Ryddejobben fortsetter: Nå får Stortinget internrevisjon

Stortingets direktør blar opp 10 millioner kroner for å hente inn internrevisor utenfra.

Stortingets administrasjon har vært under et omfattende press etter saker om pendlerboliger og etterlønn denne høsten.

Svakheter i internkontrollen for tildeling av stortingsleiligheter, mangeårig feiltolking av regler for skattetrekk og fare for skattesmell etter rot med arbeidsgiveravgiften er noe av det som er blitt avslørt.

Oppryddingen etter sakene pågår for fullt, og flere undersøkelser er satt i gang.

Nå går Stortingets direktør også til anskaffelse av en egen internrevisor, som etter planen skal være på plass fra januar.

En internrevisjon er en intern revisor som jobber uavhengig for å avdekke svakheter og mangler i organisasjonen, men som er underlagt administrasjonen.

Leveransen på 18 måneders internrevisjon med mulighet for forlengelse har en verdi på ti millioner kroner. Den første arbeidsoppgaven blir å lage en revisjonsplan for 2022.

– Vi har ikke hatt denne kompetansen hos oss før nå, sier Stortingets direktør Marianne Andreassen.

Ny kontroll på flere områder

Administrasjonen ønsker internrevisjon innen flere fagområder, som for eksempel:

• Virksomhetsstyring
• Økonomiforvaltning
• Bygg- og eiendom
• IT-området
• Sikkerhet

Det fremgår at den eller de som skal utføre oppdraget, vil bli underlagt Stortingets direktør og skal rapportere direkte til henne.

Arbeidsoppgavene som nevnes, er blant annet:

• Gjennomføre revisjoner og utarbeide revisjonsrapporter. Følge opp at tiltak blir gjennomført med utgangspunkt i anbefalinger og beslutninger fra direktøren.
• Gi uavhengige, objektive uttalelser og råd til direktøren.
• Vurdere og følge opp at risikostyringen bidrar til å «redusere uønskede hendelser».

Med innkjøpet av internrevisjon følger administrasjonen opp Harberg-utvalgets rapport. Utvalget utredet tidligere i år flere sider ved Stortingets kontrollfunksjon. Ett av tiltakene de anbefalte, var internrevisjon.

Presidenten: – Enorm ryddejobb

Den ferske stortingspresidenten Masud Gharahkhani (Ap) uttalte nylig at administrasjonen står overfor en «enorm ryddejobb». Det er Marianne Andreassen enig i.

– Det er en veldig stor ryddejobb som må gjøres, knyttet til representantenes ordninger, sier direktøren.

– Jeg har hittil ikke prioritert en full gjennomgang av alle ordningene. Men sett i lys av det vi står i nå, og det bildet vi har fått gjennom høsten, er det ingen tvil om at det er et stort, ja, et veldig stort behov for å rydde opp.

Direktøren varsler at hun fremover vil være enda mer aktiv.

– Jeg føler sterkt på ansvaret jeg har som direktør, for å legge til rette for endringer, slik at ting kan bli bedre. Jeg er opptatt av å ta det ansvaret på dypeste alvor.

18. november gikk fristen for å levere tilbud på internrevisjon ut – uten at noen fikk jobben.

– På grunn av manglende konkurranse om oppdraget vil vi om kort tid gjennomføre en ny konkurranse, opplyser Andreassen.

Administrasjonens mål er fremdeles å ha en internrevisjon på plass tidlig neste år.

Kontrollsystem på fire lag

Aftenposten avdekket tidligere i høst at Riksrevisjonen igjen skal revidere Stortingets administrasjon, etter å ha hatt en ufrivillig pause på flere år.

Fra neste år vil det bli fire lag med kontroll i Stortinget, forteller direktøren – både fra Stortinget selv, den nye revisoren og fra Riksrevisjonen.

– Kontroll fra Riksrevisjonen ønsker jeg helt klart velkommen, altså. At de nå skal gjennomføre helt normal revisjon med oss, både finansiell revisjon og etterlevelsesrevisjon, hilser jeg virkelig velkomment.

– Hvorfor skal internrevisjonen gjøres av et eksternt firma?

– Vi har tenkt som så at det vil bli en ensom rolle å være internrevisor på Stortinget, uten å være en del av et større fagmiljø. Vi ønsket derfor å kjøpe denne tjenesten fra de beste miljøene i Norge.

Kan ikke jobbe som pressen

Selv om Stortinget får internrevisjon først nå, har administrasjonen jobbet med internkontroll, sier Andreassen.

– Det er blant annet blitt innført sterkere kontroll med reiseregninger, etterlønn og fratredelsesytelser. Men vi har ikke de samme metodene som pressen. Vi har noen grenser for hvordan vi kan drive systematiske kontroller.

– Hva er det vi i pressen kan gjøre, som dere ikke kan?

– Hvis jeg har forstått det riktig, så kobler dere sammen informasjon fra flere kilder, blant annet sosiale medier. Det gjør ikke vi. Vi må forholde oss til andre regler og bestemmelser.