Søk i innholdsfortegnelse

Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler
Ditt søk ga dessverre ingen treff.

Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler

Dato	FOR-2015-07-03-870
Departement	Helse- og omsorgsdepartementet
Publisert	I 2015 hefte 9
Ikrafttredelse	03.07.2015
Sist endret	FOR-2023-09-25-1499
Endrer	FOR-2002-09-27-1028, FOR-2000-05-26-550, FOR-2008-12-22-1622
Gjelder for	Norge
Hjemmel	LOV-2003-12-19-124-§9, LOV-2003-12-19-124-§16, LOV-2003-12-19-124-§33, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2004-05-05-884
Kunngjort	10.07.2015 kl. 15.10
Rettet	31.01.2023 (punkt M36 i listen over endringsforordninger)
Korttittel	Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler

Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 3. juli 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9, § 16 og § 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54f (forordning (EØF) nr. 315/93), nr. 54zzzz (forordning (EF) nr. 1881/2006 endret ved forordning (EF) nr. 1126/2007, forordning (EF) nr. 565/2008, forordning (EF) nr. 629/2008, forordning (EU) nr. 105/2010, forordning (EU) nr. 165/2010, forordning (EU) nr. 420/2011, forordning (EU) nr. 835/2011, forordning (EU) nr. 1258/2011, forordning (EU) nr. 1259/2011, forordning (EU) nr. 594/2012, forordning (EU) nr. 1058/2012, forordning (EU) nr. 1067/2013, forordning (EU) nr. 212/2014, forordning (EU) nr. 488/2014, forordning (EU) nr. 696/2014, forordning (EU) 2015/1137, forordning (EU) 2016/239, forordning (EU) 2015/1005, forordning (EU) 2015/1006, forordning (EU) 2015/704, forordning (EU) 2015/1933, forordning (EU) 2015/1940, forordning (EU) 2015/1125, forordning (EU) nr. 1327/2014, forordning (EU) 2017/1237, forordning (EU) 2018/290, forordning (EU) 2019/1870, forordning (EU) 2019/1901, forordning (EU) 2020/685, forordning (EU) 2020/1322, forordning (EU) 2020/2040, forordning (EU) 2021/1399, forordning (EU) 2021/1408, forordning (EU) 2020/1255, forordning (EU) 2021/1317, forordning (EU) 2021/2142, forordning (EU) 2022/617, forordning (EU) 2022/1364, forordning (EU) 2022/1370, forordning (EU) 2022/2002, forordning (EU) 2022/2388 og forordning (EU) 2023/465) og kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF).
Endret ved forskrifter 2 mai 2016 nr. 469, 6 juni 2016 nr. 602, 11 juli 2016 nr. 912, 5 des 2016 nr. 1447, 22 des 2016 nr. 1869, 6 feb 2017 nr. 132, 10 juli 2017 nr. 1177, 25 sep 2017 nr. 1525, 9 juli 2018 nr. 1164, 4 mai 2020 nr. 917, 4 mai 2020 nr. 918, 14 des 2020 nr. 2783, 22 mars 2021 nr. 943, 22 mars 2021 nr. 942, 13 des 2021 nr. 3651, 21 mars 2022 nr. 477, 2 mai 2022 nr. 823, 26 sep 2022 nr. 1645, 28 april 2023 nr. 651, 25 sep 2023 nr. 1499.
Rettelser: 15.06.2016 (Pdf av vedlegg til forordning oppdatert), 04.01.2017 (Pdf av vedlegg til forordning oppdatert), 14.02.2017 (Pdf av vedlegg til forordning oppdatert), 22.01.2018 (Pdf av vedlegg til forordning oppdatert), 22.09.2021 (Pdf av vedlegg til forordning oppdatert), 21.09.2022 (Pdf av vedlegg til forordning oppdatert), 31.01.2023 (punkt M36 i listen over endringsforordninger).

Kapitteloversikt:

§ 1.Virkeområde

Forskriften gjelder grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler ved omsetning.

Forskriften gjelder for norsk land- og sjøterritorium, norske luft- og sjøfartøyer og innretninger på norsk kontinentalsokkel.

Ved konflikt mellom forordningens bestemmelser og denne bestemmelsen går alltid forordningens bestemmelser foran.

§ 2.Gjennomføring av forordning (EØF) nr. 315/93

EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54f (forordning (EØF) nr. 315/93) gjelder som norsk forskrift med de generelle tilpasningene som følger av EØS-avtalens protokoll 1 og EØS-avtalen for øvrig.

§ 3.Gjennomføring av forordning (EF) nr. 1881/2006

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzz (forordning (EF) nr. 1881/2006 om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler) som endret ved

1.	forordning (EF) nr. 1126/2007 om fusariumtoksiner i mais

2.	forordning (EF) nr. 565/2008 om dioksiner og PCB i fiskelever

3.	forordning (EF) nr. 629/2008 om rapportering av overskridelser

4.	forordning (EU) nr. 105/2010 om okratoksin A

5.	forordning (EU) nr. 165/2010 om aflatoksiner

6.	forordning (EU) nr. 420/2011 om krabbebein

7.	forordning (EU) nr. 835/2011 om PAH

8.	forordning (EU) nr. 1258/2011 om nitrater

9.	forordning (EU) nr. 1259/2011 om dioksiner og PCB

10.	forordning (EU) nr. 594/2012 om okratoksin A, ikke-dioksinliknende PCB og melamin

11.	forordning (EU) nr. 1058/2012 om aflatoksiner i tørket fiken

12.	forordning (EU) nr. 1067/2013 om dioksiner og PCB i landdyrlever

13.	forordning (EU) nr. 212/2014 om citrinin

14.	forordning (EU) nr. 488/2014 om kadmium

15.	forordning (EU) nr. 696/2014 om erukasyre

16.	forordning (EU) 2015/1137 om okratoksin A i Capsicum spp

17.	forordning (EU) 2016/239 om tropanalkaloider

18.	forordning (EU) 2015/1005 om bly

19.	forordning (EU) 2015/1006 om uorganisk arsen

20.	forordning (EU) 2015/704 om ikke-dioksinlignende PCB i pigghå

21.	forordning (EU) 2015/1933 om PAH i diverse næringsmidler

22.	forordning (EU) 2015/1940 om meldrøyesklerotier

23.	forordning (EU) 2015/1125 om PAH i katsuobushi og røykt østersjøsild

24.	forordning (EU) nr. 1327/2014 om PAH i tradisjonelt røykte produkter

25.	forordning (EU) 2017/1237 om hydrogencyanid i rå aprikoskjerner

26.	forordning (EU) 2018/290 om glysidylfettsyreestere

27.	forordning (EU) 2019/1870 om erukasyre i vegetabilske oljer og fettstoffer

28.	forordning (EU) 2019/1901 om citrinin i visse kosttilskudd

29.	forordning (EU) 2020/685 om perklorat i utvalgte næringsmidler

30.	forordning (EU) 2020/1322 om 3-monoklorpropandiol (3-MCPD) og dens fettsyreestere og glysidylfettsyreestere i utvalgte næringsmidler

31.	forordning (EU) 2020/2040 om pyrrolizidine alkaloider (PA) i visse næringsmidler

32.	forordning (EU) 2021/1399 om meldrøyesklerotier og meldrøyealkaloider i visse næringsmidler

33.	forordning (EU) 2021/1408 om tropane alkaloider i visse næringsmidler

34.	forordning (EU) 2020/1255 om PAH i tradisjonelt røykte produkter

35.	forordning (EU) 2021/1317 om bly i visse næringsmidler

36.	forordning (EU) 2021/2142 om opiumalkaloider

37.	forordning (EU) 2022/671 om kvikksølv i fisk

38.	forordning (EU) 2022/2388 om PFAS i visse næringsmidler

39.	Forordning (EU) 2022/1364 om hydrogencyanider

40.	Forordning (EU) 2022/1370 om okratoksin A

41.	Forordning (EU) 2022/2002 om dioksiner og dioksinlignende PCB

42.	Forordning (EU) 2023/465 om arsen

gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Endret ved forskrifter 2 mai 2016 nr. 469, 6 juni 2016 nr. 602, 11 juli 2016 nr. 912, 5 des 2016 nr. 1447, 6 feb 2017 nr. 132, 10 juli 2017 nr. 1177, 25 sep 2017 nr. 1525, 9 juli 2018 nr. 1164, 4 mai 2020 nr. 917, 4 mai 2020 nr. 918, 14 des 2020 nr. 2783, 22 mars 2021 nr. 943, 22 mars 2021 nr. 942, 13 des 2021 nr. 3651, 21 mars 2022 nr. 477, 2 mai 2022 nr. 823, 26 sep 2022 nr. 1645, 28 april 2023 nr. 651, 25 sep 2023 nr. 1499.

§ 4.Nasjonale grenseverdier for radioaktivt cesium

Det er forbudt å omsette næringsmidler som inneholder radioaktivt cesium i høyere konsentrasjon enn grenseverdiene som er angitt i tabellen.

Næringsmidler		Grenseverdier for summen av cesium-134 og cesium-137 (Bq/kg)
a)	Barnemat	370
b)	Melk og melkeprodukter	370
c)	Kjøtt og kjøttprodukter av tamrein og vilt som er slaktet og omsettes i Norge	3 000
d)	Viltlevende ferskvannsfisk som er fanget og omsettes i Norge	3 000
e)	Øvrige næringsmidler	600

§ 4a.Nasjonale grenseverdier for radioaktive stoffer i drikkevann

Med drikkevann forstås drikkevann som definert i forskrift 22. desember 2016 nr. 1868 om vannforsyning og drikkevann. Drikkevann skal overholde grenseverdiene som er angitt i tabellen.

Parameter	Enhet	Grenseverdi	Merknad
Radon	Bequerel/l (Bq/l)	100
Total indikativ dose	Millisievert/år (mSv/år)	0,10	Omfatter ikke tritium, kalium-40, radon og radons datterprodukter.
Tritium	Bequerel/l (Bq/l)	100

0	Tilføyd ved forskrift 22 des 2016 nr. 1869 (i kraft 1 jan 2017).

§ 5.Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak i samsvar med matloven § 23 til § 26, for alle bestemmelsene i denne forskriften.

§ 6.Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser.

§ 7.Straff

Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften, eller av enkeltvedtak som er gitt med hjemmel i denne forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28.

§ 8.Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft straks.

Samtidig oppheves:

a.	forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler

b.	forskrift 26. mai 2000 nr. 550 om omsetningsforbud for sopp med høyt innhold av radioaktivt cesium.

Samtidig gjøres følgende endringer i forskrift 22. desember 2008 nr. 1622 om særlige regler for gjennomføring av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontrollforskriften): ---

Forordninger

For å gjøre det lett å finne frem til ordlyden i forordningen som blir gjennomført, gjengir vi den i dette avsnittet. Teksten nedenfor er kun til informasjon, og er ikke en del av forskriften.

Forordning (EF) nr. 1881/2006 om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler

Nedenfor gjengis til informasjon den norske oversettelsen av forordning (EF) nr. 1881/2006. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1126/2007, forordning (EF) nr. 565/2008, forordning (EF) nr. 629/2008, forordning (EU) nr. 105/2010, forordning (EU) nr. 165/2010, forordning (EU) nr. 420/2011, forordning (EU) nr. 835/2011, forordning (EU) nr. 1258/2011, forordning (EU) nr. 1259/2011, forordning (EU) nr. 594/2012, forordning (EU) nr. 1058/2012, forordning (EU) nr. 1067/2013, forordning (EU) nr. 212/2014, forordning (EU) nr. 488/2014, forordning (EU) nr. 696/2014, forordning (EU) 2015/1137, forordning (EU) 2016/239, forordning (EU) 2015/1005, forordning (EU) 2015/1006, forordning (EU) 2015/704, forordning (EU) 2015/1933, forordning (EU) 2015/1940, forordning (EU) 2015/1125, forordning (EU) nr. 1327/2014, forordning (EU) 2017/1237, forordning (EU) 2018/290, forordning (EU) 2019/1870, forordning (EU) 2019/1901, forordning (EU) 2020/685, forordning (EU) 2020/1322, forordning (EU) 2020/2040, forordning (EU) 2021/1399, forordning (EU) 2021/1408, forordning (EU) 2020/1255, forordning (EU) 2021/1317, forordning (EU) 2021/2142, forordning (EU) 2022/617, forordning (EU) 2022/1364, forordning (EU) 2022/1370, forordning (EU) 2022/2002, forordning (EU) 2022/2388 og forordning (EU) 2023/465.

Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringene og tilleggene som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzz er innarbeidet nedenfor.

►B Forordning (EF) nr. 1881/2006 om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler

som endret ved

►M1 forordning (EF) nr. 1126/2007 om fusariumtoksiner i mais

►M2 forordning (EF) nr. 565/2008 om dioksiner og PCB i fiskelever

►M3 forordning (EF) nr. 629/2008 om rapportering av overskridelser

►M4 forordning (EU) nr. 105/2010 om okratoksin A

►M5 forordning (EU) nr. 165/2010 om aflatoksiner

►M6 forordning (EU) nr. 420/2011 om krabbebein

►M7 forordning (EU) nr. 835/2011 om PAH

►M8 forordning (EU) nr. 1258/2011 om nitrater

►M9 forordning (EU) nr. 1259/2011 om dioksiner og PCB

►M10 forordning (EU) nr. 594/2012 om okratoksin A, ikke-dioksinliknende PCB og melamin

►M11 forordning (EU) nr. 1058/2012 om aflatoksiner i tørket fiken

►M12 forordning (EU) nr. 1067/2013 om dioksiner og PCB i landdyrlever

►M13 forordning (EU) nr. 212/2014 om citrinin

►M14 forordning (EU) nr. 488/2014 om kadmium

►M15 forordning (EU) nr. 696/2014 om erukasyre

►M16 forordning (EU) 2015/1137 om okratoksin A i Capsicum spp

►M17 forordning (EU) 2016/239 om tropanalkaloider

►M18 forordning (EU) 2015/1005 om bly

►M19 forordning (EU) 2015/1006 om uorganisk arsen

►M20 forordning (EU) 2015/704 om ikke-dioksinlignende PCB i pigghå

►M21 forordning (EU) 2015/1933 om PAH i diverse næringsmidler

►M22 forordning (EU) 2015/1940 om meldrøyesklerotier

►M23 forordning (EU) 2015/1125 om PAH i katsuobushi og røykt østersjøsild

►M24 Kommisjonsforordning (EU) nr. 1327/2014

►M25 Kommisjonsforordning (EU) 2017/1237

►M26 Kommisjonsforordning (EU) 2018/290 om glysidylfettsyreestere

►M27 Kommisjonsforordning (EU) 2019/1870

►M28 Kommisjonsforordning (EU) 2019/1901

►M29 Kommisjonsforordning (EU) 2020/685

►M30 Kommisjonsforordning (EU) 2020/1322 om 3-monoklorpropandiol (3-MCPD) og dens fettsyreestere og glysidylfettsyreestere i utvalgte næringsmidler

►M31 Kommisjonsforordning (EU) 2020/2040 om pyrrolizidine alkaloider (PA) i visse næringsmidler

►M32 Kommisjonsforordning (EU) 2021/1399 om meldrøyesklerotier og meldrøyealkaloider i visse næringsmidler

►M33 Kommisjonsforordning (EU) 2021/1408 om tropane alkaloider i visse næringsmidler

►M34 Kommisjonsforordning (EU) 2020/1255

►M35 Kommisjonsforordning (EU) 2021/1317

►M36 Kommisjonsforordning (EU) 2021/2142 om opiumalkaloider

►M37 Kommisjonsforordning (EU) 2022/617

►M38 Kommisjonsforordning (EU) 2022/2388

►M39 Kommisjonsforordning (EU) 2022/1364 om hydrogencyanider

►M40 Kommisjonsforordning (EU) 2022/1370 om okratoksin A

►M41 Kommisjonsforordning (EU) 2022/2002 om dioksiner og dioksinlignende PCB

►M42 Kommisjonsforordning (EU) 2023/465 om arsen

EØS Tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II, kap. XII, nr. 54zzzz

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1881/2006
av 19. desember 2006
om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

under henvisning til rådsforordning (EØF) nr. 315/93 av 8. februar 1993 om fastsettelse av framgangsmåter i Fellesskapet i forbindelse med forurensende stoffer i næringsmidler,¹ særlig artikkel 2 nr. 3, og

ut fra følgende betraktninger:

Kommisjonsforordning (EF) nr. 466/2001 av 8. mars 2001 om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler² er blitt betydelig endret en rekke ganger. Det er igjen nødvendig å endre grenseverdiene for visse forurensende stoffer for å ta hensyn til nye opplysninger og utviklinger i Codex Alimentarius. Samtidig bør teksten, der dette er hensiktsmessig, presiseres. Forordning (EF) nr. 466/2001 bør derfor erstattes.

2.	For å verne menneskers helse er det viktig at innholdet av forurensende stoffer holdes på et toksikologisk akseptabelt nivå.

3.	I lys av ulikhetene mellom medlemsstatenes lovgivninger og den faren for konkurransevridning som dette kan medføre, er det for visse forurensende stoffer nødvendig med fellesskapstiltak for å sikre et ensartet marked, samtidig som forholdsmessighetsprinsippet overholdes.

Grenseverdiene bør settes på et så lavt nivå som det med rimelighet er mulig å oppnå gjennom god landbruks-, fiskeri- og framstillingspraksis, idet det tas hensyn til risikoen forbundet med konsum av næringsmidler. For forurensende stoffer som anses som genotoksisk kreftframkallende, eller i tilfeller der gjeldende eksponering av befolkningen eller utsatte grupper i befolkningen er i nærheten av, eller overstiger det tolerable inntaket, bør grenseverdiene settes så lavt som mulig (ALARA). Slike tilnærmingsmåter sikrer at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak iverksetter tiltak for å unngå og redusere kontaminering så sant det er mulig, for å verne menneskers helse. Videre bør det med hensyn til helsevernet for spedbarn og småbarn, som er en utsatt gruppe, fastsettes en lav grenseverdi, som kan overholdes ved nøye utvelgelse av de råvarer som brukes til framstilling av næringsmidler for spedbarn og småbarn. Den nøye utvelgelsen av råmaterialer er også egnet for produksjonen av enkelte næringsmidler, som f.eks. kli for direkte konsum.

For at grenseverdiene skal kunne anvendes på tørkede, fortynnede, bearbeidede og sammensatte næringsmidler, der det er mangel på fastsatte grenseverdier i Fellesskapet, bør driftsansvarlige for næringsmiddelforetak fremlegge nærmere opplysninger om konsentrasjons- og fortynningsfaktorer, sammen med de relevante forsøksdata som er lagt til grunn for de foreslåtte faktorene.

6.	For å sikre et effektivt vern av menneskers helse, skal produkter med et innhold av forurensende stoffer som overstiger de fastsatte grenseverdiene, ikke bringes i omsetning, verken som sådan, blandet med andre næringsmidler eller som næringsmiddelingrediens.

Det er allment kjent at sortering eller annen fysisk behandling gjør det mulig å redusere aflatoksininnholdet i forsendelser av jordnøtter, nøtter, tørket frukt og mais. For å redusere innvirkningen på handelen mest mulig bør det tillates et høyere aflatoksininnhold for produkter som ikke er beregnet på direkte konsum, eller på anvendelse som næringsmiddelingrediens. I slike tilfeller bør grenseverdiene for aflatoksin, samtidig som det tas hensyn til virkningene av ovennevnte behandlinger for å redusere aflatoksininnholdet i jordnøtter, nøtter, tørket frukt og mais, fastsettes med en lavere grenseverdi enn grenseverdiene som er fastsatt for de produktene som er beregnet på direkte konsum, eller brukt som næringsmiddelingrediens.

8.	For å muliggjøre en effektiv håndheving av grenseverdiene for visse forurensende stoffer i visse næringsmidler, bør det fastsettes egnede merkingsbestemmelser for disse tilfellene.

På grunn av de klimatiske forholdene i enkelte medlemsstater er det vanskelig å sikre at grenseverdiene for frisk salat og frisk spinat ikke overstiges. Disse medlemsstatene bør i et begrenset tidsrom få tillatelse til å bringe i omsetning frisk salat og frisk spinat som dyrkes på og er beregnet på konsum på medlemsstatenes territorium, med et nitratinnhold som overstiger grenseverdiene. Salat- og spinatprodusenter som er etablert i de medlemsstatene som har gitt ovennevnte tillatelse, bør gradvis endre sine dyrkingsmetoder og gjennomføre retningslinjene for god landbrukspraksis som er anbefalt på nasjonalt plan.

10.

Visse fiskearter med opprinnelse i Baltikum, kan ha et høyt innhold av dioksiner og dioksinlingnende PCB. En betydelig andel av disse fiskeartene fra Baltikum vil overstige grenseverdiene og vil derfor måtte utelates fra kostholdet. Opplysninger tyder på at det kan ha uheldig innvirkning på helsen i Baltikum å utelate fisk fra kosten.

11.

Sverige og Finland har en ordning som sørger for at forbrukerne blir underrettet om kostanbefalinger med sikte på å begrense visse utsatte befolkningsgruppers konsum av fisk fra Baltikum for å unngå eventuelle helserisikoer. Derfor bør Sverige og Finland i en overgangsperiode gis tillatelse til å bringe i omsetning visse fiskearter med opprinnelse i Baltikum som er beregnet på konsum på deres territorium, med et innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB som er høyere enn det som er fastsatt i denne forordning. Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å sikre at fisk og fiskeprodukter som overstiger grenseverdiene, ikke bringes i omsetning i andre medlemsstater. Finland og Sverige skal hvert år underrette Kommisjonen om resultatene fra overvåkingen av innholdet av dioksiner og dioksinlignende PCB i fisk fra Baltikum og rapportere om hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere at mennesker eksponeres for dioksiner og dioksinlignende PCB i fisk fra Baltikum.

12.

For å sikre at grenseverdiene blir håndhevet på en ensartet måte, skal de samme prøvetakings- og ytelseskriteriene benyttes av vedkommende myndigheter i hele Fellesskapet. Det er videre viktig at analyseresultatene rapporteres og tolkes på en ensartet måte. Tiltakene i forbindelse med prøvetaking og analyse fastsatt i denne forordning, sikrer ensartede regler for rapportering og tolkning.

13.

For visse forurensende stoffer bør medlemsstatene og berørte parter overvåke og rapportere om innhold, i tillegg til å rapportere om hvilke framskritt som er gjort med hensyn til anvendelse av forebyggende tiltak, for at Kommisjonen skal kunne vurdere behovet for å endre eksisterende tiltak, eller vedta ytterligere tiltak.

14.	Alle grenseverdier som vedtas på fellesskapsplan, kan bli gjennomgått for å ta hensyn til utviklingen i vitenskapelig og teknisk kunnskap og bedringer i god landbruks-, fiskeri- og framstillingspraksis.

15.	Kli og kim kan bringes i omsetning for direkte konsum og det bør derfor fastsettes en grenseverdi for deoksynivalenol og zearalen i disse produktene.

16.	Codex Alimentarius har nylig fastsatt en grenseverdi for bly i fisk som Fellesskapet godkjente. Gjeldende bestemmelser for bly i fisk bør derfor endres i samsvar med dette.

17.

I europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse³ defineres næringsmidler av animalsk opprinnelse og enkelte av opplysningene om næringsmidler av animalsk opprinnelse bør derfor endres i samsvar med terminologien som brukes i den forordningen.

18.	Det er nødvendig å fastsette at grenseverdiene for forurensende stoffer ikke får anvendelse på næringsmidler som er lovlig brakt i omsetning i Fellesskapet, før den datoen gjeldende grenseverdier trer i kraft.

19.

Grønnsaker er den viktigste kilden til menneskers inntak av nitrat. I sin uttalelse av 22. september 1995⁴ fastslo Vitenskapskomiteen for næringsmidler at det samlede inntaket av nitrat normalt ligger langt under akseptabelt daglig inntak (ADI) på 3,65 mg/kg kroppsvekt. Komiteen anbefalte imidlertid fortsatt innsats for å redusere eksponeringen for nitrat via næringsmidler og vann.

20.	Siden klimatiske forhold har stor innvirkning på nitratinnholdet i visse grønnsaker som salat og spinat, bør det derfor fastsettes ulike grenseverdier for nitrat avhengig av årstiden.

21.

Når det gjelder aflatoksiner, konstaterte Vitenskapskomiteen for næringsmidler i sin uttalelse av 23. september 1994 at aflatoksiner er genotoksisk kreftframkallende stoffer.⁵ På bakgrunn av denne uttalelsen bør det totale aflatoksininnholdet i næringsmidler (summen av aflatoksin B₁, B₂, G₁ og G₂ ) begrenses, i tillegg til aflatoksin B₁ -innholdet alene, der aflatoksin B₁ så avgjort er den giftigste forbindelsen. Når det gjelder aflatoksin M₁ i næringsmidler for spedbarn og småbarn, bør en mulig reduksjon i gjeldende grenseverdi vurderes i lys av utviklingen i analysemetodene.

22.

Når det gjelder okratoksin A (OTA), vedtok Vitenskapskomiteen for næringsmidler en vitenskapelig uttalelse den 17. september 1998.⁶ Det er gjennomført en vurdering av daglig inntak av OTA via kosten blant befolkningen i Fellesskapet⁷ innenfor rammen av rådsdirektiv 93/5/EØF av 25. februar 1993 om medlemsstatenes bistand til Kommisjonen og deres samarbeid ved vitenskapelig behandling av spørsmål i forbindelse med næringsmidler⁸ (SCOOP). På anmodning fra Kommisjonen vedtok den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) 4. april 2006⁹ en oppdatert vitenskapelig uttalelse i forbindelse med okratoksin A i næringsmidler, idet det ble tatt hensyn til nye vitenskapelige opplysninger, samtidig som den fastsatte et tolerabelt ukentlig inntak (TWI) på 120 ng/kg kroppsvekt.

23.

På bakgrunn av disse uttalelsene, bør det fastsettes grenseverdier for korn, kornprodukter, tørkede druer, brent kaffe, vin, druejuice og næringsmidler for spedbarn og småbarn, som alle i vesentlig grad bidrar til den generelle befolkningens eksponering for OTA eller til eksponeringen av utsatte forbrukere, som barn.

24.

Hvor hensiktsmessig det er å fastsette en grenseverdi for OTA i næringsmidler som tørket frukt, med unntak av tørkede druer, kakao og kakaoprodukter, krydder, kjøttprodukter, ubrent kaffe, øl og lakris, og foreta en gjennomgang av eksisterende grenseverdier, særlig når det gjelder OTA i tørkede druer og druejuice, vil bli vurdert i lys av EFSAs siste vitenskapelige uttalelse.

25.	Når det gjelder patulin, godkjente Vitenskapskomiteen for næringsmidler på sitt møte 8. mars 2000 et midlertidig største daglig inntak på 0,4 μg per kg kroppsvekt.¹⁰

26.	I 2001 ble SCOOP-oppgaven «Assessment of the dietary intake of patulin by the population of EU Member States» gjennomført innenfor rammen av direktiv 93/5/EØF.¹¹

27.

På bakgrunn av den vurderingen bør det, idet det tas hensyn til PMTDI, fastsettes grenseverdier for patulin i visse næringsmidler for å beskytte forbrukerne mot uakseptabel forurensning. Disse grenseverdiene skal gjennomgås og om nødvendig reduseres, idet det tas hensyn til den vitenskapelige og tekniske kunnskapsutviklingen og gjennomføringen av kommisjonsrekommandasjon 2003/598/EF av 11. august 2003 om forebygging og reduksjon av patulinforurensning i elpejuice og eplejuiceingredienser i andre drikkevarer.¹²

28.

Vitenskapskomiteen for næringsmidler har vedtatt en rekke uttalelser om Fusarium-toksiner, om deoksynivalenol i desember 1999¹³ der det fastsettes et tolerabelt daglig inntak (TDI) på 1 μg/kg kroppsvekt, zearalen i juni 2000¹⁴ der det fastsettes et midlertidig tolerabelt daglig inntak (TDI) på 0,2 μg/kg kroppsvekt, fumonisiner i oktober 2000¹⁵ (oppdatert i april 2003)¹⁶ der det fastsettes et tolerabelt daglig inntak (TDI) på 2 μg/kg kroppsvekt, nivalenol i oktober 2000¹⁷ der det fastsettes et midlertidig tolerabelt daglig inntak (TDI) på 0,7 μg/kg kroppsvekt, T-2- og HT-2-toksin i mai 2001¹⁸ der det fastsettes et kombinert midlertidig tolerabelt daglig inntak (TDI) på 0,06 μg/kg kroppsvekt og trichothecener som gruppe i februar 2002.¹⁹

29.	SCOOP-oppgaven «Collection of occurrence data on Fusarium toxins in food and assessment of dietary intake by the population of EU Member States» ble gjennomført innenfor rammen av direktiv 93/5/EØF i september 2003.²⁰

30.

På bakgrunn av de vitenskapelige uttalelsene og vurderingen av det daglige inntaket, bør det fastsettes grenseverdier for deoksynivalenol, zearalenon og fumonisiner. Når det gjelder fumonisiner, viser resultatene fra overvåkingen av nyere avlinger at mais og maisprodukter kan være svært forurenset av fumonisiner og det bør derfor iverksettes tiltak for å unngå at mais og maisprodukter med et så uakseptalt forurenset innhold får komme inn i næringskjeden.

31.

Antatt inntak viser at forekomsten av T-2- og HT-2-toksiner kan utgjøre et problem for menneskers helse. Derfor er det nødvendig å utarbeide en pålitelig og følsom metode, samle inn flere opplysninger om forekomster, gjennomføre flere undersøkelser/forske på faktorer knyttet til forekomsten av T-2- og HT-2-toksiner i korn og kornprodukter, særlig havre og havreprodukter, og dette skal gis høyeste prioritet.

32.

Ettersom 3-acetyl deoksynivalenol, 15-acetyl deoksynivalenol og fumonisin B₃ opptrer samtidig, er det ikke nødvendig å vurdere særskilte tiltak for hver av dem, siden tiltak særlig med hensyn til deoksynivalenol og fumonisin B₁ og B₂ også vil beskytte befolkningen mot uakseptabel eksponering fra 3-acetyl deoksynivalenol, 15-acetyl deoksynivalenol og fumonisin B₃. Det samme gjelder for nivalenol som til en viss grad forekommer samtidig med deoksynivalenol. Dessuten vurderes befolkningens eksponering for nivalenol å ligge betydelig under det midlertidig tolerable daglige inntaket (t-TDI). Når det gjelder andre trichothecener som ble vurdert i ovennevnte SCOOP-oppgave, for eksempel 3-acetyldeoksynivalenol, 15-acetyldeoksynivalenol, fusarenon-X, T2-triol, diacetoksyscirpenol, neosolaniol, monoacetoksyscirpenol og verrukol, tyder de begrensede opplysningene som foreligger på at de ikke forekommer i stor grad og generelt bare er funnet i små mengder.

33.

Klimatiske forhold i vekstperioden, særlig under blomstringen, har stor innvirkning på innholdet av Fusarium-toksiner. God landbrukspraksis, der risikofaktorene reduseres til et minimum, kan imidlertid til en viss grad forhindre forurensningen av Fusarium-sopp. Kommisjonsrekommandasjon 2006/583/EF av 17. august 2006 om forebygging og reduksjon av Fusarium-toksiner i korn og kornprodukter²¹ inneholder allmenne prinsipper for forebygging og reduksjon av forurensning med Fusarium-toksiner (zearalenon, fumonisiner og trichothecener) i korn, som skal gjennomføres ved at det utarbeides nasjonale retningslinjer basert på disse prinsippene.

34.

Det bør fastsettes grenseverdier for Fusarium-toksiner i ubearbeidede korn som bringes i omsetning for første bearbeiding. Rense-, sorterings- og tørkemetoder anses ikke som første bearbeiding, ettersom selve kjernen ikke utsettes for fysisk behandling. Fjerning av skallet anses som en første bearbeiding.

35.

Ettersom den mengden av Fusarium-toksiner som fjernes gjennom rensing og bearbeiding kan variere, er det nødvendig å fastsette grenseverdier for kornprodukter som omsettes til sluttbruker og for de viktigste kornbaserte næringsmidlene, for å garantere en lovgivning som sikrer vern av menneskers helse.

36.

Når det gjelder mais, er enda ikke alle faktorer som bidrar til dannelsen av Fusarium-toksiner, særlig zearalenon og fumonisin B₁ og B₂, nøyaktig kjent. Derfor gis de driftsansvarlige for næringsmiddelforetak i kornkjeden en tidsfrist for å undersøke hvordan disse mykotoksinene dannes og kartlegge hvilke forvaltningstiltak som skal vedtas for i størst mulig grad å forhindre deres forekomst. Det foreslås at grenseverdier basert på gjeldende tilgjengelige data får anvendelse fra 2007 dersom det innen den tid ikke er fastsatt særskilte grenseverdier på grunnlag av ny informasjon om forekomst og dannelse.

37.	Tatt i betraktning av at innholdet av Fusarium-toksiner i ris er så lavt, foreslås det ingen grenseverdier for ris eller risprodukter.

38.

Innen 1. juli 2008 bør det vurderes en gjennomgåelse av grenseverdiene for deoksynivalenol, zearalenon, fumonisin B₁ og B₂ og det bør også vurderes om det er hensiktsmessig å fastsette en grenseverdi for T-2- og HT-2-toksiner i korn og kornprodukter, samtidig som det tas hensyn til den vitenskapelige og tekniske kunnskapsutviklingen om disse toksinene i næringsmidler.

39.

Når det gjelder bly, vedtok Vitenskapskomiteen for næringsmidler i sin uttalelse av 19. juni 1992²² den foreløpige grensen for tolerabelt ukentlig inntak (PTWI) på 25 μg/kg kroppsvekt, foreslått av WHO i 1986. Vitenskapskomiteen for næringsmidler fastslo i sin uttalelse at gjennomsnittsinnholdet av bly i næringsmidler ikke umiddelbart gir grunn til bekymring.

40.

I 2004 ble SCOOP-oppgave 3.2.11 «Assessment of the dietary exposure to arsenic, cadmium, lead and mercury of the population of the EU Member States»²³ gjennomført innenfor rammen av direktiv 93/5/EØF. I lys av denne vurderingen og uttalelsen fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler, bør det iverksettes tiltak for å redusere forekomsten av bly i næringsmidler i så stor grad som mulig.

41.

Når det gjelder kadmium, godkjente Vitenskapskomiteen for næringsmidler i sin uttalelse av 2. juni 1995²⁴ et tillatt tolerabelt ukentlig inntak (PTWI) på 7 μg/kg/uke og anbefalte økt innsats for å redusere eksponering for kadmium gjennom kosten, fordi næringsmidler er hovedkilden til menneskers opptak av kadmium. Det ble foretatt en vurdering av eksponering for kadmium gjennom kosten i SCOOP-oppgave 3.2.11. I lys av denne vurderingen og uttalelsen fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler, bør det iverksettes tiltak for å redusere forekomsten av kadmium i næringsmidler i så stor grad som mulig.

42.

Når det gjelder kvikksølv, vedtok den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) en uttalelse 24. februar 2004 i forbindelse med kvikksølv og metylkvikksølv i næringsmidler²⁵ og godkjente den foreløpige grensen for tolerabelt ukentlig inntak på 1,6 μg/kg kroppsvekt. Metylkvikksølv er den kjemiske formen som skaper størst bekymring og kan utgjøre mer enn 90 % av det samlede kvikksølvinnholdet i fisk og sjømat. På bakgrunn av resultatene fra SCOOP-oppgave 3.2.11 konkluderte den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) med at kvikksølvinnholdet i andre næringsmidler enn fisk og sjømat, var mindre problematisk. Kvikksølvformene som forekommer i disse andre næringsmidlene er hovedsakelig ikke metylkvikksølv og anses derfor å utgjøre en mindre risiko.

43.

I tillegg til å fastsette grenseverdier, er målrettet forbrukeropplysning en egnet framgangsmåte når det gjelder å beskytte utsatte befolkningsgrupper mot metylkvikksølv. Derfor er det lagt ut informasjon om metylkvikksølv i fisk og fiskeprodukter på nettsidene til Kommisjonens generaldirektorat for helse og forbrukervern.²⁶ Flere medlemsstater har også offentliggjort informasjonsmateriale om disse spørsmålene som er av betydning for befolkningen.

44.	Når det gjelder uorganisk tinn, konkluderte Vitenskapskomiteen for næringsmidler i sin uttalelse av 12. desember 2001²⁷ med at nivåer av uorganisk tinn på 150 mg/kg i drikker på boks og 250 mg/kg i andre konserverte næringsmidler kan forårsake mageirritasjon hos enkelte personer.

45.

For å verne menneskers helse mot denne akutte helsefaren, er det nødvendig å fastsette grenseverdier for uorganisk tinn i konserverte næringsmidler og drikker på boks. Inntil det foreligger data om spedbarns og småbarns følsomhet for uorganisk tinn i næringsmidler, er det på et føre-var-grunnlag nødvendig å verne helsen til denne utsatte befolkningsgruppen og fastsette lavere grenseverdier.

46.

Når det gjelder 3-monoklor-1,2-propandiol (3-MCPD) vedtok Vitenskapskomiteen for næringsmidler 30. mai 2001 en vitenskapelig uttalelse om 3-MCPD i næringsmidler,²⁸ som er en oppdatering av uttalelsen av 16. desember 1994²⁹ på grunnlag av nye vitenskapelige opplysninger, samtidig som den fastsatte et tolerabelt daglig inntak (TDI) på 2 μg/kg kroppsvekt for 3-MCPD.

47.

SCOOP-oppgaven «Collection and collation of data on levels of 3-MCPD and related substances in foodstuffs» ble gjennomført innenfor rammen av direktiv 93/5/EØF og sluttført i juni 2004.³⁰ Inntaket av 3-MCPD via kosten skjer først og fremst gjennom soyasaus og produkter framstilt av soyasaus. I enkelte stater har også andre næringsmidler som spises i store mengder, som brød og nudler, vist seg å være vesentlige kilder til dette inntaket, først og fremst som følge av høyt forbruk og ikke av høyt innhold av 3-MCPD i disse næringsmidlene.

48.

På bakgrunn av dette bør det fastsettes grenseverdier for 3-MCPD i hydrolysert vegetabilsk protein (HVP) og soyasaus idet det tas hensyn til risikoen forbundet med konsum av disse næringsmidlene. Medlemsstatene oppfordres til å undersøke om andre næringsmidler inneholder 3-MCPD for at det skal kunne avgjøres om det er nødvendig å fastsette grenseverdier for ytterligere næringsmidler.

49.

Når det gjelder dioksiner og PCB, vedtok Vitenskapskomiteen for næringsmidler 30. mai 2001 en uttalelse om dioksiner og dioksinlignende PCB i næringsmidler,³¹ som er en oppdatering av uttalelsen av 22. november 2000³² om fastsettelse av et tolerabelt ukentlig inntak på 14 pg WHO-TEQ/kg kroppsvekt for dioksiner og dioksinlignende PCB.

50.

Dioksiner som det vises til i denne forordning, omfatter en gruppe av 75 polyklorerte dibenzo-p-dioksiner (PCDD) og 135 polyklorerte dibenzofuraner (PCDF), hvorav 17 er toksiske. Polyklorerte bifenyler (PCB) er en gruppe av 209 ulike forbindelser som kan deles inn i to grupper etter toksikologiske egenskaper: 12 forbindelser har toksikologiske egenskaper som ligner dioksiner, og kalles derfor ofte «dioksinlignende PCB». Øvrige PCB-forbindelser har ikke dioksinlignende toksisitet, men en annen toksikologisk profil.

51.

Hver forbindelse av dioksiner eller dioksinlignende PCB har ulik toksisitet. For å kunne angi disse forskjellige forbindelsenes toksisitet, er begrepet «toksisitetsekvivalensfaktor» (TEF) blitt innført for å lette risikovurderingen og den forskriftsmessige kontrollen. Dette betyr at analyseresultatene for alle de individuelle dioksinforbindelsene og dioksinlignende PCB-forbindelsene uttrykkes i én enkelt målbar enhet: «TCDD-ekvivalentmengde» (TEQ).

52.

Eksponeringsoverslag som tar hensyn til SCOOP-oppgaven «Assessment of dietary intake of dioxins and related PCBs by the population of EU Member States» og som ble sluttført i juni 2000³³ tyder på at en betydelig del av befolkningen i Fellesskapet har et inntak gjennom kostholdet som overstiger det tolerable ukentlige inntaket.

53.

Fra et toksikologisk synspunkt bør alle grenseverdier gjelde for både dioksiner og dioksinlignende PCB, men i 2001 ble det på fellesskapsplan fastsatt grenseverdier bare for dioksiner og ikke for dioksinlignende PCB, fordi det på det aktuelle tidspunktet forelå svært begrensede opplysninger om forekomsten av dioksinlignende PCB. Siden 2001 er det imidlertid fremkommet flere opplysninger om forekomster av dioksinlignende PCB, derfor ble det i 2006 fastsatt grenseverdier for summen av dioksiner og dioksinlignende PCB, siden dette er den best egnede framgangsmåten, sett fra et toksikologisk synspunkt. For å sikre en smidig overgang bør nåværende grenseverdier for dioksiner fortsatt gjelde i en overgangsperiode samtidig med grenseverdiene for summen av dioksiner og dioksinlignende PCB. Næringsmidler skal i denne overgangsperioden overholde grenseverdiene for dioksiner og grenseverdiene for summen av dioksiner og dioksinlignende PCB. Senest 31. desember 2008 vil det bli tatt stilling til om den spesifikke grenseverdien for dioksiner skal oppheves.

54.

For å fremme en forebyggende metode med sikte på å redusere forekomsten av dioksiner og dioksinlignende PCB i næringsmidler og fôrvarer, er det fastsatt tiltaksgrenser ved kommisjonsrekommandasjon 2006/88/EF av 6. februar 2006 om reduksjon av forekomsten av dioksiner, furaner og PCB i fôrvarer og næringsmidler.³⁴ Disse tiltaksgrensene er et verktøy som gjør det mulig for vedkommende myndigheter og driftsansvarlige å bestemme om det er relevant å identifisere en forurensningskilde, og å treffe tiltak for å redusere eller fjerne den. I og med at dioksiner og dioksinlignende PCB har forskjellige kilder, bør det fastsettes egne tiltaksgrenser både for dioksiner og for dioksinlignende PCB. Denne forebyggende metoden for aktivt å redusere forekomsten av dioksiner og dioksinlignende PCB i fôrvarer og næringsmidler, og gjeldende grenseverdier bør derfor gjennomgås på nytt innen et angitt tidsrom med sikte på å fastsette lavere grenseverdier. Grenseverdiene for dioksiner og dioksinlignende PCB skal derfor gjennomgås senest 31. desember 2008 med tanke på å redusere dem betydelig.

55.

De driftsansvarlige skal bestrebe seg på å utbygge sin kapasitet slik at de kan fjerne dioksiner og dioksinlignende PCB fra fiskeolje. Den betydelig lavere grenseverdien som skal fastsettes innen 31. desember 2008, skal fastsettes på grunnlag av de tekniske mulighetene som gir den mest effektive dekontamineringsmetoden.

56.

Med hensyn til fastsettelse av grenseverdier for andre næringsmidler innen 31. desember 2008, skal det rettes særlig oppmerksomhet mot behovet for å fastsette lavere grenseverdier for dioksiner og dioksinlignende PCB i næringsmidler beregnet på spedbarn og småbarn i lys av opplysningene som fremkom fra 2005-, 2006- og 2007- programmene for overvåking av dioksiner og dioksinlignende PCB i næringsmidler beregnet på spedbarn og småbarn.

57.

Når det gjelder PAH, konkluderte Vitenskapskomiteen for næringsmidler i sin uttalelse av 4. desember 2002³⁵ med at en rekke polysyklisk aromatiske hydrokarboner er genotoksisk kreftframkallende stoffer. Den felles FAO-WHO-ekspertgruppen for tilsetningsstoffer i næringsmidler (JECFA) gjennomførte i 2005 en risikovurdering av PAH og antatte eksponeringsmarginer for PAH som grunnlag for å gi råd om forbindelser som både er genotoksiske og kreftfremkallende.³⁶

58.

Ifølge Vitenskapskomiteen for næringsmidler kan benzo(a)pyren, herunder også benz(a)antracen, benzo(b)fluoranten, benzo(j)fluoranten, benzo(k)fluoranten, benzo(g,h,i)perylen, pyren, syklopenta(c,d)pyren, dibenz[a,h]antracen, dibenzo(a,e)pyren, dibenzo(a,h)pyren, dibenzo(a,i)pyren, dibenzo(a,l)pyren, indeno(1,2,3-cd)pyren og 5-metylpyren, benyttes som markør for forekomst og virkning av kreftframkallende polysyklisk aromatisk hydrokarbon i næringsmidler. Det vil være nødvendig med ytterligere analyser av de relative mengdene av disse polysyklisk aromatiske hydrokarbonene i næringsmidler for å kunne fastslå i en framtidig vurdering om benzo(a)pyren fortsatt er en egnet markør. I tillegg bør benzo(c)fluoren analyseres, i samsvar med en anbefaling fra JECFA.

59.

Polysyklisk aromatisk hydrokarbon kan forurense næringsmidler i forbindelse med oppvarmings- og tørkingsprosesser dersom forbrenningsprodukter kommer i direkte kontakt med næringsmidlene. I tillegg kan miljøforurensning føre til forurensning med Polysyklisk aromatisk hydrokarbon, særlig i fisk og fiskeprodukter.

60.

Innenfor rammen av direktiv 93/5/EØF ble det som en særskilt SCOOP-oppgave samlet inn data om forekomsten av PAH i næringsmidler i 2004.³⁷ Det ble funnet høye verdier i tørket frukt, olivenolje av pressrester, røkt fisk, druekjerneolje, røkte kjøttprodukter, ferske bløtdyr, krydder/sauser og smaksingredienser.

61.

For å verne menneskers helse er det nødvendig med grenseverdier for benzo(a)pyren i visse næringsmidler som inneholder fett og oljer, og i næringsmidler hvor røykings- og tørkingsprosesser kan føre til høye forurensningsverdier. Det er også nødvendig med grenseverdier i næringsmidler, særlig fisk og fiskerivarer, hvor miljøforurensning kan føre til høye forurensningsverdier, som f.eks. skyldes oljesøl fra skip.

62.

I noen næringsmidler, som f.eks. tørket frukt og kosttilskudd, er det funnet benzo(a)pyren, men tilgjengelige data er uklare med hensyn til hvilke verdier som med rimelighet kan forventes oppnådd. Det er nødvendig med ytterligere undersøkelser for å bringe klarhet i hvilke verdier som med rimelighet kan forventes oppnådd i disse næringsmidlene. I mellomtiden bør grenseverdier for benzo(a)pyren i relevante bestanddeler, som f.eks. oljer og fett brukt i kosttilskudd, benyttes.

63.

Grenseverdiene for polysyklisk aromatisk hydrokarbon (PAH) og behovet for å fastsette en grenseverdi for PAH i kakaosmør skal revideres innen 1. april 2007, samtidig som det tas hensyn til den vitenskapelige og tekniske kunnskapsutviklingen om forekomsten av benzo(a)pyren og andre kreftframkallende polysyklisk aromatiske hydrokarboner i næringsmidler.

64.	Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen –

1	EFT L 37 av 13.2.1993, s. 1. Forordningen endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1).
2	EFT L 77 av 16.3.2001, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 199/2006 (EFT L 32 av 4.2.2006, s. 32).
3	EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55, rettet ved EUT L 226 av 25.6.2004, s. 22. Forordningen endret ved rådsforordning (EF) nr. 1662/2006 (EUT L 320 av 18.11.2006, s. 1).
4	Rapporter fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler, 38. serie, uttalelse fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler om nitrat, s. 1, www.ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/reports/scf_reports_38.pdf
5	Rapporter fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler, 35. serie, uttalelse fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler om aflatoksiner, okratoksin A og patulin, s. 45, www.ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/reports/scf_reports_35.pdf
6	Uttalelse fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler om okratoksin A (uttalelse av 17. september 1998) www.ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/out14_en.html.
7	Rapporter om vitenskapelige samarbeidsoppgaver, oppgave 3.2.7 «Assessment of dietary intake of Ochratoxin A by the population of EU Member States». www.ec.europa.eu/food/food/chemicalsafety/contaminants/task_3-2 -7_en.pdf.
8	EFT L 52 av 4.3.1993, s. 18.
9	Uttalelse fra Vitenskapsgruppen for forurensende stoffer i næringsmiddelkjeden i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), på anmodning fra Kommisjonen, om okratoksin A i næringsmidler. www.efsa.europa.eu/etc/medialib/efsa/science/contam/contam_opinions/1521.Par.0001.File.dat/contam_op_ej365_ochratoxin_a_food_en.pdf
10	Protokoll fra det 120. møtet i Vitenskapskomiteen for næringsmidler som ble holdt 8. og 9. mars i Brussel, protokoll om patulin. www.ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/out55_en.pdf.
11	Rapporter om vitenskapelige samarbeidsoppgaver, oppgave 3.2.8, «Assessment of dietary intake of Patulin by the population of EU Member States». www.ec.europa.eu/food/food/chemicalsafety/contaminants/3.2.8_en.pdf.
12	EFT L 203 av 12.8.2003, s. 34.
13	Uttalelse fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler om Fusarium-toksiner, del 1: Deoksynivalenol (DON), (uttalelse av 2. desember 1999) www.ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/out44_en.pdf.
14	Uttalelse fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler om Fusarium-toksiner, del 2: Zearalenon (ZEA), (uttalelse av 22. juni 2000) www.ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/out65_en.pdf.
15	Uttalelse fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler om Fusarium-toksiner, del 3: Fumonisin B₁ (FB₁ ) (uttalelse av 17. oktober 2000) www.ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/out73_en.pdf.
16	Oppdatert uttalelse fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler om Fumonisin B₁, B₂ og B₃ (uttalelse av 4. april 2003) www.ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/out185_en.pdf.
17	Uttalelse fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler om Fusarium-toksiner, del 4: Nivalenol (uttalelse av 19. oktober 2000) www.ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/out74_en.pdf.
18	Uttalelse fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler om Fusarium-toksiner, del 5: T-2-toksin og HT-2-toksin (vedtatt 30. mai 2001) www.ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/out88_en.pdf.
19	Uttalelse fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler om Fusarium-toksiner, del 6: Gruppeevaluering av T-2-toksin, HT-2-toksin, nivalenol og deoksynivalenol. (vedtatt 26. februar 2002) www.ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/out123_en.pdf.
20	Rapporter om vitenskapelige samarbeidsoppgaver, oppgave 3.2.10 «Collection of occurrence data of Fusarium toxins in food and assessment of dietary intake by the population of EU Member States». www.ec.europa.eu/food/fs/scoop/task3210.pdf.
21	EFT L 234 av 29.8.2006, s. 35.
22	Rapporter fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler, 32. serie, uttalelse fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler om «The potential risk to health presented by lead in food and drink», s. 7, www.ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/reports/scf_reports_32.pdf
23	Rapporter om vitenskapelige samarbeidsoppgaver, oppgave 3.2.11 «Assessment of dietary exposure to arsenic, cadmium, lead and mercury of the population of the EU Member States». www.ec.europa.eu/food/food/chemicalsafety/contaminants/scoop_3-2-11_heavy_metals_report_en.pdf.
24	Rapporter fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler, 36. serie, uttalelse fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler om kadmium, s. 67, www.ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/reports/scf_reports_36.pdf
25	Uttalelse fra Vitenskapsgruppen for forurensende stoffer i næringsmiddelkjeden i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), på anmodning fra Kommisjonen, om kvikksølv og metylkvikksølv i næringsmidler (vedtatt 24. februar 2004) www.efsa.eu.int/science/contam/contam_opinions/259/opinion_contam_01_en1.pdf.
26	www.ec.europa.eu/food/food/chemicalsafety/contaminants/information_note_mercury-fish_12-05-04.pdf.
27	Uttalelse fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler om akutte risikoer ved bruk av tinn i konserverte næringsmidler (vedtatt 12. desember 2001) www.ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/out110_en.pdf.
28	Uttalelse fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler om 3-monoklor-1,2-propandiol (3-MCPD) som oppdaterer uttalelsen fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler fra 1994 (vedtatt 30. mai 2001) http://ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/out91_en.pdf.
29	Rapporter fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler, 36. serie, uttalelse fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler om 3-monoklor-1,2-propandiol (3-MCPD), s. 31, www.ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/reports/scf_reports_36.pdf
30	Rapporter om vitenskapelige samarbeidsoppgaver, oppgave 3.2.9 «Collection and collation of data on levels of 3-monochloropropanediol (3-MCPD) and related substances in foodstuffs». http://ec.europa.eu/food/food/chemicalsafety/contaminants/scoop_3-2-9_final_report_chloropropanols_en.pdf.
31	Uttalelse fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler om risikovurderinger ved dioksiner og dioksinlignende PCB i næringsmidler. Oppdatering på grunnlag av nye vitenskapelige opplysninger som er blitt tilgjengelige etter at komiteen vedtok sin uttalelse 22. november 2000 (vedtatt 30. mai 2001) www.ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/out90_en.pdf.
32	Uttalelse fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler om risikoer ved dioksiner og dioksinlignende PCB i næringsmidler (vedtatt 22. november 2000) www.ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/out78_en.pdf.
33	Rapporter om vitenskapelige samarbeidsoppgaver, oppgave 3.2.5 «Assessment of dietary intake of dioxins and related PCBs by the population of EU Member States». www.ec.europa.eu/dgs/health_consumer/library/pub/pub08_en.pdf
34	EFT L 42 av 14.2.2006, s. 26.
35	Uttalelse fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler om risikoer for menneskers helse med hensyn til polysyklisk aromatiske hydrokarboner i næringsmidler (uttalelse av 4. desember 2002) www.ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/out153_en.pdf.
36	Evaluering av visse forurensende stoffer i næringsmidler – Rapport fra den felles FAO-WHO-ekspertgruppen for tilsetningsstoffer i næringsmidler), 64. møte, Roma, 8. til 17. februar 2005, s. 1 og s. 61. WHO Technical Report Series, No. 930, 2006 – whqlibdoc.who.int/trs/WHO_TRS_930_eng.pdf.
37	Rapporter om vitenskapelige samarbeidsoppgaver, oppgave 3.2.12 «Collection of occurrence data on polycyclic aromatic hydrocarbons in food». www.ec.europa.eu/food/food/chemicalsafety/contaminants/scoop_3-2-12_final_report_pah_en.pdf.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1 Alminnelige regler

1. Næringsmidlene oppført i vedlegget skal ikke bringes i omsetning dersom de inneholder et forurensende stoff oppført i vedlegget, i en konsentrasjon som overstiger grenseverdiene i vedlegget.

2. De grenseverdiene som er fastsatt i vedlegget, gjelder for den spiselige delen av det aktuelle næringsmiddelet, med mindre annet er angitt i vedlegget.

«Når det gjelder grenseverdien for dioksiner og dioksinlignende PCB i marin olje, kan Island og Norge beholde en grenseverdi for summen av dioksiner, furaner og dioksinlignende PCB (WHO-PCDD/F-PCB-TEQ) på 4 pg/g fett.»

Artikkel 2 Tørkede, fortynnede, bearbeidede og sammensatte næringsmidler

1. Ved anvendelse av grenseverdiene oppført i vedlegget for næringsmidler som er tørket, fortynnet, bearbeidet eller sammensatt av mer enn én ingrediens, skal det tas hensyn til følgende:

a.	endringer i konsentrasjonen av det forurensende stoffet på grunn av tørking eller fortynning,

b.	endringer i konsentrasjonen av det forurensende stoffet på grunn av bearbeiding,

c.	de forholdsmessige andelene av ingredienser i produktet og

d.	analysens mengdebestemmelse.

2. Når vedkommende myndighet gjennomfører en offentlig kontroll, skal den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket framlegge nærmere opplysninger om og begrunne konsentrasjons- og fortynningsfaktorene for gjeldende tørke-, fortynnings-, bearbeidings- og/eller blandingsprosesser for gjeldende tørkede, fortynnede, bearbeidede og/eller sammensatte næringsmidler.

Dersom den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket ikke framlegger nødvendige opplysninger om konsentrasjons- eller fortynningsfaktorene, eller dersom vedkommende myndighet på bakgrunn av den gitte begrunnelsen anser den faktoren som uhensiktsmessig, skal myndigheten selv definere faktoren, på grunnlag av tilgjengelige opplysninger og med tanke på å oppnå høyest mulig vern av menneskers helse.

3. Nr. 1 og 2 får anvendelse dersom det ikke er fastsatt særskilte grenseverdier for disse tørkede, fortynnede, bearbeidede eller sammensatte produktene.

4. Dersom fellesskapslovgivningen ikke omfatter særskilte grenseverdier for næringsmidler til spedbarn og småbarn, kan medlemsstatene fastsette strengere grenseverdier.

Artikkel 3 Forbud mot bruk, blanding og detoksifisering

1. Næringsmidler som ikke overholder grenseverdiene fastsatt i vedlegget, skal ikke brukes som næringsmiddelingredienser.

2. Næringsmidler som overholder grenseverdiene fastsatt i vedlegget, skal ikke blandes med næringsmidler som ikke overholder disse grenseverdiene.

3. Næringsmidler som skal sorteres eller utsettes for annen form for fysisk behandling for å redusere forurensningsinnholdet, skal ikke blandes med næringsmidler beregnet på direkte konsum, eller beregnet brukt som næringsmiddelingrediens.

4. Næringsmidler som inneholder forurensende stoffer som er oppført i avsnitt 2 i vedlegget (Mykotoksiner), skal ikke bevisst dekontamineres ved kjemiske behandlinger.

►M5

Artikkel 4 Særlige bestemmelser om jordnøtter, andre oljeholdige frø, nøtter, tørket frukt, ris og mais

Jordnøtter, andre oljeholdige frø, nøtter, tørket frukt, ris og mais som ikke overholder de relevante grenseverdiene for aflatoksiner fastsatt i nr. 2.1.5, 2.1.6, 2.1.7, 2.1.8, 2.1.10 og 2.1.11 i vedlegget, kan markedsføres dersom disse næringsmidlene:

a.	ikke er beregnet på direkte konsum eller på bruk som næringsmiddelingrediens,

b.	overholder de relevante grenseverdiene fastsatt i nr. 2.1.1, 2.1.2, 2.1.3, 2.1.4, 2.1.9 og 2.1.12 i vedlegget,

c.	gjennomgår en behandling som omfatter sortering eller andre former for fysisk behandling, og som etter denne behandlingen ikke overskrider grenseverdiene fastsatt i nr. 2.1.5, 2.1.6, 2.1.7, 2.1.8, 2.1.10 og 2.1.11 i vedlegget, og denne behandlingen ikke fører til andre skadelige restmengder,

er merket slik at bruksområdet framgår klart, og er påført angivelsen «produktet må sorteres eller gjennomgå andre former for fysisk behandling for å redusere innholdet av aflatoksiner før det konsumeres eller brukes som næringsmiddelingrediens». Angivelsen skal være påført etiketten på hver enkelt sekk, eske osv. samt det originale følgedokumentet. Identifikasjonskoden for partiet/sendingen skal være påført hver enkelt sekk, eske osv. i sendingen samt det originale følgedokumentet, på en slik måte at den ikke kan slettes.

Artikkel 5 Særlige bestemmelser for jordnøtter, andre oljeholdige frø, produkter framstilt av disse og korn

En tydelig angivelse av tilsiktet bruk skal være påført etiketten på hver enkelt sekk, eske osv. samt det originale følgedokumentet. Dette følgedokumentet må klart kunne settes i forbindelse med sendingen ved at det angir identifikasjonskoden for sendingen, som er påført hver enkelt sekk, eske osv. i sendingen. Dessuten må forretningsvirksomheten til mottakeren av sendingen, som er angitt i følgedokumentet, være forenlig med tilsiktet bruk.

Dersom det ikke er tydelig angitt at tilsiktet bruk ikke er konsum, får grenseverdiene fastsatt i nr. 2.1.5 og 2.1.11 i vedlegget anvendelse på alle jordnøtter, andre oljeholdige frø og produkter framstilt av disse og korn som markedsføres.

Når det gjelder unntaket for jordnøtter og andre oljeholdige frø som skal knuses, og anvendelsen av grenseverdiene fastsatt i nr. 2.1.1 i vedlegget, får unntaket bare anvendelse på sendinger som er tydelig merket med bruksområde og angivelsen «produktet skal knuses med sikte på framstilling av raffinert vegetabilsk olje». Angivelsen skal være påført etiketten på hver enkelt sekk, eske osv. samt det/de originale følgedokument. Endelig bestemmelsessted skal være et knuseanlegg.

◄M5

Artikkel 6 Særlige bestemmelser for salat

Med mindre salat som dyrkes på overdekket område (salat dyrket i veksthus) merkes som dette, får grenseverdiene for salat dyrket på friland, som fastsatt i vedlegget, anvendelse.

►M8

Artikkel 7 Unntak

►M7

1. ---

2. ---

3. ---

◄M7

►M8

4. Som unntak fra artikkel 1 kan Finland, Sverige og Latvia tillate at villaks (Salmo salar) og produkter av denne med opprinnelse i Baltikum som er beregnet på konsum på deres territorium, og som har et innhold av dioksiner og/eller dioksinlignende PCB-er og/eller ikke-dioksinlignende PCB-er som overstiger grenseverdiene i nr. 5.3 i vedlegget, bringes i omsetning, forutsatt at det finnes en ordning som sikrer at forbrukerne opplyses fullt ut om kostanbefalinger som skal begrense bestemte sårbare befolkningsgruppers konsum av villaks fra Baltikum og produkter av denne for å unngå eventuelle helserisikoer.

Finland, Sverige og Latvia skal fortsette å treffe de tiltakene som er nødvendige for å sikre at villaks og produkter av denne som ikke er i samsvar med nr. 5.3 i vedlegget, ikke bringes i omsetning i andre medlemsstater.

Finland, Sverige og Latvia skal hvert år rapportere til Kommisjonen om de tiltakene de har truffet for effektivt å opplyse de bestemte sårbare befolkningsgruppene om kostanbefalingene og sikre at villaks og produkter av denne som ikke overholder grenseverdiene, ikke bringes i omsetning i medlemsstatene. De skal dessuten framlegge dokumentasjon på at disse tiltakene er effektive.

5. Som unntak fra artikkel 1 kan Finland og Sverige tillate at villsild som er større enn 17 cm (Clupea harengus), vill røye (Salvelinus spp.), vill elveniøye (Lampetra fluviatilis) og villørret (Salmo trutta) og produkter av disse med opprinnelse i Baltikum som er beregnet på konsum på deres territorium, og som har et innhold av dioksiner og/eller dioksinlignende PCB-er og/eller ikke-dioksinlignende PCB-er som overstiger grenseverdiene i nr. 5.3 i vedlegget, bringes i omsetning, forutsatt at det finnes en ordning som sikrer at forbrukerne opplyses fullt ut om kostanbefalinger som skal begrense bestemte sårbare befolkningsgruppers konsum av villsild som er større enn 17 cm, vill røye, vill elveniøye og villørret fra Baltikum og produkter av disse for å unngå eventuelle helserisikoer.

Finland og Sverige skal fortsette å treffe de tiltakene som er nødvendige for å sikre at villsild som er større enn 17 cm, vill røye, vill elveniøye, villørret og produkter av disse som ikke er i samsvar med nr. 5.3 i vedlegget, ikke bringes i omsetning i andre medlemsstater.

Finland og Sverige skal hvert år rapportere til Kommisjonen om de tiltakene de har truffet for effektivt å opplyse de bestemte sårbare befolkningsgruppene om kostanbefalingene og sikre at fisk og fiskeprodukter som ikke overholder grenseverdiene, ikke bringes i omsetning i medlemsstatene. De skal dessuten framlegge dokumentasjon på at disse tiltakene er effektive.

◄M8

►M34

6. Som unntak fra artikkel 1 kan følgende medlemsstater tillate at følgende typer tradisjonelt røykt kjøtt og tradisjonelt røykte kjøttprodukter, røykt og beregnet for konsum på deres territorium, med innhold av PAH som overstiger grenseverdiene fastsatt i nr. 6.1.4 i vedlegget, bringes i omsetning på deres territorium, forutsatt at produktene overholder de øvre grenseverdiene som fikk anvendelse før 1. september 2014, dvs. 5,0 μg/kg for benzo(a)pyren og 30,0 μg/kg for summen av benzo(a)pyren, benz(a)antracen, benzo(b)fluoranten og krysen:

–	Irland, Kroatia, Kypros, Spania, Polen og Portugal: tradisjonelt røykt kjøtt og tradisjonelt røykte kjøttprodukter.

–	Latvia: tradisjonelt røykt svinekjøtt, varmrøykt kyllingkjøtt, varmrøykte pølser og varmrøykt viltkjøtt.

–	Slovakia: saltet tradisjonelt røykt kjøtt, tradisjonelt røykt bacon, tradisjonelt røykt pølse (klobása), der «tradisjonelt røykt» innebærer at røyken frambringes ved brenning av tre (ved, sagspon, treflis) i et røykehus.

–	Finland: tradisjonelt varmrøykt kjøtt og varmrøykte kjøttprodukter.

–	Sverige: kjøtt og kjøttprodukter røykt over glødende tre eller andre plantematerialer.

►EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzz

–	Island: tradisjonelt røykt kjøtt og kjøttprodukter hvor «tradisjonelt røykt» betyr å utvikle røyk ved å brenne sauegjødsel, torv, villskog og/eller lyng i et røykehus.

– Norge: tradisjonelt eldhusrøykt pinnekjøtt

◄EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzz

Disse medlemsstatene og berørte driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal fortsette å overvåke forekomsten av PAH i tradisjonelt røykt kjøtt og røykte kjøttprodukter som nevnt i første ledd i dette nummeret, og skal sikre at god røykepraksis gjennomføres der det er mulig, uten at produktene mister sine typiske organoleptiske egenskaper.

7. Som unntak fra artikkel 1 kan følgende medlemsstater tillate at følgende typer tradisjonelt røykt fisk og tradisjonelt røykte fiskerivarer, røykt og beregnet for konsum på deres territorium, med innhold av PAH som overstiger grenseverdiene fastsatt i nr. 6.1.5 i vedlegget, bringes i omsetning på deres territorium, forutsatt at disse røykte produktene overholder de øvre grenseverdiene som fikk anvendelse før 1. september 2014, dvs. 5,0 μg/kg for benzo(a)pyren og 30,0 μg/kg for summen av benzo(a)pyren, benz(a)antracen, benzo(b)fluoranten og krysen:

–	Latvia: tradisjonell varmrøykt fisk.

–	Finland: tradisjonelt varmrøykt småfisk og tradisjonelt røykte fiskerivarer fra småfisk,

–	Sverige: kjøtt og kjøttprodukter røykt over glødende tre eller andre plantematerialer.

►EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzz

–	Island: tradisjonelt røykt fisk og røykt fiskeprodukter hvor «tradisjonelt røykt» betyr å utvikle røyk ved å brenne sauegjødsel, torv, villskog og/eller lyng i et røykehus.

◄EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzz

Disse medlemsstatene og berørte driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal fortsette å overvåke forekomsten av PAH i tradisjonelt røykt fisk og røykte fiskevarer som nevnt i første ledd i dette nummeret, og skal sikre at god røykepraksis gjennomføres der det er mulig, uten at produktene mister sine typiske organoleptiske egenskaper

◄M34

Artikkel 8 Prøvetaking og analyse

Prøvetakingen og analysen for den offentlige kontrollen av grenseverdiene som fastsettes i vedlegget, skal utføres i samsvar med kommisjonsforordning (EF) nr. 1882/2006,¹ (EF) nr. 401/2006,² (EF) nr. 1883/2006³ og kommisjonsdirektiv 2001/22/EF,⁴ direktiv 2004/16/EF⁵ og direktiv 2005/10/EF.⁶

1	Se EUT L 404 av 30.12.2006, s. 25.
2	EUT L 70 av 9.3.2006, s. 12.
3	Se EUT L 404 av 30.12.2006, s. 32.
4	EFT L 77 av 16.3.2001, s. 14. Direktivet sist endret ved direktiv 2005/4/EF (EUT L 19 av 21.1.2005, s. 50).
5	EUT L 42 av 13.2.2004, s. 16.
6	EUT L 34 av 8.2.2005, s. 15.

►M22

Artikkel 9 Overvåking og rapportering

1. Medlemsstatene skal overvåke nitratinnholdet i grønnsaker der innholdet av dette stoffet kan være betydelig, særlig i grønne bladgrønnsaker, og regelmessig meddele resultatene til EFSA.

2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen et sammendrag av resultatene for aflatoksiner som er oppnådd i samsvar med Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 884/2014^*, og de individuelle forekomstdataene skal rapporteres til EFSA av medlemsstatene.

3. Medlemsstatene og de berørte organisasjonene skal hvert år underrette Kommisjonen om resultatene fra undersøkelsene som er gjort, og om framdriften med hensyn til anvendelsen av forebyggende tiltak for å unngå forurensning med deoksynivalenol, zearalenon, fumonisin B1 og B2, T-2-toksin og HT-2-toksin. Kommisjonen skal gjøre resultatene tilgjengelige for medlemsstatene. De relevante forekomstdataene skal oversendes EFSA.

◄M22

►M32

4. Medlemsstatene og berørte parter skal innen 1. januar 2023 meddele Kommisjonen resultatene av undersøkelser som er utført og framskritt som er gjort med hensyn til anvendelsen av forebyggende tiltak for å unngå forurensning med meldrøyesklerotier og meldrøyealkaloider i rug og mølleprodukter av rug, og forurensning med meldrøyealkaloider i mølleprodukter av korn fra bygg, hvete, spelt og havre.

Medlemsstatene og berørte parter skal regelmessig oversende data om forekomst av meldrøyesklerotier og meldrøyealkaloider i rug og mølleprodukter av rug, og av meldrøyealkaloider i mølleprodukter av korn fra bygg, hvete, spelt og havre til EFSAs database.

◄M32

►M22

5. Forekomstdata for andre forurensende stoffer enn dem som er nevnt i nr. 1-4, og som er innsamlet av medlemsstatene og berørte organisasjoner, kan rapporteres til EFSA.

6. Data om forekomst av forurensende stoffer skal oversendes EFSA i EFSAs innsendingsformat i samsvar med kravene i EFSAs standardprøvebeskrivelse (Standard Sample Description (SSD)) for næringsmidler og fôr^** og EFSAs supplerende rapporteringskrav for særskilte forurensende stoffer. Berørte organisasjoner kan, dersom det er relevant, framlegge forekomstdata for EFSA i et enklere format angitt av EFSA.

*	Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 884/2014 av 13. august 2014 om særlige vilkår for import av visse produkter med opprinnelse i visse tredjestater som følge av risikoen for at produktene er forurenset av aflatoksiner og om opphevelse av forordning (EF) nr. 1152/2009 (EUT L 242 av 14.8.2014, s. 4).
**	http://www.efsa.europa.eu/en/datex/datexsubmitdata.htm.

◄M22

Artikkel 10 Oppheving

Forordning (EF) nr. 466/2001 oppheves.

Henvisninger til den opphevede forordningen skal forstås som henvisninger til denne forordning.

Artikkel 11 Overgangstiltak

►M10

Denne forordning får ikke anvendelse på produkter som ble brakt i omsetning før datoene nevnt i bokstav a)–f) i samsvar med gjeldende bestemmelser på de respektive datoene:

◄M10

a.	1. juli 2006 for grenseverdiene for deoksynivalenol og zearalenon fastsatt i nr. 2.4.1, 2.4.2, 2.4.4, 2.4.5, 2.4.6, 2.4.7, 2.5.1, 2.5.3, 2.5.5 og 2.5.7 i vedlegget;

►M1

b.	1. oktober 2007 for grenseverdiene for deoksynivalenol og zearalenon fastsatt i nr. 2.4.3, 2.4.8, 2.4.9, 2.5.2, 2.5.4, 2.5.6, 2.5.8, 2.5.9 og 2.5.10 i vedlegget;

◄M1

c.	1. oktober 2007 for grenseverdiene for fumonisin B₁ og B₂ som fastsatt i nr. 2.6 i vedlegget;

d.	4. november 2006 for grenseverdiene for summen av dioksiner og dioksinlignende PCB fastsatt i avsnitt 5 i vedlegget.

►M10

e.	1. januar 2012 for grenseverdiene for ikke-dioksinlignende PCB fastsatt i avsnitt 5 i vedlegget,

f.	1. januar 2015 for grenseverdiene for okratoksin A i Capsicum spp fastsatt i nr. 2.2.11 i vedlegget.

◄M10

Bevisbyrden med hensyn til når produktene ble brakt i omsetning, skal bæres av driftsansvarlig for næringsmiddelforetaket.

Artikkel 12 Ikrafttredelse og anvendelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 1. mars 2007.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 19. desember 2006.

For Kommisjonen

Markos KYPRIANOU

Medlem av Kommisjonen

Vedlegg
Grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler

For å lese vedlegget se her:

Vedlegget er ikke oppdatert med endringer kunngjort i forskrifter 26 sep 2022 nr. 1645, 28 april 2023 nr. 651, 25 sep 2023 nr. 1499.