Krympet godteposer: Nå lover Orkla-sjefen å droppe pristrikset

Matvarebransjen har slitt med dyrere varer, strøm og frakt det siste året. Flere har vært kreative i jakten på nye måter å fete opp bunnlinjen.

Orkla har blant annet krympet flere Nidar-poser med søtsaker:

• Bamsemums stor pose gikk fra 250 til 220 gram.
• Lakrisbåter ble slanket fra 250 gram til 200 gram.
• Smørbukk fikk færre karameller da posen ble endret fra 192 til 150 gram.

Krympflasjon er når innholdet i pakningen krymper, uten at prisen settes ned.

Konsernsjef Nils K. Selte var ikke klar over krympflasjon-trenden i eget konsern før NRK viste ham eksemplene.

– Min første reaksjon er at dette synes jeg ikke er fair. Dette synes jeg ikke er greit, og dette er noe vi kommer til å dykke inn i og forstå hvis vi har utnyttet den måten å øke inntjeningen vår på, sier han.

Lover slutt på krympflasjon

Flere av merkevarene til Orkla har vært salgssuksesser i generasjoner. Nå lover Selte slutt på pristuklingen.

– Nå skal vi grave i det, og forstå det, og sørge for at vi ikke holder på slik framover, sier han.

– Hvorfor er ikke dette «fair»?

– Jeg synes det på en måte er skjult. Det er ikke etisk riktig å justere for økte kostnader på den måten, sier han.

Orkla la fram resultatene for månedene juli, august og september torsdag. Konsernet driver med langt mer enn mat, og økte omsetningen til nesten 15 milliarder. Resultatet før skatt var på 2,2 milliarder.

De varslet at matprisen må videre opp, fordi prisene i butikkene er forsinket og har ikke fått med seg alle kostnadsøkningene i år.

NRK forklarer

Hva skjer med prisene i butikken?

Hva skjer med prisene i butikken?

Prisene stiger ubehagelig raskt

Siden i fjor høst har matprisene økt med 12 prosent, ifølge SSB. 

Også matprodusentene må betale mer for ingrediensene, i tillegg til strøm, frakt og lønninger. Skal maten selges med like god gevinst som før, må prisene settes opp. Langt mer enn folk er vant til. 

Hva skjer med prisene i butikken?

Prisfellen for produsentene

Problemet er at kundene opplever strammere økonomi og er blitt mer prisbevisste. Folk kan i verste fall droppe å kjøpe favorittvarene om prisen plutselig er for stiv. Og da tjener jo produsentene likevel mindre. 

Hva skjer med prisene i butikken?

Utallige måter å skru opp prisen på

Istedenfor å sette opp hylleprisen mye, kan produsentene være kreative med å skru opp prisene. For eksempel kan mer luft blandes inn i iskremen, leverposteien kan drøyes ut med fortykningsmiddel eller kyllingen kan tilsettes mer salt og vann. 

Hva skjer med prisene i butikken?

Krympflasjon

En variant av dette er krympflasjon: Kundene får mindre innhold for samme eller høyere pris. Prisøkningen fanges ikke opp i prisstatistikk. Fenomenet er ikke nytt. For eksempel krympet kremfløten til Tine fra 3,3 til 3 desiliter i 2016.

Hva skjer med prisene i butikken?

Blir du forvirret? Det er meningen

Kjedene velger å skru opp prisene på andre måter enn hylleprisen for å skjule prisøkningen, ifølge forskere. Ifølge NHH-professor Tor Wallin Andreassen er folk travle i butikken, og regner sjeldent på kilopris eller husker hvor mye maten veide for to uker siden. 

Hva skjer med prisene i butikken?

Unngår kundestorm

Om folk er forvirret over hva en vare koster, kan prisene lettere skrus opp over tid uten at kundene blir sinte eller i verste fall dropper å handle varene, ifølge Andreassen. Hvis folk ikke reagerer, har produsentene lyktes med å skru opp prisene uten at salget faller. 

Hva skjer med prisene i butikken?

Hva gjør politikerne?

Politikerne mener konkurransen er svak i dagligvare, og at prisøkninger i form av krympflasjon er uheldig. Regjeringen har bedt bransjen om å slutte å villede forbrukerne om hva varene koster. 

I Debatten kan du se hva bransjen svarer om prishoppene

Forrige kort

Neste kort

Regjeringen ber flere gjøre som Orkla

Da andre leverandører ble konfrontert med krymping, har forklaringer om alt fra matsvinn, mindre plast og uhåndterlige flasker blitt trukket fram.

Men forskere og politikere mener bransjen prøver å tjene mer penger uten at kundene skal bli forskrekket over hylleprisen.

Les også Krever tydelig merking av «krympflasjon»

Tidligere i uken tok regjeringen et oppgjør med krympflasjon da forbrukerminister Kjersti Toppe (Sp) ba bransjen om å gå i seg selv.

Nå er hun glad for at én av Norges matkjemper tar sinte kunder på alvor, og sier sier rett ut at markedsføringen er uetisk.

– Det skulle egentlig bare mangle. Her vinner forbrukerne frem, og slik skal det være. Jeg er enig med Selte i at det ikke er etisk riktig å kompensere for økte kostnader på denne måten, sier Toppe til NRK, og fortsetter:

– Jeg oppfordrer andre dagligvareselskaper til å følge Orklas eksempel.