslaks og flekksteinbit. Norskin var en av finalistene i den arktiske grunderkonkurransen High North Young Entrepreneur, som ble delt ut under konferansen High North Dialogue nylig.

Nå nådde ikke gründeren helt opp i konkurransen og gikk dermed glipp av pengeprisen på 50 000 kroner. Men det hindrer ikke Salten-væringen i å satse friskt på produktet som han har stor tro på.

– Vi tar det som anses som avfall og utnytter det. Jeg anser det vi gjør som et direkte svar på kravet om bærekraftig produksjon, sier Nilssen.

Michal Dreyer Nilssen er daglig leder i Norskin og har en ukuelig tro på framtiden. (Foto Trine Jonassen)

Bedriften kjøper fiskeskinn fra lokale oppdrett i Salten.

Fikk ideen som student

Siden oppstarten i 2019, er det ansatt flere, blant annet en kvalitetsleder i tillegg til Nilssen selv, som er daglig leder. Nå ser de etter produksjonsmedarbeidere.

– 90 prosent av det vi gjør, er ren produksjon. Vi bearbeider skinnet og produserer på bestilling, samt lager vareprøver som vi viser fram, sier Nilssen.

– Hvordan fikk du denne ideen?

– Da jeg studerte ved Handelshøgskolen ved Nord universitet, skrev jeg en oppgave om internasjonalt entreprenørskap. Jeg intervjuet folk som drev med produksjon av lakseskinn, og fant ut av det ikke fantes en industriell aktør på dette området.

Allsidig bruk

– Hva kan fiskeskinn brukes til?

– Alt mulig. Møbler, interiør og i biler, ramser gründeren opp.

Faktisk finner man lakseskinn i enkelte BMW-modeller, som erstatning for treverk, aluminium eller karbonfiber. Nilssen legger vekt på at Norskin skal være synonymt med norsk kvalitetskinn fra havet, med bunn i norske tradisjoner.

Ingen lang kommersiell tradisjon

Det har ikke imidlertid ikke vært noen lang tradisjon for å utnytte fiskeskinn kommersielt i Norge før under andre verdenskrig. Da ble fiskeskinn, grunnet vareknapphet, tatt i bruk til skotøy og i vesker og kofferter. Skinn fra steinbit ble mest brukt, men torsk, sei, hyse og lange var også vanlig.

For å finne tilbake til de virkelig gamle tradisjonene, må vi helt til 1432 da den italienske sjøfareren Pietro Querini sitt skip sank utenfor Røst i Nordland:

«Husene har bare ett vindu midt på taket, og da det blir veldig kaldt her om vinteren, har de dekket det med skinn fra noen store fisker. Huden har blitt behandlet på en måte som lar lys skinne gjennom den», skrev den skipbrudne italieneren i sin dagbok.

Renessanse

Blant inuitter har fiskeskinn vært mer vanlig til bekledning. Blant annet skulle høvdinger ha fottøy laget av skinn fra kongelaks, i følge Store Norske Leksikon.

På begynnelsen av 2000-tallet fikk dog fiskeskinn sin renessanse da designere lanserte bikinier, miniskjørt og støvletter i fiskeskinn fra oppdrettslaks, kalt «cuir de mer», havlær.

Norsk produksjon av fiskeskinn, har altså stort sett dreid seg om nødvendighet. Men Michal Meyer Nilssen tror at verdens samlede fokus på bærekraft, klima og lokale varer, vil gjøre en forskjell i måten folk velger råvarer på. Nå handler det om å få Norskin ut på det internasjonale markedet.

– Vi er i en kritisk fase nå, hvor vi må jobbe med kommersialisering av merkevaren. Få produktet ut på markedet. Vi har allerede fått to millioner kroner av Innovasjon Norge og skal bruke midlene til å plassere Norskin på kartet, sier Nilssen.

Han legger til at så å si hele produktet kan brukes, også til å lage gelatin til nedbrytbart plastmateriale.

– Målet er en produksjonslinje helt uten avfall, avslutter Nilssen.