GoNorth polhavstokt: GoNorth polhavstokt: Unike prøver fra is og hav

High North News følger polhavstoktet, som med Norges første isbryter som base seiler nordover fra Svalbard. Nå skal isprøvene endelig analyseres.

Referat fra FF "Kronprins Haakon": Den siste seismiske mottakeren er funnet. Den kom om bord like før klokken 11 på tirsdag. Det var avgjørende å finne alle, siden besetningen er avhengige av å få tak i dem for å laste ned informasjonen de inneholder. Med det er datainnsamlingen for den første og viktigste geofysiske undersøkelsen fullført.

Det var en utfordring å finne de to siste mottakerne, siden de ble sluppet fra overflaten og drev en del på vei ned (vanndybden er over 3500 meter i dette området). I tillegg til driften av selve mottakeren må besetningen ta hensyn til isdriften mens ROV-en er på vei ned. Når skipet står fast i is er det i konstant bevegelse på grunn av isdriften.

På tirsdag var driften på rundt 0,5 knop, altså litt mindre enn en kilometer i timen. Siden ROV-en bruker rundt en time på å nå bunnen må isdriften beregnes når man bestemmer hvor man skal starte dykket.

Isprøveanalysene starter

Vegard Hornnes Evgenii Salganik ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), som tok en tur på isen på mandag for å ta isprøver, begynte å analysere prøvene på tirsdag.

Data om istetthet ved forskjellige dybder er nyttig å ha når man for eksempel tar ismålinger fra satelitter, med lasere. For Salganik og Hornnes dreier det seg om å finne ut hvordan isen er ved forskjellige steder i Polhavet. Dette vil på sikt brukes for å lage en modell som vil beregne sannsynlighet for isfjell og havis i det sørvestlige Barentshavet.

I de siste månedene har planleggingen vært på høygir

Nytt stopp

Etter at den siste mottakeren var om bord satte skipet kurs sørover langs streken og stoppet i et område som er nesten helt isfri. Det ble tatt flere vannprøver for Sintef, Norce og Akvaplan-niva. Det vil også bli tatt nye havbunnprøver.

Et utstyr som vil bli brukt for første gang hittil på turen er UiT Norges arktiske univsersitets gravity corer. Dette er et langt stålrør,  hele seks meter langt, som blir presset ned i havbunnen og tar med seg en lang "gulrot" med sedimenter opp igjen.

Fordi prøven er så lang, gir den mye spennende informasjon til geologene; om hvordan området ble slik som det er, og om prosessene som dannet det.

På det lange rørets utside blir det festet fem temperatursensorer. Disse vil fortelle oss hva temperaturen er på diverse nivåer i sedimentlaget. Dette kalles heat flow profiling, og gir oss mer informasjon om et områdes geologisk struktur.

Veien videre

Et tokt som dette er resultatet av flere år med planlegging. I de siste månedene har planleggingen vært på høygir. Viktig er det å ha nok aktiviteter for å fylle kalenderen uansett forhold. Derfor er det om bord en god blanding av forskere som er interessert i is og forskere som er interessert i åpent hav.

Toktet har nå passert midtpunktet, og det må tas avgjørelser fremover om hva som havner i programmet og hva som faller ut. Målet er at alle skal gå hjem med noe av det de ønsket seg. Koordinering av forskjellige aktiviteter som kan foregå samtidig er også viktig. Været gjør prioriteringsjobben enda vanskeligere, et lavtrykk vil skape dårlige forhold fredag og lørdag.

Mer fra polhavstoktet:

Nøkkelord