Stoltenberg: - Under isen i Arktis har du noen av de farligste våpnene i verden

Bemerkningen kom fra NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i et intervju med Paul Taylor fra tankesmien «Friends of Europe» [Venner av Europa] i forbindelse med rapporten «After the Ice – the Arctic and European Security» [Etter isen – Arktis og europeisk sikkerhet].

Når Stoltenberg i intervjuet blir spurt om nye trusler og utfordringer som vokser frem i regionen, peker han på økt russisk militær utvikling samt kinesisk nærvær i nordområdene.

Kinesisk militær kapasitet

Stoltenberg sier Kinas vekst byr på muligheter. Han påpeker imidlertid også at den også byr på utfordringer, og at NATO trenger å se disse, særlig hva gjelder økt kinesisk militærkapasitet.

Senior Fellow Paul Taylor at Friends of Europe. Taylor is also a contributing editor at Politico, writing the “Europe At Large” column. (Photo: Friends of Europe). 

– Bare det faktum at Kina blir en stadig sterkere sjømakt. I løpet av de siste fem årene har de fått 80 nye skip i marinen, og det tilsvarer hele den britiske marinen. Mange av disse skipene og ubåtene kan operere i Nordområdene. Hvis du legger til at det også er flere kinesiske isbrytere, så er det en betydelig kapasitetsøkning, og det tar selvfølgelig NATO hensyn til når vi planlegger og analyserer.

– De [Kina, red.anm.] utgjør nå verdens nest største økonomi og har også det nest største forsvarsbudsjettet i verden, og dette påvirker også situasjonen i Arktis, sier han.

Når det gjelder Russland, som allerede har et betydelig militært nærvær i Arktis, peker generalsekretæren på utplassering av nye kapasiteter, ubåter, gjenåpning av gamle militærbaser og flere øvelser.

– Vi ser at mange av de nye russiske rakettsystemene er utplassert i nord. Mesteparten av atomubåt-kapasiteten er basert på Kola-halvøya og i Nordområdene.

NATO-nærvær

På spørsmål om hva NATO gjør annerledes som svar på disse utfordringene, sier Stoltenberg at NATO har styrket sin evne til å operere og være tilstede i nordområdene.

Han peker på utviklingen de siste årene og hvordan NATO som et ledd i styrkingen av det kollektive forsvaret har investert i kapasiteter som kan brukes i området.

– Det vi har gjort er å styrke NATOs evne til å operere i Nordområdene med betraktelig mer kapasitet på land, i lufta, på sjøen og under overflata. Alt dette, sammen med flere øvelser og ny kommandostruktur for Nord-Atlanteren, som også omfatter Arktis. Alt dette setter oss i en posisjon hvor vi kan operere, hvor vi kan svare, og hvor vi har økt vårt nærvær, legger han til.

I 2018 fant den store NATO-øvelsen Trident Juncture sted i Norge. NATO har også etablert en ny kommando for Nord-Atlanteren; en felleskommando med base i Norfolk, Virginia. USA og Storbritannia har sendt krigsskip til Barentshavet og land som Norge og Danmark investerer i marine- og luftkapasitet, sier Stoltenberg.

Generalsekretæren sier en av utfordringene for NATO er å finne en balanse mellom det å unngå økt spenning og samtidig være tilstede.

– Jeg har sterk tro på at vi bør fortsette å arbeide hardt for å unngå å eskalere situasjonen mer, unngå å øke spenningsnivået. Derfor må NATO alltid finne en balanse mellom å være fast og være forutsigbar, og samtidig gjøre det på en måte som er defensiv og forholdsmessig, og det er akkurat det vi søker å oppnå gjennom vårt nærvær i Arktis.

– Paradokset i Arktis er at det er tradisjon for samarbeid, for å forsøke å jobbe sammen og redusere spenningen. Men du vet også at under isen i Arktis har du noen av de farligste våpnene i verden, avslutter Stoltenberg.

Rapporten fra Friends of Europe ble lansert tirsdag 8. september.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.