Norske interesser, ikke amerikanske, må avgjøre vårt forhold til Russland

Hvem bestemmer norsk sikkerhetspolitikk. President Joe Biden eller statsminister Jonas Gahr Støre? (Foto: Adam Schultz/Det hvite hus)

Kommentar: Det er nesten litt oppsiktsvekkende, men åpenbart nødvendig, for Jonas Gahr Støre å minne om at Norge grenser til Russland, når han holder foredrag i sør. For oss som bor i nord er dette en selvfølge som preger alt fra kommunal valgkamp til den daglige praten med kjenninger på butikken.

Forleden snakket Støre til en forsamling av godt skolerte forskere og politikere på Norsk utenrikspolitisk konferanse i Oslo.

Han holdt en god tale, hvor hovedpoenget, slik jeg oppfattet det, er at vi på norsk side må ha en kontinuerlig debatt om vårt forhold til Russland. Det kan synes opplagt og banalt, men rommer dimensjoner som fortsatt er lite fremtredende i den offentlige debatten. Årsaken til dette, som Støre selv påpekte, er at Russlands krig mot Ukraina utvikler seg. Det samme gjør vårt forhold til Russland.

Støre er urolig

 – Jeg er urolig for at noe av debatten, som helt åpenbart fordømmer Russlands krigshandling, har en forlengelse som minner om ‘å klippe Russland ut av kartet’, at ‘russerne ikke er der mer’. Det er feil. Russland er der og kommer fortsatt til å være en europeisk geopolitisk størrelse som er vår nabo, sa Jonas Gahr Støre i sitt innlegg.

Et av de mest dynamiske trekkene, for å bruke Støres egen betegnelse, er vårt forhold til USA. I sin mest kyniske form handler dette om hvorvidt Norge tar sine militære og sikkerhetspolitiske beslutninger på selvstendig grunnlag, eller om beslutningene er tatt i USA. Vi har på mange områder sammenfallende interesser med USA, men det betyr ikke at summen av amerikansk utenrikspolitikk er sammenfallende med norske interesser.

På flere områder har Norge reservert seg mot utenlandsk innblanding i vår sikkerhetspolitikk. Blant annet ved å si nei til permanente militære baser fra fremmede stater på norsk jord. Vi sier også nei til utplassering av atomvåpen i Norge. Dette, sammen med et uttrykt mål om å være forutsigbar sett med russiske øyne, er, eller rettere sagt var, kjernen i vår sikkerhetspolitiske balansegang.

En kontinuerlig debatt om vårt forhold til Russland.

En ren løgn

Amerikanerne ser helt annerledes på dette.

Asle Toje, en kjent, konservativ forsker ved Nobelinstituttet, var usedvanlig klar når han kommenterte disse forholdene på den samme konferansen som Jonas Gahr Støre deltok i.

Ifølge Toje er det nærmest som en løgn å betrakte at norsk basepolitikk er intakt. Det samme gjelder atompolitikken.

– Disse to selvpålagte restriksjonene har falt, samtidig som det norske forsvaret ikke er i stand til å forsvare Norge i det hele tatt, sa Toje blant annet.

Det siste vi bør gjøre.

Statsminister Jonas Gahr Støre deler neppe denne analysen. Men han understreker behovet for en kontinuerlig debatt om disse spørsmålene og vårt forhold til Russland.

Amerikansk eierskap

Det er mange årsaker til at USA langt på vei har tatt mer eller mindre eierskap over norsk sikkerhetspolitikk, men ingen av argumentene forsvarer at vi lar USA overkjøre våre egne, nasjonale interesser.

I taler holdt av Nato-generaler understrekes ofte Norges spesielle kompetanse i å håndtere konflikter med Russland. Det er en kompetanse utviklet av nødvendighet og gjennom lang erfaring.

Det siste vi som nasjon bør gjøre, er å la rene amerikanske interesser bestemme vårt forhold til Russland.

Also read

Nøkkelord