E-tjenesten: Utenlandsk etterretningsaktivitet mot Norge forblir en betydelig trussel

Fra venstre: Sjef Etterretningstjenesten Viseadmiral Nils Andreas Stensønes, Sjef Politiets Sikkerhetstjeneste Hans Sverre Sjøvold og Sjef Nasjonal Sikkerhetsmyndighet Kjetil Nilsen. (Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret). 

Etterretningstjenestens sjef trakk fram russisk og kinesisk etterretningsaktivitet mot norske interesser, samt økt militær aktivitet i nordområdene da E-tjenestens trusselvurdering for 2021 ble presentert. 

Mandag la Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet frem sine åpne trussel- og risikovurderinger. Det er første gang E-tjenesten, PST og NSM presenterer sine respektive trusselvurderinger sammen.

Sjef Etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, trakk fram tre utviklingstrekk i trusselbildet som Norge står overfor i 2021.

 For det første vil trusselen fra etterretnings- og påvirkningsaktivitet vedvare. For det andre øker den militære aktiviteten i nord, og dermed også spenningen. For det tredje er terrortrusselen mot Europa ikke borte, sa Stensønes under pressekonferansen. 

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og Sjef Etterretningstjenesten viseadmiral Nils Andreas Stensønes på pressekonferansen, med FOKUS 2021 rapporten. (Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret). 

Etterretningstrusler

E-tjenesten, NSM og PST la vekt på at spionasje og digital etterretning er noen av de mest alvorlige truslene Norge står overfor.  

 Det siste halvåret har vi fått to påminnelser om alvoret i etterretningstrusselen. Nettverksangrepet som utnyttet programvare fra SolarWinds har rammet myndighetsorganer og private virksomheter over hele verden. Kompromitteringen er omfattende. En annen nettverksopperasjoner rammet stortinget, vår viktigste demokratiske institusjon, sa viseadmiral Stensønes. 

"Utenlandsk etterretnings- og påvirkningsaktivitet forblir en betydelig trussel mot Norge og norske interesser," heter det i E-tjenestens rapport. 

Ifølge E-tjenesten forblir etterretningstrusselen størst fra Russland og Kina:

 Ekspertisen og handlingsrommet til de russiske og kinesiske etterretning- og sikkerhetstjenestene har vokst de siste årene, understreket Stensønes.

– Norsk forsvars- utenriks, og sikkerhetspolitikk, nordområdene, Svalbard, helsesektoren, energisektoren og høyteknologi er alle av stor interesse for utenlandsk etterretning. 

På pressekonferansen sa også Sjef Politiets sikkerhetstjeneste, Hans Sverre Sjøvold, at digital spionasje og nettverksoperasjoner i år vil utgjøre den største delen av russisk og kinesisk etterretningsaktivitet mot Norge.

– De siste årene har etterretningstjenester ved flere anledninger brutt seg inni i de digitale nettverkene til norske myndigheter og private virksomheter, fortsatte han. 

 Det at vi i år skal gjennomføre stortingsvalg gjør digital spionasje og nettverksoperasjoner til en utfordringer. 

Det russiske forsvaret har gått fra å være nesten bare dimensjonert for storskala krig, til å bli et svært fleksibelt maktapparat. 
Viseadmiral Nils Andreas Stensønes, Sjef Etterretningstjenesten

Russisk militærmakt 

 Vi ser at stormaktsrivaliseringen fortsetter med uforminsket styrke. Det merker vi også i våre nærområder. Russland er en dimensjonerende faktor for norsk sikkerhet. Kina utgjør i økende grad en utfordring for norske sikkerhetsinteresser.

Det sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i sin innledning på pressekonferansen. 

Sjef Etterretningstjenesten Stensønes la vekt på økende russisk aktivitet i nord. 

 Det siste tiåret har vi sett langt mer aktivt bruk av russisk militærmakt, fra maritim tilstedeværelse i nordområdene og Norskehavet, til skarpe operasjoner i Ukraina Syria, og Nagorno-Karabakh. Med det har spenningen tiltatt, også i Norges nærområder. Russiske myndigheter øker takten i utbyggingen av militære baser i nord. Det brukes store ressurser på å utvikle nye, avanserte våpensystemer. Den omfattende våpentestingen i nordområdene vil fortsette. Og risikoen for alvorlige ulykker vil vedvare.

Stensønes legger til at noen av de mest avanserte våpensystem er utviklet for å utnytte sårbarhet i vestlig forsvars- og infrastruktur. Han sier Russland er i ferd med å videreutvikle sine anti-satelittvåpen.

 Likeledes utvikler Russland offensive kapasiteter mot undervannsinstallasjoner. Mer enn 97 % av all trafikk over internett går gjennom de undersjøiske kablene. Slike virkemidler vil ha en alvorlig destabiliserende effekt dersom de vil tatt i bruk. 

– Det russiske forsvaret har gått fra å være nesten bare dimensjonert for storskala krig, til å bli et svært fleksibelt maktapparat. Økt militær aktivitet og økt spenning må ses i sammenheng med at rustningskontroll, i likhet med internasjonalt samarbeid generelt, har blitt svekket. Dette selv om USA og Russland nå har blitt enige om å forlenge Ny Start med fem år, sier Stensønes.

Les også

Nøkkelord