Avtale skal forhindre uregulert fiske i Polhavet

Avtalen forbyr ikke kommersielt fiske i internasjonal del av Polhavet, men forplikter partene til ikke å tillate egne fiskere å fiske her før internasjonale forvaltningstiltak er på plass. Det innebærer altså at ingen av avtalepartene kan starte fiske i Polhavet på egen hånd, uten samtykke fra de andre partene, skriver NFD. (Foto: Paul Dodd, Norsk Polarinstitutt).

De arktiske kyststatene og aktører som EU og Kina har ratifisert avtale for å hindre uregulert fiske i den internasjonale delen av Polhavet. Avtalen trer i kraft denne uka. 

Kyststatene Canada, Norge, Russland, USA og Danmark/Grønland samt fjernfiskeaktørene EU, Island, Japan, Sør-Korea og til slutt Kina har nå ratifisert Polhavsavtalen.

Avtalen ble underskrevet i 2018 og trer i kraft 25. juni 2021. 

 Jeg er veldig glad for at Polhavsavtalen er en realitet. Det markerer tydelig at avtalepartene tar forvaltningen av de levende marine ressursene som måtte finnes der på alvor, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen i en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).

Fortsatt is

Det meste av Polhavet ligger under kyststatene Canada, Norge, Russland, USA og Grønland/Danmarks jurisdiksjon. Sentralt i Polhavet er det imidlertid et område som er internasjonalt farvann.

Avtalen skal forhindre uregulert fiske i dette internasjonale havområdet på 2,8 millioner km2 – et område som er større enn Middelhavet, skriver NFD. Området er nå dekket av is store deler av året, og det foregår ikke kommersielt fiske der. Ved en reduksjon i isdekket i tiårene fremover, kan fiske bli mulig.

Fiskeriministeren sier avtalen er et "internasjonalt unikt føre var-tiltak ved at den løser et problem før det oppstår". 

Avtaleperioden er 16 år med mulighet for forlengelse. 

Nøkkelord