Bildeserie: Disse dyrene ble fanget med et zooplankton-nett. De store røde er krill, de grå/svarte med avrundet rygg er amfipoder, også kjent som tanglopper. De aller minste, så små at de nesten ikke er synlige på bildet, er copepoder, også kjent som hoppekreps. (Alle foto: GoNorth)
Dyrene i forrige bilde fanges med et nett som ligner på dette. Det finnes flere typer, avhengig av hvilke dyr man ønsker å fange.
Sintef er også interessert i dyrelivet i vannsøylen. Dyrene skal analyseres på fastlandet for spor av legemidler og produkter til personlig pleie. På skipet blir dyrene grovsortert og fryst ned. Bildet viser Thor-Arne Pettersen fra Sintef, som ser på dagens fangst.
Med dette utstyret kan man kan kartlegge dyrelivet i havbunnsedimentene. Apparatet blir heiset ned til havbunnen, og tilbake tar den med seg en prøve på 50x50x50 centimeter. Dette er nyttig både for biologene og geologene. Norce tar litt av det øverste laget for å se etter sediment-DNA. UiT Norges arktiske universitet tar to utsnitt for å undersøke sedimentlagene, og Akvaplan-niva siler, sorterer og teller dyrene som er i prøven.
Det var mange ute på dekk da box-coreren kom tilbake til overflaten.
Dette bildet viser toppen av kjerneprøvetakeren like før den senkes ned i vannet. Helt øverst (den grå delen) er vekten. Lengre ned, i brunt, er røret som skal ned i sedimentlaget. Helt nederst på venstre side er en av fem temperaturesensorer som Alexander Minakov fra Universitetet i Oslo (UiO) installerte på røret.
Kjerneprøvetakeren er kommet tilbake om bord og Max Weber (UiT) løsner plasthylsen som er inni for å ta ut prøven. Det ble forsøkt tatt prøver på to forskjellige steder med kjerneprøvetakeren. Det første var vellykket, men ikke den andre. Det hender at røret treffer stein på bunnen, og ikke klarer å synke ned i sedimentlaget. Dessverre finner ikke man ut av dette før utstyret har blitt heiset opp om bord igjen.
Det er ising på skipet og Paul Rübsamen-von Döhren fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) var tidlig oppe for å se nærmere på det. Han forsker på marin ising, det vil si når sjøsprøyt fryser fast på skip eller strukturer.
Det ble ganske fort tydelig at isingen var skapt av fuktighet i lufta, og ikke sjøsprøyt. Analyse av isens saltinnhold bekreftet dette.
