Oljesøksmål fra miljøorganisasjoner til retten

Oljebransjen ser lyst på framtiden i Barentshavet, og har tro på at oljeprisene vil stige. De mener aktivitet en og interessen i nord er stor og at ringvirkningene i landsdelen vil bli formidable på sikt.
Bildet viser en rigg fra Lundin som borer i området Neiden, nord for Loppahøgda i Barentshavet. (Foto: Lundin)

Høyesterett har startet behandlingen av klimasøksmålet hvor Greenpeace Norge og Natur og Ungdom har saksøkt staten etter å ha tapt i tingretten og lagmannsretten.

Greenpeace og Natur og ungdom vil ha stanset tildelingen av oljelisenser i Barentshavet. De hevder tildelingene er i strid med Grunnloven og Parisavtalen.

De to miljøorganisasjonene mener at Grunnlovens paragraf 112 ble brutt da nye områder i Barentshavet ble åpnet for olje- og gassvirksomhet i 23. konsesjonsrunde. Miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for fremtidige generasjoner.

Det skriver NTB.

På bakgrunn av dette har Greenpeace og Natur og ungdom saksøkt staten med påstand om at tildeling av utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde må kjennes ugyldig. Staten er ikke enig.

Court case against the Norwegian State. Greenpeace and Young Friends of the Earth Norway will face the Norwegian State before Oslo District Court on November 24, 2017. Leader Ingrid Skjoldvær of YFE Norway works actively to gather witnesses and find good arguments in order to win the case and halt oil drilling in the Arctic. (Photo: YFE Norway)
- Det er nybrottsarbeid at en miljøparagraf blir brukt i retten på denne måten, uttalte Natur og Ungdoms leder Ingrid Skjoldvær til High North News tidligere i høst. (Foto: YFE Norway)
Ingrid Skjoldvær er leder i Natur og ungdom.

– Vi mener staten har brutt med sitt ansvar for framtidige generasjoner ved å åpne opp for massiv oljeutvinning. Skal vi ha en klode å leve på i framtiden, må vi ta klimaendringene på alvor og la oljen bli liggende i bakken, sa Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og ungdom til NTB i oktober.

Staten anfører at tildelingen av tillatelser i 23. konsesjonsrunde er gyldig.

– Vedtaket er resultat av omfattende faglige, administrative og politiske prosesser, som har vært gjennomført i henhold til de krav Grunnloven og annen lovgiving setter, skriver regjeringsadvokat Fredrik Sejersted i tilsvaret.

Saken går i Høyesterett fra 4. til 12. november.

Om søksmålet:

Klimasøksmålet er Norges første klimarettsak. Den omhandler ti nye tillatelser til oljeleting i Barentshavet, som regjeringen tildelte oljeindustrien i juni 2016.

I oktober 2016 saksøkte Greenpeace og Natur og ungdom den norske stat for å tildele nye lisenser for oljeboring i Barentshavet.

Advokatene Cathrine Hambro fra Wahl-Larsen Advokatfirma og Emanuel Feinberg fra advokatfirmaet Glittertind representerer saksøkerne i retten. Regjeringsadvokaten, ved regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, representerer den norske stat.

Første runde av rettssaken gikk for Oslo tingrett i november 2017. Saksøkerne vant ikke gjennom på sin hovedanførsel om at ti nye oljelisenser i Barentshavet bryter mot Grunnlovens miljøparagraf § 112, men dommeren slo fast at miljøparagrafen er en rettighetsbestemmelse, og at klima er omfattet av bestemmelsen.

Miljøorganisasjonene anket deretter videre til Borgarting lagmannsrett og saken ble ført for retten i november 2019.

Miljøorganisasjonene fikk ikke medhold i lagmannsretten om at beslutningen om å dele ut letelisenser gjennom 23.konsesjonsrunde er et brudd med grunnlovens miljøparagraf 112.

Dommen ga likevel organisasjonene en del delseiere, som for eksempel at miljøparagrafen er et rettighetsbestemmelse.

Dommen slo i tillegg fast at Norge også har et ansvar for utslipp fra oljen som blir eksport til utlandet. For en grundigere gjennomgang av dommen kan du lese mer her.

Saken ble anket til Høyesterett og er nå behandlet.

Les også:

Nøkkelord