Verktøylinje
Statens personalhåndbok 2024
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Statens personalhåndbok 2024
- Innledning
-
1 Staten som arbeidsgiver – personalpolitiske føringer og satsingsområder
- 1.1 Innledning
- 1.2 Hovedutfordringer
- 1.3 Ledelse
- 1.4 Lønnspolitikk
- 1.5 Medbestemmelse og medvirkning
- 1.6 En personalpolitikk for å styrke likestilling, inkludering og mangfold
- 1.7 Statens kompetansepolitikk
-
1.8 Etikk
- 1.8.1 Etiske retningslinjer for statstjenesten
- 1.8.2 Etiske retningslinjer for statsansatte mot kjøp og aksept av seksuelle tjenester
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
9 Sentrale avtaler med kommentarer
9.1 Innledning
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) inngår en rekke sentrale avtaler med hovedsammenslutningene. De fleste av disse avtalene er samlet i dette punktet. Særavtaler som er inngått mellom de sentrale parter kan ikke fravikes med mindre dette er uttrykkelig fastsatt i særavtalen, eller DFD og hovedsammenslutningene er blitt enige om fravik. Se nærmere om inngåelse, fortolkning og opphør av særavtaler i SPH pkt. 6.1.2.
Hva som kan være gjenstand for en særavtale fremgår av tjenestetvistloven § 11 og av hovedtariffavtalen. Dette gjelder bl.a. når hovedtariffavtalen i staten ikke direkte regulerer et spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår og den uttrykkelig eller forutsetningsvis åpner for at den kan fravikes gjennom særskilte forhandlinger. Se nærmere om dette i PM-1999-10 og PM-1999-16, se også Arbeidsrettens dom av 22. mars 1999. Se også nærmere om dette i SPH pkt. 6.1.2.
Departementets kommentarer til særavtalene er tatt inn i noter til den enkelte bestemmelse.
9.2 Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (daværende Kommunal- og distriktsdepartementet) og hovedsammenslutningene ble 24. november 2023 enige om nye satser i «særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands» gjeldende fra 1. januar 2024.
Særavtalen om dekning av utgifter til dekning av utgifter til reise og kost innenlands er som følger:
9.2.1 § 1 Virkeområde og omfang1
Departementets kommentarer:
Særavtalen gjelder også pålagte eller godkjente reiser som ansatte foretar for å presentere egne eller forskningsgruppens/instituttets forskningsresultater.
Avtalen gjelder ikke stipendreiser. Unntak kan likevel gjøres i tilfeller hvor arbeidsgiver har en vesentlig interesse av at reisen utføres. Det er arbeidsgiver som foretar denne vurderingen. I slike tilfeller vil særavtalen helt eller delvis kunne legges til grunn.
I de tilfeller der oppholdet blir noe forlenget pga. uforutsette hendelser, kan denne særavtalen fortsatt benyttes. Blir forlengelse av oppholdet utover 28 dager skal tillatelse innhentes fra arbeidsgiver/oppdragsgiver.
9.2.2 § 2 Definisjoner
Departementets kommentarer:
Arbeidstakere, som etter arbeidsavtalen, har fast arbeidssted(-er), men utfører enkeltoppdrag utenfor arbeidsstedet(–ene), (f.eks. reiser i forbindelse med tilsyn og kontroll) omfattes av definisjonen av reise.
Det er nærmeste overordnede som avgjør det reisemønster som skal gjennomføres og med eventuelle avvik.
9.2.3 § 3 Generelt
Departementets kommentarer:
Ved bruk av alternativt transportmiddel, der det skulle vært benyttet fly på samme reise, refunderes utgiftene som om fly skulle vært benyttet.
Arbeidstaker som får utsatt hjemreise pga. avlyste tog-, båt- eller flyavganger mv., og dette medfører ekstra overnatting, får godtgjort ekstra utgifter til nattopphold og kostgodtgjørelse etter de satser som gjelder. Avlysing mv. må dokumenteres.
Rabattordninger skal brukes i størst mulig utstrekning, se PM-2005-03. Arbeidsgiver kan ikke pålegge arbeidstakeren å forlenge oppholdet for å oppnå rabatt eller rimeligere reise.
Under oppholdet står arbeidstakeren til arbeidsgivers disposisjon.
Fraværsdager utenom selve tjenesteoppdraget, må på forhånd være klarert mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
9.2.4 § 4 Rutegående transportmidler
Ved bruk av rutegående transportmidler skal utgifter til rutefly, beste klasse1 tog og skip dokumenteres. Øvrige utgifter til rutegående transportmidler kan dekkes uten dokumentasjon.
Departementets kommentarer:
9.2.5 § 5 Ikke-rutegående transportmidler
Det skal som hovedregel innhentes godkjenning1 til å benytte ikke–rutegående transportmiddel (drosje og andre leide fremkomstmidler mv.). Dersom forhåndssamtykke ikke er innhentet, må det redegjøres2 fore årsaken til at ikke–rutegående transportmiddel er benyttet. Utgiftene må dokumenteres.
Departementets kommentarer:
9.2.6 § 6 Bruk av egen bil
Departementets kommentarer:
Arbeidstakere som blir kjørt til eller hentet på flyplass og lignende, får dekket kilometer tur/retur. Den som står for transporten er i slike tilfeller ikke omfattet av denne avtalen.
9.2.7 § 7 Bruk av andre egne fremkomstmidler
Departementets kommentarer:
9.2.8 § 8 Dekning av andre utgifter1
I tillegg til utgifter som dekkes etter §§ 4-7, refunderes andre nødvendige utgifter i forbindelse med reisen.
For arbeidstakere som fyller drivstoff hvor bomavgift er inkludert i drivstoffprisen, dekkes et tillegg2 på kr 0,10 pr. km i tillegg til kilometersatsen.
Utgiftene må dokumenteres.
Departementets kommentarer:
9.2.9 § 9 Utgifter til kost
Dersom enkeltmåltider er dekket av andre enn arbeidstaker selv, foretas det måltidstrekk4 tilsvarende 20% for frokost, 30% for lunsj og 50% for middag av den aktuelle satsen som tilstås. Det foretas også måltidstrekk dersom kost er inkludert i billettutgiftene.
Departementets kommentarer:
9.2.10 § 10 Utgifter til overnatting
Departementets kommentarer:
Ulegitimert tillegg tilstås ikke når sovekupe/lugar er inkludert i billetten.
Reisetid mellom kl. 22.00-06.00 kompenseres ikke når arbeidstakeren har rett til nattillegg eller benytter soveplass, jf. hovedtariffavtalen § 8 nr. 3.
9.2.11 § 11 Dagopphold
Ved tjenstlige behov eller i påvente av transport dekkes dokumenterte utgifter til dagopphold på minst 6 timer på hotell eller lignende.
9.2.12 § 12 Forsikring
Ved vurderingen av om det økonomiske tap helt eller delvis skal dekkes, tas særlig hensyn til om den reisende har utvist alminnelig aktsomhet. Se for øvrig kgl. res av 1. januar 2018.
Dersom reisen er betalt med kredittkort som utløser forsikring og arbeidsgiver har betalt årsavgiften, utbetales erstatning etter denne forsikring. Dersom erstatningen etter denne særavtale er høyere enn den kredittkortbaserte forsikringen, utbetales kun differansen.
Departementets kommentarer:
9.2.13 § 13 Kredittkort
Arbeidsgiver kan dekke årsavgift1 for kredittkort ut fra tjenstlige behov.
Departementets kommentarer:
Refusjon av årsavgift gjelder for ordinære kredittkort. Kortet er personlig og betaling skal trekkes på egen konto.
Differansen mellom årsavgift på ordinære kort og kort av høyere grad, for eksempel «gullkort» og «platinakort» dekkes ikke.
Årsavgift på ordinære betalingskort dekkes ikke. Med ordinære betalingskort menes kort hvor regningsbeløpet trekkes direkte fra arbeidstakerens konto.
9.2.14 § 14 Reiseregning1
Departementets kommentarer:
Dato og klokkeslett for når reisen begynte og når den ble avsluttet, spesifiseres på reiseregningen. Er det passasjerer med i bilen, føres navnene opp på reiseregningen. Vedkommende skriver på sin reiseregning navnet på den som kjørte.
Dersom det finnes program for oppholdet, skal dette vedlegges reiseregningen.
Det kan ikke innføres ordninger som fratar arbeidstakeren retten til å ta ut reiseforskudd.
Har ikke arbeidstakeren selv utgifter som skal dekkes etter denne særavtale, skal arbeidstakeren oppgi i reiseregningen hvem som har dekket utgiften.
Arbeidstakeren som har dekket (hele) regningen, anfører på sin reiseregning hvem regningen gjelder for. Se skattebetalingsforskriften § 5-6-11.
9.2.15 § 15 Reguleringsbestemmelser
Satsene forhandles årlig med virkning fra 1. januar påfølgende år.
9.2.16 § 16 Avtaleperiode
Avtalen gjelder med virkning fra og med 1. januar 2022 til og med 31. desember 2024.
Protokolltilførsel:
Partene vil i god tid før avtaleperiodens utløp foreta en helhetlig gjennomgang av godtgjørelsen for bruk av bil. Partene skal herunder se på
9.3 Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost utenfor Norge
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (daværende: Kommunal- og distriktsdepartementet) og hovedsammenslutningene ble i møte 24. november 2023 enige om nye satser i «særavtale om dekning av utgifter til reise og kost utenfor Norge».
Særavtalen om dekning av utgifter til reise og kost utenfor Norge er som følger:
9.3.1 § 1 Virkeområde og omfang
Departementets kommentarer:
Særavtalen gjelder også pålagte eller godkjente reiser som ansatte foretar for å presentere egne eller forskningsgruppens/instituttets forskningsresultater.
Avtalen gjelder ikke stipendreiser. Unntak kan likevel gjøres i tilfeller hvor arbeidsgiver har en vesentlig interesse av at reisen utføres. Det er arbeidsgiver som foretar denne vurderingen. I slike tilfeller vil særavtalen helt eller delvis kunne legges til grunn.
Avtalen gjelder heller ikke lokalt ansatte ved utenriksstasjonene.
I de tilfeller der oppholdet blir noe forlenget pga. uforutsette hendelser, gjelder særavtalens kostsatser som for de første 28 dager. Ved forlengelse av oppholdet utover 28 dager skal tillatelse innhentes fra arbeidsgiver. Den reduserte satsen opprettholdes inntil 2 måneder. I spesielle tilfeller kan arbeidsgiver forlenge den reduserte satsen med ytterligere 3 måneder.
9.3.2 § 2 Definisjoner
9.3.3 § 3 Generelt
Departementets kommentarer:
9.3.4 § 4 Rutegående transportmidler
Ved bruk av rutegående transportmidler skal utgifter til rutefly, beste klasse1 tog og skip dokumenteres. Øvrige utgifter til rutegående transportmidler dekkes uten dokumentasjon.2
Departementets kommentarer:
9.3.5 § 5 Ikke-rutegående transportmidler1
Det må redegjøres2 for årsaken til at ikke–rutegående transportmidler benyttes (drosje og andre leide fremkomstmidler mv.). Utgiftene må dokumenteres.
Departementets kommentarer:
9.3.6 § 6 Bruk av egen bil
Det skal innhentes godkjenning1 fra arbeidsgiver dersom egen bil skal benyttes som transportmiddel på reisen.
Bruk av egen bil godtgjøres tilsvarende satsene i Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands § 6.
Departementets kommentarer:
Se kommentarene til § 6 i Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innlands.
9.3.7 § 7 Dekning av andre utgifter
I tillegg til utgifter som dekkes etter §§ 4-6, refunderes andre nødvendige1 utgifter i forbindelse med reisen. Utgiftene må dokumenteres.
Departementets kommentarer:
Nødvendige utgifter kan for eksempel være: utgifter til pass og eventuelt visum når dette er nødvendig for å gjennomføre reisen, vaksinasjon/medisiner som av klimatiske eller helsemessige grunner er nødvendig på reisen, gebyrer ved kjøp/salg av valuta mv.
9.3.8 § 8 Utgifter til kost
Dersom reisen foretas gjennom flere land i løpet av et døgn, beregnes kost for det land hvor arbeidstakeren oppholdt seg lengst.3
Dersom enkeltmåltider er dekket av andre enn arbeidstaker selv, foretas det måltidstrekk4 tilsvarende 20% for frokost, 30% for lunsj og 50% for middag av den aktuelle satsen. Det foretas også måltidstrekk dersom kost er inkludert i billettutgiftene.
Departementets kommentarer:
9.3.9 § 9 Utgifter til overnatting
Overnatting på hotell og lignende dekkes etter regning.1 Arbeidsgiver må sørge for at overnattingsstedet tilfredsstiller nødvendige krav til sikkerhet, kommunikasjon og komfort innenfor en forsvarlig kostnadsramme2 og tilgjengelig overnattingsmuligheter på stedet.
Departementets kommentarer:
9.3.10 § 10 Dagopphold
Ved tjenstlig behov eller i påvente av transport, dekkes dokumenterte utgifter til dagopphold på minst 6 timer på hotell eller lignende.
9.3.11 § 11 Reisetid1
Reisetid utenom ordinær arbeidstid og på frilørdag-, søn- og helgedager, kompenseres time for time (1:1). Beregnet reisetid gis som hovedregel som fritid, men kan etter avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker utbetales med timelønn.
Bestemmelsen omfatter ikke arbeidstaker i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling eller som har særskilt kompensasjon for reisetid. Det fastsettes ved lokale særavtaler hvilke arbeidstakere dette gjelder.
Departementets kommentarer:
9.3.12 § 12 Kompensasjonstillegg1
Det gis et kompensasjonstillegg på kr 614,– pr. døgn utover 12 timer.2
Departementets kommentarer:
Blir reisen avbrutt på grunn av tjenstlige oppdrag i Norge, starter/slutter utenlandsreisen ved når man ankommer/lander i Norge.
9.3.13 § 13 Forsikring1
Departementets kommentarer:
9.3.14 § 14 Kredittkort1
Departementets kommentarer:
Arbeidstakere som får dekket årsavgift på kredittkort, plikter å benytte dette på reiser. Når det gjelder forskudd vises det til bestemmelsene i § 15 nr. 3.
Refusjon av årsavgift gjelder for ordinære kredittkort. Kortet er personlig og betaling skal trekkes på egen konto.
Differansen mellom årsavgift på ordinære kort og kort av høyere grad, for eksempel «gullkort» og «platinakort» dekkes ikke.
Årsavgift på ordinære betalingskort dekkes ikke. Med ordinære betalingskort menes kort hvor regningsbeløpet trekkes direkte fra arbeidstakerens konto.
9.3.15 § 15 Reiseregning1
Departementets kommentarer:
Dato og klokkeslett for når reisen begynte og når den ble avsluttet, spesifiseres på reiseregningen. Er det passasjerer med i bilen, føres navnene opp på reiseregningen. Det skal angis hvem som kjørte bilen.
Dersom det finnes program for oppholdet, skal dette vedlegges reiseregningen.
Dersom utgifter, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-11, dekkes av andre enn arbeidstakeren selv, skal det oppgis i reiseregningen hvem som har dekket utgiftene. Arbeidstakeren som har dekket utgiftene, fører på sin reiseregning hvem dette gjelder for.
9.3.16 § 16 Reguleringsbestemmelser
Satsene forhandles årlig med virkning fra og med 1. januar påfølgende år.
9.3.17 § 17 Avtaleperiode
Avtalen gjelder med virkning fra og med 1. januar 2022 til og med 31. desember 2024.
Protokolltilførsel:
Partene er enige om at ECAs satser for utland skal angis i lokal valuta der det er mulig, fra 1. januar 2023.1
9.3.18 Vedlegg: Satser for kostgodtgjørelse gjeldende fra 1. januar 2024
Departementets kommentarer:
1 Den 22.08.2023 ble de sentrale parter enige om å fjerne satsen som gjaldt for Libanon. Satsen for «Asia øvrige» vil gjelde for reiser til landet fra og med 22.08.2023 og inntil videre.
2 Det er kun fastsatt sats i lokal valuta der Norges Bank offentliggjør daglig valutakurser.
9.4 Utgår
9.5 Særavtale om godtgjørelse mv. på tokt
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (daværende Kommunal- og distriktsdepartementet) og hovedsammenslutningene er enige om særavtale om godtgjørelse mv. på tokt. Avtalen har virkning fra og med 1. januar 2023 til og med 31. desember 2024.
I forhandlingsmøte 24. november 2023 ble partene enige om nye satser fra 1. januar 2024.
Særavtalen med Departementets kommentarer, henvist med fotnoter, er følgende:
1 Hvem avtalen gjelder for1
Avtalen gjelder for statsansatte som har sitt ordinære arbeid på land, og som midlertidig utfører tjeneste knyttet til sitt ordinære arbeide ombord på skip på tokt.
Andre statsansatte, herunder arbeidstakere som ansettes kun for toktet og ansatte i rekrutteringsstillinger, omfattes også av avtalen dersom de inngår i de ordinære vaktordningene på toktet.
2 Vaktordning2
For å omfattes av avtalen, må en inngå i en vaktordning basert på 84 timer arbeidstid pr. uke og 12 timer arbeid pr. døgn. Arbeidet tid utover den fastsatte vaktordningen, skal være pålagt og attestert av toktleder.
3 Arbeidsgodtgjørelse3
Arbeidstakere som deltar på tokt, skal gis en omforent arbeidsgodtgjørelse. Godtgjørelsen utbetales fra det tidspunktet vaktordningen etableres og inntil det tidspunkt vaktordningen opphører. Arbeidsgodtgjørelsen skal være en kompensasjon for arbeid ut over ordinær arbeidstid, for arbeid om natten mv.
Godtgjørelse utbetales fra det tidspunkt vaktordningen etableres og inntil det tidspunkt vaktordningen opphører. Når vaktordning ikke er etablert, gjelder hovedtariffavtalene del 3. Fellesbestemmelsene.
Arbeid utover arbeidstid i vedkommende vaktordning skal lønnes etter hovedtariffavtalene.
4 Avspasering4
5 Utgifter til kost og overnatting
Der arbeidsgiver ikke sørger for overnatting med tilfredsstillende standard, utbetales en kompensasjon tilsvarende den til enhver tid gjeldende sats i § 10, punkt 2 i Særavtale om dekning av utgifter til reiser og kost innenlands. Kompensasjonen skal utbetales fra første toktdøgn.
Under reise til og fra utgangspunkt/endepunkt for toktet dekkes utgifter til kost etter disse særavtalenes bestemmelser.
I de tilfeller den statsansatte selv må betale overnattingen, refunderes dokumenterte utgifter etter § 10 i Særavtale om dekning av utgifter til reiser og kost innenlands og etter § 9 i Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost utenfor Norge.
6 Særlige bestemmelser5
24 timer på grunn av dårlig vær eller
12 timer på grunn av utstyrsfeil eller skader mv. eller
6 timer på grunn av skifte av mannskap og vaktordningen av den grunn opphører, utbetales ikke arbeidsgodtgjørelse, men godtgjørelse etter hovedtariffavtalene del 3, fellesbestemmelsene.
7 Forsikring
For erstatning for skade på eller tap av reisegods, vises det til kgl.res. av 27. oktober 2017 om erstatning til ansatte i staten ved skade på eller tap av private eiendeler i forbindelse med tjenesten.
Under toktets varighet, svarer staten for en erstatningssum av inntil 15 ganger folketrygdens grunnbeløp ved død eller invaliditet som følge av ulykke.6
8 Reguleringsklausul i perioden
Det forhandles årlig om regulering av satsene under punkt 3A og 3B med virkning fra 1. januar påfølgende år.
9 Varighet
Avtalen gjelder med virkning fra og med 1. januar 2023 til og med 31. desember 2024.
Departementets kommentarer:
Ansatte som deltar på toktet, men som ikke inngår i en vaktordning med 12 timer arbeid pr. døgn, kompenseres etter HTA.
9.6 Særavtale om oppdrag på petroleumsinnretninger til havs
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) (daværende Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD)) og hovedsammenslutningene ble i møte 14. desember 2023 enige om ny «Særavtale om oppdrag på petroleumsinnretninger til havs». Avtalen gjelder fra 1. januar 2024 til og med 31. desember 2025.
Særavtalen med departementets kommentarer, henvist med fotnoter, er følgende:
9.6.1 § 1 Virkeområde og omfang
Avtalen gjelder for statlige arbeidstakere som er på oppdrag på petroleumsinnretninger, herunder innretninger under slep og fartøy tilknyttet petroleumsvirksomhet på norsk og andre nasjoners kontinentalsokkel.
Avtalen gjelder under opphold på innretning/fartøy og på reise mellom heliport/kai og innretning/fartøy. Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands og særavtale om dekning av utgifter til reise og kost utenfor Norge kommer til anvendelse på reise frem til heliport/kai og reise fra heliport/kai.
Avtalen gjelder ikke når innretningen ligger ved kai, eller i ro ved land og det ikke kreves transport for å komme til og fra innretningen.
9.6.2 § 2 Satser1
Departementets kommentarer:
9.6.3 § 3 Avspasering1
Departementets kommentarer:
9.6.4 § 4 Regulering av satser
Det forhandles årlig om regulering av satsene i denne avtale med virkning fra 1. januar påfølgende år.
9.6.5 § 5 Avtaleperiode
Særavtalen gjelder fra og med 1. januar 2024 til og med 31. desember 2025.
9.7 Særavtale om økonomiske vilkår ved endret tjenestested
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (daværende Kommunal- og distriktsdepartementet) og hovedsammenslutningene ble i møte 7. desember 2022 enige om særavtale om økonomiske vilkår ved endret tjenestested.
I møte 24. november 2023 ble partene enige om nye satser gjeldende fra 1. januar 2024.
§ 1 Virkeområde og omfang
Unntatt er:
§ 2 Definisjoner
Med tjenesteoppdrag menes reiser/oppdrag som pålegges av arbeidsgiver, og som medfører skifte av tjenestested.
Med hospitering/mobilitetsordning menes midlertidig tjeneste i opplærings-/kompetanse-/utviklingssammenheng.
§ 3 Skifte av tjenestested og bopel
I de første 28 dagene dekkes utgifter til kost og overnatting etter Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands.
Fra den 29. dagen og inntil to år dekkes:
Medfører oppholdet særlige store utgifter (hotellopphold o.l.), kan virksomheten dekke dokumenterte utgifter til kost og overnatting.
§ 4 Skifte av tjenestested uten skifte av bopel
Virksomheten kan fastsette at arbeidstaker som beordres/pålegges tjeneste på nytt tjenestested /-distrikt og som blir boende på hjemstedet, i en overgangsperiode på inntil to år, kan få dekket:
§ 5 Skifte av tjenestested etter søknad
Arbeidstaker som etter søknad flytter til nytt tjenestested, kan gis godtgjørelser etter denne særavtalen dersom vilkårene i denne avtalen er oppfylt, og det ellers er særlig grunn til å likestille forholdet med beordret /pålagt tjenesteoppdrag.
Dersom vilkårene ikke er tilstede, kan arbeidstakeren etter flytting fra sitt tidligere tjenestested få utbetalt et kompensasjonstillegg11 på kr 95,– pr. dag i inntil to år for føring av to husholdninger.
Arbeidstaker som på grunn av særlige forhold må bli boende på sitt hjemsted, kan i inntil to år få dekket reiseutgiftene mellom hjemsted og tjenestested.12
§ 6 Fravær fra nytt tjenestested
Arbeidstakeren opprettholder godtgjørelser som dekker løpende utgifter til husleie ved midlertidig fravær slik som ferie, sykdom, hjemreise mv.
Dekning av utgifter til kost eller kompensasjonstillegg bortfaller dersom det utbetales godtgjørelser etter «Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands», eller tilsvarende bestemmelser.
§ 7 Utbetaling
Arbeidstakeren skal sende regning til arbeidsgiveren snarest og senest innen en måned etter utløpet av den måneden godtgjørelsene/utgiftene gjelder for, hvis ikke annet er bestemt.
§ 8 Reguleringsbestemmelser
Satsene forhandles årlig med virkning fra 1. januar påfølgende år.
§ 9 Avtaleperiode
Avtalen gjelder med virkning fra 1. januar 2023 til og med 31. desember 2025.
Departementets kommentarer:
I noen tilfeller der oppholdet forlenges på grunn av uforutsette hendelser, kan særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands fortsatt benyttes. I slike tilfeller skal tillatelse innhentes fra arbeidsgiver/oppdragsgiver.
9.8 Særavtale om dekning av flyttekostnader
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (daværende Kommunal- og distriktsdepartementet) og hovedsammenslutningene ble i møte 7. desember 2022 enige om «Særavtale om dekning av flyttekostnader».
Særavtalen med Departementets kommentarer, henvist med fotnoter, er følgende:
1. Virkeområde og omfang
Særavtalen gjelder ved flytting i Norge1
Ved fraflytting av tjenestebolig på grunn av fratredelse fra stilling med alderspensjon eller uførepensjon dekkes flytteutgifter etter bestemmelsene i denne særavtalen.
Departementets kommentarer:
Ved flytting til og fra Svalbard kreves ikke forutgående tjenestetid. Arbeidstakers flyttelass til Svalbard kan ikke overstige 9 kubikkmeter. Ved flytting fra Svalbard kreves det at vedkommende arbeidstaker har stått normal åremåls/kontraktstid fullt ut. Det gjelder ingen volumbegrensninger for flyttelasset ved flytting fra Svalbard. Flytteutgifter dekkes etter nærmere anvisning fra arbeidsgiver, og skal skje på hurtigste og billigste måte.
2. Fullmakter
3. Generelt om flytting
Flyttingen skal foretas på den for statens billigste måte herunder tatt samlet hensyn til alle utgifter og andre forhold som kan påvirke avvikling av tjenesten.
Flyttevolumet skal tilsvare et normalvolum på 50 kubikkmeter. I volumet omfattes det som normalt inngår i et innbo. Flytting av spesielle gjenstander som motorkjøretøy, båter o.a. er arbeidstakers eget ansvar.
4. Krav om anbud
Det skal innhentes anbud fra minimum tre registrerte1 flyttebyråer. Billigste anbud skal benyttes. Utgifter knyttet til på- og avlastning og omlasting fra flyttebil eller annet fremkomstmiddel, og eventuell midlertidig mellomlagring skal være inkludert i anbudet.
Dersom virksomheten har inngått flytteavtaler etter anbudsprinsippet og med de begrensninger som følger av denne særavtalen, skal arbeidstaker benytte denne ordning.
Departementets kommentarer:
5. Forutgående tjenestetid
Dekning av flyttekostnader forutsetter fire års umiddelbart forutgående tjeneste i staten1 uten tidligere dekning. I de tilfellene arbeidstakeren allerede har fått dekket flyttekostnader, kan arbeidsgiver likevel vurdere nødvendigheten av ny utgiftsdekning.
Vilkåret om forutgående tjeneste gjelder ikke i forbindelse med flytting som følger av pålagt/avtalt endret tjenestested eller flytting som skyldes geografisk flytting av hele eller deler av statlig virksomhet.
Departementets kommentarer:
Arbeidsgiver kan fravike kravet om forutgående tjenestetid:
6. Utgiftsdekning
Arbeidstakeren får dekket utgifter til flyttingen slik:
Departementets kommentarer:
Fly kan benyttes i forbindelse med flytting, men det skal innhentes forhåndstillatelse til dette. Bruk av fly ved transport av flyttegods, godtas kun i helt spesielle tilfeller når dette er den for staten billigste måten å flytte på.
7. Avtale om bindingstid/refusjon
8. Frist
Krav om eventuelle dekning av kostnader skal sendes inn til ny arbeidsgiver snarest.
9. Varighet
Særavtalen gjelder med virkning fra 1. januar 2023 til og med 31. desember 2024. Avtalen kan sies opp av hver av partene med tre måneders varsel.
9.9 Særavtale om godtgjørelse ved opphold i polare strøk
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (daværende Kommunal- og distriktsdepartementet) og hovedsammenslutningene ble i møte 24. november 2023 enige om nye satser i særavtale om godtgjørelse ved opphold i polare strøk.
§ 1 Virkeområde
Særavtalen gjelder for arbeidstakere som oppholder seg i polare strøk i tjenesteøyemed. Tilleggene kompenserer ulemper som de spesielle forhold som opphold i polare strøk medfører.
§ 2 Satser
Ved opphold i polare strøk utbetales følgende polartillegg:
Tilleggene utbetales for sammenhengende opphold utover 15 døgn. Ved opphold utover 15 døgn utbetales tilleggene fra første dag. Under ferie eller tjenestereiser utenfor polarområdet beholdes tillegget.
Oppholdet regnes fra avreise fastlands-Norge og fram til tilbakekomst fastlands-Norge.
§ 3 Regulering av satser
Satsene forhandles årlig med virkning fra 1. januar påfølgende år.
§ 4 Varighet
Avtalen gjelder fra og med 1. januar 2022 til og med 31. desember 2024.
9.10 Særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for lærlinger og lærekandidater i staten
Særavtale for lærlinger og lærekandidater
Staten som arbeidsgiver har, på lik linje med de andre arbeidsgiverorganisasjonene, forpliktet seg til å ta sin del av ansvaret for å fremskaffe læreplasser for fremtidige fagarbeidere. Staten og hovedsammenslutningene skal i fellesskap tilrettelegge for at rekrutteringen av lærlinger foregår innenfor gode rammer. Staten og hovedsammenslutningene anbefaler derfor at de lokale parter hvert år drøfter behovet for inntak av lærlinger ut fra virksomhetens eget behov og samfunnets behov for læreplasser og – om nødvendig – drøfte behovet for å sette i gang særlige tiltak som kan øke tilgangen på lærlinger.
1. Omfang
Lærlinger og lærekandidater omfattes av hovedtariffavtalene og av sentrale og lokale særavtaler, med mindre noe annet er bestemt i denne avtale.
2. Definisjoner
Lærling er en som har undertegnet en lærekontrakt med sikte på fag- eller svenneprøve i fag som har læretid i virksomhet, jf. opplæringsloven § 4-1. Lærekandidat er en som har undertegnet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag-/svenneprøve, jf. opplæringsloven § 4-1. Praksiskandidat er en som har meldt seg til fag-/svenneprøve etter opplæringslovens § 3-5 uten å være elev eller lærling.
3. Lønnsplassering
Lærlinger skal innplasseres i stillingskode 1362 under lønnsplan 90.910. Lærekandidater skal innplasseres i stillingskode 1446 under lønnsplan 90.910. Lærlinger og lærekandidater følger lønnstabellen i hovedtariffavtalen mellom staten og LO Stat og YS Stat.
4. Lønnsbestemmelser for lærlinger
1. halvår 30%
2. halvår 40%
3. halvår 50%
4. halvår 80%
5. Lærlinger ved Teknisk allmennfaglig linje
Lærlinger ved Teknisk allmennfaglig linje (TAF-linje) går et fireårig utdanningsløp i en kombinasjon av skole og arbeidsliv. Når de har status som elever og er utplassert i en virksomhet, betales pr. time de arbeider i virksomheten med 30 prosent av begynnerlønnen (eksklusive alle tillegg) for en fagarbeider med fagbrev. Når de har tegnet lærekontrakt, og har status som lærlinger, skal de ha en prosentvis betaling pr. time de arbeider i virksomheten, i henhold til prosentsatsene for lærlinger som følger hovedmodellen (pkt. 4.3).
6. Lærlinger med særlig tilrettelagt opplæring
7. Lønn for lærekandidater
For lærekandidater (jf. § 4-1 i Opplæringsloven) fastsettes lønnen individuelt som en prosentvis andel av begynnerlønnen til en fagarbeider med fagbrev (eksklusive tillegg).
8. Kursavgifter og læremateriell
Lærlinger og praksiskandidater skal ikke ha økonomiske utgifter i form av kursavgifter og læremateriell i perioden frem til fagprøven.
9. Særlige tiltak
Dersom det er særlige vansker med å rekruttere lærlinger, kan partene drøfte midlertidige tiltak som øker mobiliteten og tilgangen på lærlinger, for eksempel støtte til oppholdsutgifter og støtte til reise- og flytteutgifter.
10. Militære lærlinger
Militære lærlinger – dvs. lærlinger som har tegnet kontrakt med Forsvaret, og der hele eller deler av førstegangstjenesten blir godskrevet som læretid – skal ha samme økonomiske vilkår som andre soldater som avtjener førstegangstjeneste. Etter avtjent førstegangstjeneste skal den militære lærlingen ha utbetalt 50% av begynnerlønnen til en fagarbeider med fagbrev (eksklusive tillegg). Forsvarsdepartementet eller den de bemyndiger, kan etter drøfting med arbeidstakerorganisasjonene, gi utfyllende bestemmelser om andre ytelser til dette punktet.
11. Permisjoner
12. Statens pensjonskasse
Fra 1. august 2021 fikk lærlinger og lærekandidater rett til medlemskap i Statens pensjonskasse. Medlemmene betaler to prosent av pensjonsgivende inntekt i pensjonspremie, mens arbeidsgiver betaler arbeidsgiverandel.
Lærlingene og lærekandidatene omfattes ikke av regelen om boliglån, jf. HTA pkt. 5.1.
13. Fag- og kompetanseprøve
14. Hovedtariffavtalenes fellesbestemmelser
Lærlingene og lærekandidatene kommer inn under fellesbestemmelsene i HTA med følgende tilpasninger:
§ 13 Overtid
Lærlinger og lærekandidater over 18 år skal normalt ikke kunne pålegges overtidsarbeid. Hvis de unntaksvis blir pålagt overtidsarbeid (utover den alminnelige arbeidstid), skal overtiden beregnes ut fra begynnerlønnen til en hjelpearbeider (kode 1115).
§ 18 Lønn under sykdom
Sykefravær kan medføre at utdanningen må forskyves i tid. I slike tilfeller skal lærlingene og lærekandidatene – i hele sykeperioden – ha utbetalt den lønn de hadde ved sykeperiodens begynnelse.
Retten til lønn under sykdom opphører når kontraktsforholdet opphører.
§ 19 Fødsels- og adopsjonspermisjoner mv.
Fødselspermisjon mv. kan medføre at utdanningen må forskyves i tid. I slike tilfeller skal lærlingene og lærekandidatene – under hele fraværet – ha utbetalt den lønn de hadde ved permisjonens begynnelse.
Retten til fødsels- og adopsjonspermisjoner mv. opphører når kontraktsforholdet opphører.
§ 23 Ytelser ved dødsfall – (Gruppelivsforsikring)
Når en lærling eller lærekandidat dør utbetales de etterlatte et engangsbeløp som tilsvarer 50% av det beløp som fremkommer etter HTA § 23, nr. 2.
§ 24 Ytelser ved yrkesskade
Dersom ytelse etter yrkesskadeforsikringsloven er lavere enn ytelse etter denne bestemmelsen, utbetales differansen.
15. Varighet
Avtalen gjelder fra 1. mai 2022 og gjelder til og med 30. april 2024.
9.11 Særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs mv.
Utdanning som omfattes av særavtale om økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs mv.
Grunnutdanning: Med grunnutdanning forstås den allmenn- og fagutdanning, herunder videregående opplæring, som kreves i vedkommende stilling.
Etterutdanning: Med etterutdanning forstås en ajourføring av kunnskaper slik at arbeidstakeren i den stilling vedkommende til enhver tid har, er i stand til å løse sine oppgaver som følge av endret innhold i arbeidet og endrede bestemmelser eller forskrifter mv.
Videreutdanning: Med videreutdanning forstås en utdanning som tar sikte på å kvalifisere arbeidstakeren utover det som trengs i den stilling vedkommende har nå.
Særavtalen med departementets kommentarer, henvist med fotnoter, er følgende:
Kapittel 1 Virkeområde og omfang
9.11.1 § 1 Virkeområde og omfang
Særavtalen omfatter også grunnutdanning i betydning intern utdanning, etatsopplæring.
Departementets kommentarer:
Kapittel 2 Økonomiske vilkår
9.11.2 § 2 Permisjon med full lønn
Permisjon med full lønn kan innvilges for inntil ett år når:
Det er virksomheten som vurderer om etter- og videreutdanning er nødvendig. Arbeidsgiver kan innvilge permisjon med full lønn for inntil to år dersom ett-års normerte studier tas som deltidsstudier.
Med lønn forstås lønn etter hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 2 nr. 1 dersom ikke annet er avtalt.
Departementets kommentarer:
9.11.3 § 3 Permisjon med delvis lønn
Permisjon med delvis lønn kan innvilges for inntil ett år i de tilfeller etter- og videreutdanningen har mindre eller liten betydning for virksomheten. Virksomheten vurderer nødvendigheten av etter- og videreutdanningen. Arbeidsgiver kan innvilge permisjon med delvis lønn for inntil to år dersom ett-års normerte studier tas som deltidsstudier.
Med lønn forstås lønn etter hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 2 nr. 1 dersom ikke annet er avtalt.1
Departementets kommentarer:
9.11.4 § 4 Stipend
Det kan gis stipend til etter- og videreutdanning som virksomheten har behov for. Stipendet kan gis i kombinasjon med permisjon med eller uten lønn. Stipend kan også gis til dekning av utgifter som studieavgift, bøker, materiell mv.
9.11.5 § 5 Utbetaling av lønnsmessige tillegg
Ved pålagt etter- og videreutdanning av inntil 3 måneders varighet, utbetales lønn i henhold til fellesbestemmelsene § 11 nr. 11
Ved pålagt etter- og videreutdanning på turnusfridager2 skal arbeidstakere, som ikke får lønn på disse dager utover hva de ville fått ved å utføre sitt ordinære arbeide, gis fri inntil to dager for turnusfridager som er medgått til etter- og videreutdanning. Arbeidstakere som etter tidligere praksis får særskilt godtgjørelse for turnusfridager som er medgått under etter- og videreutdanningen, skal ikke gis fridager i tillegg.3
Departementets kommentarer:
Kapittel 3 Refusjon og plikttjeneste
9.11.6 § 6 Utgifter ved etatsskoler
Virksomheten kan dekke reise- og oppholdsutgifter ved etatsskoler. Satsene fastsettes av virksomheten.
9.11.7 § 7 Reiseutgifter
For pålagt etter- og videreutdanning, kurs og konferanser dekkes reiseutgifter1 mellom hjemsted og utdanningssted ved opplæringens begynnelse og slutt etter «Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands».
Departementets kommentarer:
9.11.8 § 8 Utgifter til omsorgsforpliktelser ved etter- og videreutdanning, kurs og konferanser
Arbeidstakere som har omsorgsforpliktelser for barn til og med 12 år, funksjonshemmede barn, eldre og uføre, kan ved deltakelse på pålagt etter- og videreutdanning, kurs og konferanser få dekket sannsynliggjorte utgifter som skyldes omsorgsforpliktelser, med inntil kr 500,– pr. døgn. Ordningen er begrenset til 14 døgn pr. år, for eneforsørgere 20 døgn pr. år. Det forutsettes at forpliktelsen ellers ville ha hindret arbeidstakeren i å delta.1
Departementets kommentarer:
9.11.9 § 9 Refusjon av utdanningsutgifter/plikttjeneste
Ved permisjon av kortere varighet enn to måneder eller ved utdanningsutgifter lavere enn 1 G, inngås det ikke avtale om plikttjeneste.3
Departementets kommentarer:
Det bør avtales at arbeidsgiver kan kreve refusjon av utdanningsutgifter hvis arbeidstaker avbryter utdanningen.
Hvis arbeidstaker er forhindret fra å fullføre utdanningen innen rimelig tid og dette ikke kan tilregnes vedkommende selv, kan arbeidsgiver vurdere om kravet om plikttjeneste og refusjon skal bortfalle.
Kapittel 4 Permisjon med lønn ved lese- og eksamensdager
9.11.10 § 10 Lese- og eksamensdager1
Arbeidstakere som tar etter- og videreutdanning som er til nytte for virksomheten eller for arbeidstakerens stilling/kompetanse, har rett til permisjon med lønn til sammen i inntil 21 lese- og eksamensdager i løpet av et studieår.4
Arbeidstakere som tar etter- og videreutdanning som har liten eller ingen betydning for virksomheten, har rett til permisjon med lønn til sammen i inntil syv lese- og eksamensdager i løpet av ett studieår.
Departementets kommentarer:
Dersom arbeidstaker ikke består eksamen, har arbeidstakeren normalt ikke krav på permisjon med lønn til ny eksamen. Det gis normalt ikke permisjon med lønn for å forbedre en bestått eksamen.
Arbeidstaker med redusert arbeidstid har rett til et tilsvarende uttak av antall eksamens/lesedager som arbeidstaker i 100% stilling. Arbeidstaker med redusert arbeidstid i form av arbeidsfrie dager har likevel ikke rett til å fordele lesedager slik at disse bare blir lagt til de dagene vedkommende skulle vært på arbeid.
I virksomheter med skift- og turnusordninger som innebærer gjennomsnittsberegning av arbeidstid, bør tilpasning av bestemmelsene i § 10 drøftes lokalt, for de arbeidstakerne som omfattes av slike arbeidstidsordninger.
Kapittel 5 Varighet
9.11.11 § 11 Varighet
Særavtalen gjelder med virkning fra 1. januar 2024 til og med 31. desember 2024. Avtalen kan sies opp av hver av partene med 3 måneders varsel.
9.12 Særavtale om trekk i lønn for medlemskontingent
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (daværende Kommunal- og distriktsdepartementet) og hovedsammenslutningene har prolongert gjeldende særavtale om trekk i lønn for medlemskontingent, som har denne ordlyd:
Vedkommende lønningskontor skal, dersom en organisasjon fremsetter ønske om det, sørge for at medlemskontingenten blir trukket i lønn. Den praktiske gjennomføring av trekkordningen fastsettes av den enkelte administrasjon etter drøftelse med vedkommende organisasjon.1
Ved avtale mellom vedkommende administrasjon og organisasjon kan det bestemmes at trekket skal gjennomføres på annen måte enn fastsatt i første avsnitt, f.eks. gjennom interessekontor.
Det forutsettes at vedkommende tjenestemannsorganisasjon på samme måte som tidligere fremlegger skriftlig samtykke fra medlemmene i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-15.
Særavtalen gjelder med virkning fra 1. april 2017 til og med 31. mars 2018.
Departementets kommentarer:
9.13 Lønns- og personalopplysninger m.m.
9.13.1 Særavtale om lønns- og personalopplysninger
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (daværende Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD)) og hovedsammenslutningene har inngått særavtale om lønns- og personalopplysninger med varighet til og med 31. desember 2025.
Avtalen erstatter tidligere særavtale om Lønns- og personalregistre
Særavtalen lyder som følger:
Særavtale om lønns- og personalopplysninger
§ 1 Virkeområde
Denne avtalen gjelder behandling av personopplysninger om statens nåværende og tidligere ansatte, samt søkere til en stilling i staten.
§ 2 Formål
Formålet med avtalen er å fastsette og veilede om hvilke personopplysninger i statlig personaladministrasjon som kan behandles, samt å tilrettelegge for og forenkle behandlingen av slike opplysninger.
Arbeidsgivers behandling av personopplysninger må ha en saklig tilknytning til arbeidsforholdet, og kan bare behandles i den grad det det foreligger behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen.
Administrering av lønn, lønnsforhandlinger, utvikling og opplæring, stillingsvurdering, bemanningsplanlegging, karriereplanlegging, budsjettmessige formål, velferdstiltak og behandling av disiplinærsaker er eksempler på behandlinger som har saklig tilknytning til arbeidsforholdet.
§ 3 Definisjoner
Se personvernforordningen artikkel 9.
§ 4 Behandling av personopplysninger
§ 5 Arbeidsgivers tilgang til særlige kategorier personopplysninger
§ 6 Arbeidstakers tilgang til personopplysninger
§ 7 Tjenestemanns- og yrkesorganisasjoners tilgang til personopplysninger i virksomheten
Forhandlingsberettiget tjenestemanns- eller yrkesorganisasjon eller avdeling av slik organisasjon i den enkelte virksomhet, skal få tilgang på følgende opplysninger om virksomhetens ansatte.1
og andre lønnsopplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av lokale forhandlinger.
Departementets kommentarer:
§ 8 Informasjonssikkerhet, internkontroll og lagring av personopplysninger
§ 9 Fraværsregistrering
§ 10 Statistikk
§ 11 Hovedsammenslutningens tilgang til statistikk for sentrale forhandlinger
Med bakgrunn i sin plikt til å forhandle tariffavtaler og produsere statistikk for de sentrale parter mottar det departement som statens lønnssaker hører under (KDD) opplysninger fra A-ordningen fra SSB (statistisk sentralbyrå) og tilleggsinformasjon fra de statlige virksomhetene for å kunne ha et register som muliggjør statistikkproduksjon.
Akkumulerte (oppsamlede) data, tabellutskrifter og /eller aggregerte datagrunnlag, herunder data som gjør det mulig å foreta analyser av lønnsutviklingen for identiske personer i pseudonymisert form. Definisjon av datagrunnlaget utarbeides av KDD og hovedsammenslutningene.
Opplysningene gis i elektronisk form.
§ 12 Protokoller fra lokale forhandlinger.
Alle opplysninger i protokoller med resultat fra lokale forhandlinger kan tilgjengeliggjøres for de ansatte på forhandlingsstedet.1
Departementets kommentarer:
De nærmere regler for protokollene blir spesifisert i det årlige brevet om lokale lønnsforhandlinger.
For øvrig presiseres det at protokoller som hovedregel er dokumenter som det skal gis helt eller delvis innsyn i etter offentleglova.
Se SPH pkt. 11.4.4
§ 13 Varighet
Særavtalen gjelder fra og med 1. januar 2023 og til og med 31. desember 2025. Avtalen kan deretter sies opp av hver av partene med tre måneders varsel.
Vedlegg:
Alternativer er typisk:
1. Stillingskodene i hovedtariffavtalene
2. Stillingskoder ikke spesifisert i «HTA» eller liknende.
3. Annen referanse for definisjon av stillingskoden.
Alternativer:
1. Kort
2. lang
Alternativer:
1. LO/YS
2. Akademikerne/Unio
Alternativer er typisk:
1. lønn fastsatt etter HTA.
2. Honorarlønnet,
3. Dommerlønnet
4. Statens lederlønnssystem.
5. Overenskomstlønnet.
Kun for midlertidige ansatte (måneds- eller timelønnede uten fast ansettelse). Skal beskrive lovhjemmelen for midlertidighet.
9.13.2 Sykefraværsstatistikk
Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeider om en enhetlig og sentral fraværsstatistikk, som dekker hele det norske arbeidsliv. Sentral sykefraværsstatistikk publiseres hvert kvartal, og statistikken dekker alt legemeldt sykefravær. Tall for egenmeldt sykefravær kartlegges gjennom en virksomhetsbasert utvalgsundersøkelse. DFØ utarbeider sykefraværsstatistikk i statlig tariffområde på bakgrunn av disse tallene. Statistikken er tilgjengelig på Statens arbeidsgiverportal.
I tillegg til at NAV registrerer legemeldt sykefravær skal virksomhetene registrere og kartlegge egenmeldt fravær som et viktig ledd i arbeidet med å iverksette og evaluere tiltak for å redusere sykefraværet i den enkelte virksomhet. Plikt til å føre sykefraværsstatistikk er hjemlet i «Forskrift om føringer av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom» Forskrift 25.03.1997 nr. 272.
Den enkelte virksomhet kan selv opprette fraværskoder som virksomheten har behov for, gitt at registreringen foretas i tråd med Arbeidsmiljøloven § 5-1 og Folketrygdloven § 25-2. Behandling av personopplysninger skal skje i tråd med Lov om behandling av personopplysninger og Særavtale om lønns- og personalopplysninger.
IA-virksomheter får tilgang til Arbeids- og velferdsdirektoratets statistikk for egen virksomhet uten ekstra kostnader.
9.14 Særavtale om opplærings- og utviklingsmidler
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (daværende Kommunal- og distriktsdepartementet) og hovedsammenslutningene er blitt enige om å videreføre særavtale1 om opplærings- og utviklingsmidler fram til 30. april 2024.
Departementets kommentarer til avtalen er henvist ved fotnoter.
Departementets kommentarer:
9.14.1 Avtale om OU-midler
§ 1 Formål
Formålet er gjennomføring eller støtte til opplæringstiltak for organisasjonenes tillitsvalgte i staten i bl.a. organisasjons- og tillitsmannsarbeid, miljø- og vernearbeid, sykefravær, medbestemmelse, personalpolitiske spørsmål, omstilling, effektivisering og samfunnsøkonomi m.m.
Staten skal følge opp denne avtalen ved å gi tilsvarende opplærings- og informasjonstilbud til arbeidstakere som er omfattet av HTA.1
§ 2 Finansiering
Avsetningen skal være 0,24 %2 av den beregnede regulativlønnsmasse pr. 1. oktober.3 Tilsatte som i tjenestemannsregistret er definert som overenskomstlønnede, tas med i beregningsgrunnlaget. Ledere og dommere som er kontraktlønnede,4 er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget.
Avsetningen dekkes ved at arbeidstakerne trekkes kr 400,– i brutto årslønn. Det resterende beløp dekkes av arbeidsgiver.
Arbeidstakere som ikke gjør tjeneste i hel stilling, betaler en forholdsmessig andel. Trekk og tilskudd skal også gjennomføres overfor arbeidstakere som ikke er medlem av noen arbeidstakerorganisasjon.
Avsetningen blir bevilget over statsbudsjettet.
§ 3 Administrasjon
De avsatte midler administreres av KDD. Det opprettes et rådgivende utvalg sammensatt av representanter fra hovedsammenslutningene og KDD. Utvalget skal ha 7 medlemmer, hvorav 3 medlemmer fra KDD, og 1 medlem fra hver av hovedsammenslutningene. Partene oppnevner 1 varamedlem hver.
Leder utpekes av departementet. Departementet utfører sekretariatets funksjon i utvalget. Utvalget skal drøfte prinsipielle saker av felles interesse, samt uttale seg i saker som departementet eller hovedsammenslutningene finner grunn til å forelegge utvalget. Utvalget skal til enhver tid holdes orientert om praktiseringen av avtalen.
§ 4 Midlenes fordeling5
Midlene fordeles av KDD forholdsmessig etter tjenestemannsorganisasjonenes registrerte medlemmer. Det rådgivende utvalg skal på forhånd uttale seg om fordelingen. Midlene som fordeles til hovedsammenslutningene disponeres i samsvar med § 1 og rapporteres i samsvar med § 5. Overføringene skjer forskuddsvis.
Hovedsammenslutningene innrapporterer sitt antall yrkesaktive medlemmer pr. 1. januar innen 1. april. Antall medlemmer må være bekreftet av registrert revisor.
§ 5 Oversikt over midlenes anvendelse
Hovedsammenslutningene utarbeider hvert år en skriftlig rapport hvor det i store trekk redegjøres for hvordan midlene er anvendt i det foregående år. Rapporten skal være bekreftet av registrert revisor før den sendes KDD innen 1. oktober.
§ 6 Varighet
Avtalen gjelder fra 1. mai 2022 og gjelder til og med 30. april 2024.
Departementets kommentarer:
9.15 Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (daværende Kommunal- og distriktsdepartementet) og hovedsammenslutningene ble i møte 12. januar 2023 enige om ny særavtale om fleksibel arbeidstid i staten (fleksitidsavtalen). Det vises til PM-2023-3.
Avtalen har virkning fra og med 1. januar 2023 til og med 31. desember 2024.
Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten er inngått med hjemmel i Hovedtariffavtalenes fellesbestemmelser § 7 nr. 4 og aml. § 10-12. Fleksibel arbeidstid er i utgangspunktet en gjennomsnittsberegnet arbeidstidsordning over en bestemt tidsperiode, som ved periodens slutt skal vise et tilnærmet nullregnskap. Forskjellen fra en gjennomsnittsberegnet arbeidstidsordning etter aml. § 10-5, er at det ved fleksibel arbeidstidsordning ikke er krav om arbeidsplaner som viser hvilke dager, uker og måneder man gjennom året har lengre og kortere arbeidstid.
Avtalen gjelder ikke for ansatte i ledende eller særlig uavhengig stilling.
Særavtalen om fleksibel arbeidstid er ikke til hinder for at arbeidsgiver og arbeidstaker inngår individuell avtale etter arbeidsmiljøloven §§ 10-2 tredje ledd, 10-5 første ledd. Det kan videre skriftlig avtales arbeid i tidsrommet mellom klokken 2100 til 2300 på arbeidstakers initiativ, jf aml § 10-11 tredje ledd. De sentrale partene har ikke inngått avtale om redusert hviletid etter aml. § 10-8 tredje ledd. Det må inngås en kollektiv avtale om redusert hviletid i virksomheten for at kravet om 11 timers hvile kan fravikes.
Tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om arbeidstakers individuelle rett til fleksibel arbeidstid etter aml § 10-2 tredje ledd avgjøres av tvisteløsningsnemnd, jf. § 17-2 tredje ledd.
Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten med departementets kommentarer med fotnoter, er følgende:
9.15.1 Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten
I. Vilkår for innføring av fleksibel arbeidstid
Innføring av fleksibel arbeidstid i staten er betinget av at følgende vilkår blir oppfylt:
Kontrollordningen fastsettes av arbeidsgiver etter drøftelser med de tillitsvalgte.
II. Avtalen
Tillitsvalgte eller arbeidsgiver kan kreve drøftelser om innføring av fleksibel arbeidstid.
Dersom arbeidsgiver og en eller flere tillitsvalgte mener at ordningen kan gjennomføres, avgjøres spørsmålet ved avstemming blant arbeidstakerne. Ved avstemmingen binder flertallet mindretallet. Arbeidstakere som skal unntas fra ordningen er ikke stemmeberettiget, jf. I. Vilkår, nr. 2 og 4.
Hvis arbeidsgiver eller en eller flere av de tillitsvalgte krever det, kan det gjennomføres en tidsbegrenset prøveordning på 12 måneder. Etter prøvetidens utløp skal det foretas ny avstemming om ordningen skal innføres.
Med kjernetid menes det tidsrom hvor alle må være til stede. Med ytre arbeidstid menes det tidsrom hvor arbeidstidens begynnelse og slutt kan variere fra dag til dag.
Kjernetiden er fra kl. 0900 til kl. 1430 hele året.
Den ytre arbeidstid er fra kl. 0600 til kl. 0900 og fra kl. 1430 til kl. 2100 mandag til fredag hele året.
Det kan likevel ikke arbeides mer enn 12 timer pr. dag eller 48 timer pr. uke.
Etter individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, kan det arbeides fleksitid også på frilørdager med inntil 5 timer mellom kl. 0700 og kl. 1800.
Det er ikke anledning til å opparbeide plusstimer utenom ytre arbeidstid.
For fleksitid utbetales ikke godtgjørelse etter fellesbestemmelsene § 15.
For arbeidstakere som har en annen arbeidstid kan arbeidsgiver og de tillitsvalgte avtale andre tidspunkter for kjernetid og ytre arbeidstid, innenfor rammene av daglig og ukentlig arbeidstid i denne avtale.3
Avregningsperioden kan ikke være under 6 måneder og ikke over 12 måneder. Avregningsperiodens lengde avgjøres av arbeidsgiver etter drøfting med de tillitsvalgte.4
Avvikling av avspaseringstid i avregningsperioden skal godkjennes av arbeidsgiver på forhånd i hvert enkelt tilfelle.5 Det er et mål at plusstimer ikke strykes. Senest fire måneder før avregningsperiodens utløp, skal arbeidsgiver og arbeidstaker planlegge hvorledes opparbeidede plusstimer, som ikke kan overføres, skal kunne avspaseres før avregningsperiodens utløp.6
Det tillates overført 50 plusstimer eller 10 minustimer7 til neste avregningsperiode. Tid utover 10 minustimer medfører trekk i lønn. Plusstimer8 utover 50 blir strøket uten kompensasjon.
Det kan avspaseres plusstimer tilsvarende i alt 180 timer pr. kalenderår. Avspasering kan tas ut som timer, eller som hele eller halve dager.
Deltidsansatte kan ta ut avspasering forholdsmessig etter avtalt stillingsprosent.
Plusstimer og minustimer skal avvikles i oppsigelsestiden.9
Dersom en arbeidsgiver pålegger en arbeidstaker å arbeide utover ordinær arbeidstid, er dette overtidsarbeid etter fellesbestemmelsene § 13. Arbeidstaker kan ikke pålegges å arbeide fleksitid utover ordinær arbeidstid. Pålagt overtidsarbeid som etter avtale skal avspaseres og plusstimer i fleksitidsregnskapet, skal holdes adskilt.
Arbeidstakeren kan selv velge om overtidstimer som etter avtale med arbeidsgiver kan avspaseres time for time, jf. fellesbestemmelsene § 13 nr. 3, i stedet skal overføres til fleksitidsregnskapet ved avregningsperiodens slutt for å unngå at minustimene blir trukket i lønn. I slike tilfeller skal overtidstillegget utbetales.
Særavtalen gjelder med virkning fra og med 1. januar 2023 til og med 31. desember 2024.
Departementets kommentarer:
I virksomheter som har fastsatt en lang avregningsperiode, kan stryking av plusstimer over 50 og trekk i lønn av over 10 minustimer, jf. avtalens pkt. 4 nr. 1, reduseres fordi arbeidstakerne får større mulighet til å «regulere» pluss- og minustimer over en lengre periode. En lang avregningsperiode vil også gi arbeidsgiveren og arbeidstakeren større mulighet til å nytte den fleksibilitet som særavtalen åpner for. DFD vil derfor tilrå at virksomhetene tar disse forhold med i vurderingen når avregningsperiodens lengde fastsettes.
Når det gjelder andre ledd, så påligger det både arbeidstaker og arbeidsgiver et ansvar for at pluss- og minustimer skal avvikles i oppsigelsestiden. Arbeidsgiver bør, senest fire måneder før avregningsperiodens slutt, legge en plan sammen med arbeidstaker for hvordan eventuell oppspart arbeidstid kan avvikles. Det utbetales ikke kompensasjon for plusstimer som ikke avvikles i oppsigelsestiden. Ved dødsfall skal eventuelle pluss- eller minustimer ikke kompenseres eller trekkes i lønn.
9.16 Særavtale om ferie for statsansatte
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (daværende Kommunal- og distriktsdepartementet) og hovedsammenslutningene i staten ble enige om ny ferieavtale for perioden 1. januar 2024 – 31. desember 2026. Avtalen lyder:
Særavtale om ferie for statsansatte
§ 1 Virkeområde
For statsansatte gjelder ferieloven1 og hovedtariffavtalen del 6 om avtalefestet ferie med tilpasninger i denne særavtale.
Departementets kommentarer:
§ 2 Feriefritid1
Det skal inngås skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om avvikling av forskuddsferie inntil 12 virkedager2 og overføring av uavviklede3 feriedager, jf. ferieloven § 7 nr. 3 og hovedtariffavtalen pkt. 6 nr. 10.
Departementets kommentarer:
Ferieloven § 7 (3) gir rett til å avvikle totalt 12 virkedager forskuddsferie i løpet av ferieåret, etter skriftlig avtale med den enkelte arbeidstaker. Dette utgjør 10 arbeidsdager for arbeidstakere med ordinær femdagers arbeidsuke (mandag til fredag) og full stilling.
§ 3 Beregning av feriepenger
Den alminnelige satsen for feriepenger er 12% av feriepengegrunnlaget.1 For arbeidstakere over 60 år forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng, jf. ferieloven § 10 nr. 3.
Dersom en statsansatt har rett til lønn etter lov eller tariffavtale under permisjon eller annet fravær, tjener vedkommende opp rett til feriepenger for samme tidsrom etter ferieloven § 10 nr. 4 og 5.
Departementets kommentarer:
§ 4 Utbetaling av feriepenger
Feriepenger som er opptjent hos arbeidsgiver i opptjeningsåret, utbetales i juni måned i ferieåret.1 I feriepengene skal det gjøres fradrag for lønn for vanlig arbeidstid i fem uker, men for seks uker for arbeidstaker over 60 år med rett til ekstraferie etter ferieloven § 5 nr. 2.2 Ved beregningen av fradraget skal det legges til grunn lønn pr. juni måned i ferieåret. Lønn, jf. HTA § 2 nr. 1, jf. nr. 2, utbetales når ferien avvikles.
I sluttoppgjøret utbetales feriepenger som hovedregel ved fratreden. Det kan inngås individuell avtale om at feriepengene utbetales i ferieåret.
Sluttoppgjør utbetales også ved overgang til stilling i en annen statlig virksomhet.3
Departementets kommentarer:
Midlertidig beordring til annen statlig virksomhet medfører ikke sluttoppgjør.
Dersom en virksomhetsoverdragelse innad i staten medfører overføring av arbeidstakere, skal imidlertid mottakende virksomhet overta ansvaret for feriepenger opptjent før overdragelsen og for eventuelle opptjente rettigheter vedrørende feriefritid, jf. ferieloven § 12. I slike tilfeller foretas ikke sluttoppgjør for feriepenger i den tidligere statlige virksomheten. Den enkelte ansatte kan likevel kreve feriepengene fra tidligere arbeidsgiver. Det vises til nærmere omtale i heftet Personalpolitikk ved omstillingsprosesser (revidert november 2018), pkt. 5.7.4.
Dersom en arbeidstaker går over til annen stilling i samme virksomhet, skal det ikke utbetales noe sluttoppgjør, enten dette skjer ved en omorganisering eller etter søknad.
Ferieloven § 11 (3) første ledd fastsetter at opptjente feriepenger skal utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Den del av feriepengene som ikke lar seg beregne innen dette tidspunktet, kan utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret. Etter særavtalen kan det likevel inngås avtale med den enkelte om at feriepengene utbetales i ferieåret. Arbeidstakeren må i så fall søke om dette, og søknaden må være avklart i god tid før fratreden. Sluttoppgjør skal ikke utbetales fra hovedarbeidsgiver ved overgang til annen arbeidsgiver når arbeidstaker har permisjon fra hovedarbeidsgiver. Arbeidstaker kan avvikle feriedager som det er opptjent feriepenger for hos hovedarbeidsgiver i permisjonstiden. De ordinære bestemmelsene om fastsetting av tidspunktet for ferie gjelder. Når permisjonen er slutt, må feriepenger som er opptjent utbetales og feriedager avvikles eller utbetales. Når arbeidstakeren tiltrer sin stilling på nytt hos statlig hovedarbeidsgiver, må eventuelle rettigheter til feriefritid og feriepenger fra tiden før permisjon, beregnes. Dette må gjøres for å avklare hvilke rettigheter arbeidstakeren har ved gjeninntreden.
Eksempel:
Arbeidstaker arbeider i virksomhet A. Vedkommende får permisjon ett år for å jobbe i virksomhet B i ett år fra 1. september. Arbeidstaker kan avvikle feriedager og feriepenger opptjent hos virksomhet A i løpet av permisjonen. Slik kan arbeidstaker ta ut alle feriedagene og få utbetalt feriepengene innenfor ferieåret. Opptjente feriedager hos virksomhet B skal primært avvikles i løpet av perioden arbeidstaker oppholder seg hos virksomhet B. Eventuelle feriedager som ikke er avviklet skal utbetales som sluttoppgjør ved fratreden fra virksomhet B.
§ 5 Avtaleperiode
Særavtalen gjelder fra og med 1. januar 2024 til og med 31. desember 2026.
9.17 Særavtale om medregning av permisjon uten lønn og annet midlertidig fravær som pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse (permisjonsavtalen)
Avtale om medregning av permisjon uten lønn og annet midlertidig fravær som pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse (permisjonsavtalen) er en avtale inngått med hjemmel i lov om Statens pensjonskasse § 20 første ledd bokstad d. Avtalen fastsetter den tid som kan medregnes som pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse når medlemmet har hel eller delvis permisjon eller annet tilsvarende midlertidig fravær uten lønn.
Det er nødvendig for Statens pensjonskasse, til enhver tid, å ha korrekte stillingsopplysninger om det enkelte medlemmet. Den enkelte arbeidsgiver må derfor innrapportere pensjonsgivende permisjoner til Staten pensjonskasse fortløpende.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (daværende Kommunal- og distriktsdepartementet) og hovedsammenslutningene ble 14. desember 2023 enige om ny «Avtale om medregning av permisjon uten lønn og annet midlertidig fravær som pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse». Avtalen med departementets kommentarer er som følger:
Avtale om medregning av permisjon uten lønn og annet midlertidig fravær som pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse (permisjonsavtalen)
Denne avtalen fastsetter den tid som kan medregnes som pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse når medlemmet har hel eller delvis permisjon1 eller annet tilsvarende midlertidig fravær uten lønn. Permisjon eller midlertidig fravær med delvis lønn sidestilles med permisjon uten lønn.
Reglene om permisjon i Hovedtariffavtalen i staten (HTA), Hovedavtalen i staten (HA) og aktuelle særavtaler i staten er retningsgivende for hvordan de enkelte punkter i avtalen er å forstå.
Denne avtalen er gitt med hjemmel i lov om Statens pensjonskasse § 20 første ledd bokstav d.
I Medregningsperioder
II Medlemsinnskudd og arbeidsgiverandel
Medlemmet skal ikke betale medlemsinnskudd for den tid som medregnes etter avtalen del I punktene 1 til 3.
Ved medregning etter punkt 4 a) skal tjenestemannsorganisasjonen betale medlemsinnskudd av pensjonsgrunnlaget for stillingen/vervet i organisasjonen.
Ved medregning etter punkt 4 b og c) skal den arbeidsgiveren som gir permisjon betale medlemsinnskudd og arbeidsgiverandel av pensjonsgrunnlaget i stillingen hos denne.
Ved medregning etter punktene 5 og 6 kan departementet13 fastsette at medlemsinnskudd skal betales av medlemmet, i så fall av pensjonsgrunnlaget i stillingen medlemmet har permisjon fra.
III Pensjonsgivende tjenestetid m.m.
Når et medlem har hatt flere fravær som omfattes av samme punkt under avtalen del I punktene 1 til 3, kan samlet medregning etter det enkelte punkt ikke overstige den fastsatte maksimale medregningsperiode. Unntak kan skje ved vedtak etter punkt 5. Ved alle fravær starter medregningen fra begynnelsen av første aktuelle periode.
Inntreffer et pensjonstilfelle i permisjonstiden, skal pensjonen beregnes av det pensjonsgrunnlaget som gjaldt ved permisjonens begynnelse, oppregulert til dagens dato. For periode med medregning etter punkt 4 a) skal pensjonen beregnes av medlemmets faste arbeidsinntekt i tjenestemannsorganisasjonen.
Det er et vilkår for medregning av tjenestetid at medlemmet samtidig er trygdet etter lov om folketrygd, jf. likevel lov om Statens pensjonskasse § 6 andre punktum, hvor departementet14 i særlige tilfeller kan gjøre unntak og fastsette regler om innskuddsbetaling etter særskilt fastsatt sats (medlemsinnskudd etter særskilt sats).15
IV Avtaleperiode
Avtalen gjelder fra 1. januar 2024 til og med 31. desember 2024. Avtalen kan deretter sies opp av hver av partene med tre måneders varsel.
V Overgangsbestemmelser
For permisjoner som er påbegynt før 1. juli 2013 gjelder de regler som gjaldt tidligere selv om permisjonstiden varer utover dette tidspunkt.
Protokolltilførsel fra Kommunal- og distriktsdepartementet:
KDD viser til arbeidet med omlegging av premiesystemet i SPK og avtalens romertall II andre avsnitt. KDD mener at det er prinsipielt uheldig at staten subsidierer tjenestemannsorganisasjonene ved at disse ikke betaler arbeidsgiverandel for statlige ansatte som har permisjon fra stilling i staten, for å ha verv i, eller være ansatt i, en tjenestemannsorganisasjon.
Departementets kommentarer:
Dersom man ikke er medlem av norsk folketrygd (pliktig eller frivillig), kan perioden med ulønnet permisjon kun medregnes i Statens pensjonskasse dersom medlemmet innbetaler medlemsinnskudd etter særskilt sats. Dette gjelder uavhengig av om medlemmet har inntekt i perioden eller ikke. Medlemsinnskudd etter særskilt sats kommer i tillegg til det ordinære medlemsinnskuddet, og er uavhengig av om det ordinære medlemsinnskuddet skal innbetales eller ikke.
9.18 Avtale om medlemsregistrering og pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse for korttidstilsatte
Med virkning fra 1. april 1989 er det inngått tariffavtale om medlemsregistrering og pensjonsrettigheter for korttidstilsatte.
Avtalen lyder slik:
For å sikre pensjonering til rett tid, vil pensjon i regelen bli igangsatt uavhengig av pensjonsdata som nevnt under pkt. 3. Pensjonsgivende tjenestetid vil bli endret så tidlig som mulig etter at pensjonen er igangsatt.
Departementets kommentarer:
9.19 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA)
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) viser til intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv som gjelder for perioden 2019–2022; og som omfatter hele det norske arbeidslivet. Etter forhandlinger mellom partene høsten 2022 er avtalen prolongert ut 2024, som betyr at avtalen er videreført uten endringer.
Avtalens overordnede mål er å legge til rette for at så mange som mulig kan arbeide så mye som mulig, så lenge som mulig.
IA-avtalen skal skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen. Avtalen har to konkret mål:
Arbeidsplassen er hovedarenaen for IA-arbeidet. Et godt partssamarbeid er en forutsetning for å lykkes med IA-arbeidet. Både ledelse, tillitsvalgte og verneombud har viktige roller i dette arbeidet. Virkemidler og tiltak i IA-avtalen skal understøtte målene og innsatsområdene i avtalen.
På arbeidsgiverportalen finnes informasjon om IA-avtalen og hvordan statlige virksomheter kan jobbe systematisk med IA. Det vises også til Statens personalhåndbok pkt. 1.6 En personalpolitikk for å styrke inkludering og mangfold og pkt. 1.12 om regler om oppfølging av sykefravær.
Verktøy:
9.20 Utgår
9.21 Personalreglement for departementene og Reglement for personalforvaltningen i departementene
Disse reglementene, sammen med en omfattende veiledning, finnes på regjeringen.no
9.22 Særavtale om bruk av virkemidler ved omstillinger i staten
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) (daværende Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD)) og hovedsammenslutningene i staten ble i møte 7. desember 2022 enige om «særavtale om bruk av virkemidler ved omstillinger i staten».
Del 1 Generelle bestemmelser
1. Virkeområde og formål
Denne avtalen gjelder virkemidler ved geografisk flytting av statlig virksomhet eller del av statlig virksomhet og/eller nedbemanning i en statlig virksomhet. Det er et sentralt prinsipp i det statlige omstillingsarbeidet at endringsprosesser ikke skal føre til at eldre støtes ut av arbeidsmarkedet. Det er ikke saklig å legge vekt på alder som kriterium ved overtallighet.
Denne avtale gjelder i tillegg til øvrige sentrale særavtaler.
Avtalen er ikke sagt opp av noen av partene og er videreført for ett år, jf. tjenestetvistloven § 12 første ledd.
2. Fullmakter
Del 2 Geografisk flytting av virksomhet eller del av virksomhet
3. Dekning av kostnader ved kjøp og salg av bolig
I forbindelse med geografisk flytting av statlig virksomhet, eller del av statlig virksomhet, kan ansatte som flytter med få dekket faktiske, dokumenterte1 utgifter med inntil kr 175.000,– i forbindelse med kjøp/salg av bolig. Det forutsettes en bindingstid i virksomheten på to år. Dersom vedkommende slutter før bindingstidens utløp, skal beløpet tilbakebetales forholdsmessig.
Den ansatte og vedkommendes familie kan få dekket minimum én visningsreise etter « Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands». Utgiftene til visningsreiser kommer i tillegg til de kr 175.000,– som nevnt ovenfor.2
KDD og hovedsammenslutningene kan i spesielle tilfeller samtykke til et høyere beløp.
4. Boliglån
Etter Instruks for forvaltning av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse § 3 andre ledd ytes lån med inntil kr 750.000,–. Slikt lån kan gis i tillegg til låneordningen3 i hovedtariffavtalen (HTA) punkt 5.1.
5. Permisjon i forbindelse med flytting
Ansatte kan gis permisjon med lønn innenfor ordinære velferdspermisjoner, jf. (HTA) § 22. Er disse velferdsdagene brukt opp, kan det tilstås ekstra velferdspermisjon i forbindelse med flyttingen til nytt arbeidssted, herunder også visningsreiser til aktuell bolig på det nye arbeids-/bosted.
6. Pendling til nytt arbeidssted
7. Barnehage og SFO/AKS
Det kan etter søknad gis hel eller delvis dekning av utgifter til barnehage og SFO/AKS ved flytting.6
8. Refusjon av telefonutgifter
Arbeidsgiver kan gi dekning av telefonutgifter, jfr. ordningen som er fastsatt i administrative bestemmelser om elektroniske kommunikasjonstjenester.7
9. Lønnsforskudd
Arbeidstaker kan få inntil fire måneder lønn utbetalt på forskudd. Det skal inngås skriftlig avtale om tilbakebetalingen.
Slikt forskudd kan bare nyttes der arbeidstakeren skal være ansatt i virksomheten etter omstillingen.
10. Lønnstilskudd
Arbeidstakere som flytter med og som står i stilling mot avtalt bindingstid eller som blir igjen under avvikling av virksomheten, kan få utbetalt et ekstra lønnstilskudd i inntil 3 år.8
Dette gjelder for arbeidstakere som arbeidsgiver vurderer som sentrale i omstillingsprosessen og som det er nødvendig å beholde under avvikling eller å stimulere til å flytte med.
Lønnstilskuddet gis som et midlertidig kronetillegg, som utbetales helt eller delvis etterskuddsvis.
Det er en forutsetning at omfang, kriterier og tilleggets størrelse drøftes med de tillitsvalgte. Videre forutsettes det at tillegg gis selektivt. Det forutsettes at det kan gis differensierte tillegg, og at kronetillegg skal gis etter en individuell vurdering.
Lønnstilskuddet er ikke pensjonsgivende.
Del 3 Virkemidler ved nedbemanning og geografisk flytting av virksomhet
11. Overgangsordning
Virksomheter som skal nedbemanne, kan i spesielle tilfeller dekke lønn i inntil ni måneder for overtallig arbeidstaker som blir ansatt i ny virksomhet innenfor staten. Den nye virksomheten har ordinært arbeidsgiveransvar, og krever refusjon fra avgivende virksomhet.
12. Sluttvederlag
Det kan tilbys sluttvederlag9 for ansatte som har ansettelsestid mer enn ett år i virksomheten. Sluttvederlag beregnes tilsvarende en månedslønn for hvert faktisk tjenesteår i staten, men ikke lavere beløp enn det som tilsvarer lønn i seks måneder. Det kan maksimalt gis sluttvederlag for inntil 24 måneders lønn.
Innvilgelse av sluttvederlag innebærer at den ansatte sier opp stillingen.
Med lønn forstås lønn etter HTA § 2 nr. 1.
Det er stillingsbrøken i arbeidsavtalen som skal legges til grunn. Det skal ikke tas hensyn til om stillingsbrøken midlertidig er redusert som følge av permisjon på grunn av sykdom eller omsorg.
Eventuell kortere eller lengre fungeringstid i høyere stilling skal ikke medregnes i grunnlaget.
Sluttvederlaget kan betales ut som en engangssum, eller betales i månedlige rater dersom arbeidsgiver og arbeidstaker blir enige om det.
Sluttvederlag skal følge standardkontrakt med vedlegg.
13. Kompetanseutvikling
I forbindelse med omstillinger skal det gjennomføres kompetansekartlegging i virksomheten. Med bakgrunn i kompetansekartleggingen kan det gis full lønn i inntil tre år til ny utdanning/kompetanseheving hvis arbeidsgiver anser at dette er nødvendig for at den ansatte skal kunne fortsette i virksomheten.
14. Avtaleperiode
Særavtalen gjelder fra 1. januar 2023 til og med 31. desember 2025.
Departementets kommentarer:
Skatteetaten informerer om skattemessige konsekvenser av ulike utgiftsgodtgjøringer.
Det er adgang til å gi mindre enn maksimalt beløp i forhold til antall tjenesteår, men ikke adgang til å gi mindre enn 6 måneder. Alle tjenesteår i staten skal medregnes ved beregning av sluttvederlag, og det er ikke krav om at ansettelsestiden skal være sammenhengende. Hvert faktiske tjenesteår skal legges til grunn, også den tid hvor arbeidstakeren er i lønnet permisjon.
Det er den lønnen som arbeidstakeren har på tidspunktet for fratredelse som skal legges til grunn, uansett om sluttvederlaget tas ut som engangssum eller som løpende ytelser. Sluttvederlaget skal beregnes i forhold til stilling og lønn vedkommende har etter sin arbeidsavtale. Dersom en arbeidstaker har 100% stilling skal sluttvederlaget beregnes i forhold til det, uavhengig av om for eksempel vedkommende har midlertidig redusert stilling. Et eventuell kortere eller lengre fungeringstid i høyere stilling skal ikke medregnes i grunnlaget. Det skal heller ikke foretas en oppregulering av sluttvederlaget i forhold til sentrale og lokale lønnsforhandlinger som skjer etter at arbeidstaker har fratrådt. Dette har sammenheng med at arbeidstakeren har sluttet og er derfor ikke omfattet av hovedtariffavtalen. Ved eventuelt dødsfall vil det skje et bortfall av den løpende ytelsen fra måneden etter dødsfallet.
Medlemskapet i Statens pensjonskasse opphører ved fratredelsen.
Dersom arbeidstakeren ønsker å motta sluttvederlag, vil vedkommende ikke kunne ta ut AFP. Det er ikke anledning til å både gi AFP og sluttvederlag. Det er heller ikke adgang til å benytte gavepensjon i forbindelse med nedbemanning og geografisk flytting.
9.23 Utgår
9.24 Særavtale om forsikrings- og erstatningsordninger for statsansatte på tjenestereise og ved stasjonering i utlandet1
Særavtale om forsikrings- og erstatningsordninger for statsansatte på tjenestereise og ved stasjonering i utlandet med utløpsdato 31. desember 2023, er ikke sagt opp av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (daværende Kommunal- og distriktsdepartementet) eller av hovedsammenslutningene.
Særavtalen prolongeres til og med 31. desember 2024 i henhold til tjenestetvistloven § 12.
Særavtalen med Departementets kommentarer, henvist med fotnoter, er følgende:
I de tilfeller hvor eventuell skade har årsakssammenheng med terrorhandlinger, væpnet konflikt, naturkatastrofer eller kriminalitet, økes forsikringsdekningen for statsansatte til inntil 65 G ved død eller ved ervervsmessig uførhet.
Utsendte team for katastrofeoppdrag i utlandet tilstås en forsikringsdekning på samme vilkår.
Erstatningsutbetaling til etterlatte gis etter prinsippene i HTA § 24 nr. 6, bokstavene A, B og C eller § 23 nr. 2 bokstav D.3
Erstatningen kan avkortes dersom arbeidstakeren har utvist grov uaktsomhet.
Departementets kommentarer:
9.25 Særavtale om adgang til å gjøre unntak fra statsansatteloven § 41
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) (daværende Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD)) og hovedsammenslutningene har inngått avtale som gir statlige virksomheter mulighet til å gjøre unntak fra statsansatteloven § 4.
Avtalen har følgende ordlyd:
Partene i den enkelte virksomhet kan ved enighet gjøre unntak fra kravet i statsansatteloven § 4 om offentlig utlysning av ledig stilling i forbindelse med nedbemanning i virksomheten.
Dette gjelder når arbeidsgiver ikke finner annen passende ledig stilling å tilby ansatte som står i fare for å bli overtallige. Den ansatte som søker må være kvalifisert for stillingen. Lederstillinger skal alltid lyses ut offentlig.
Den ledige stillingen skal lyses ut internt i virksomheten.
Avtalen gjelder fra og med 1. januar 2023 til og med 31. desember 2024.
Departementets kommentarer:
Det er kun anledning til å gjøre unntak i forbindelse med nedbemanning, og kun når det foreligger enighet mellom de lokale partene. Dette innebærer at der hvor det er ledige stillinger som skal lyses ut, kan arbeidsgiver ta opp med tillitsvalgte om stillinger skal lyses ut internt i virksomheten, for eksempel i forbindelse med ordinære kontaktmøter med tillitsvalgte som gjennomføres i virksomheten. At det foreligger enighet om intern utlysning bør fremkomme av ansettelsessaken, for eksempel i innstillingen. Dersom partene ikke er enige, må stillingen lyses ut offentlig.
9.26 Særavtale om forsikringsordninger ved tjenestegjøring i internasjonale operasjoner (INTOPS)
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (daværende Kommunal- og distriktsdepartementet) og hovedsammenslutningene ble 15. november 2017 enige om å videreføre særavtale om forsikringsordninger ved tjenestegjøring i internasjonale operasjoner med nødvendige språklige tilpasninger mv. Denne avtalen erstatter prototoll av 16. mai 2000 mv.
Særavtalen har følgende ordlyd: