Lærerkrisen i nord: – Elever i Nord-Norge vil stille svakere i framtiden

FLU Bodø
Det er stille i gangene til Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag på Nord universitet i Bodø. (Foto: Trine Jonassen)

De lave søkertallene til lærerutdanningene i Nord-Norge kan på sikt få alvorlige konsekvenser for elever og næringslivet, mener pedagogikkprofessor Karl Øyvind Jordell, og sier at det må sterkere økonomiske stimuli til.

Søkertallene til lærerutdanningene i landet har gått med 21,8 prosent.

Lærerutdanningen er dermed studiet med størst nedgang i forhold til året før, og har gått ned over 30 prosent de siste tre årene.

Hovedtallene for lærerutdanningene inkluderer både barnehage-, grunnskole- og lektorutdanningene, samt yrkesfaglærer.

Verst går de lave søkertallene ut over Nord-Norge og dermed også framtidens yrkesutøvere.

Tomme stoler

Universitetene i Nord-Norge - UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet - har ikke oversikt over de endelige oppmøtetallene før andreopptaket er ferdig i september, men ingen av utdanningsinstitusjonene har fylt opp plassene på lærerutdanningene.

Det regner jeg med er en konsekvens på sikt.
Professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Karl Øyvind Jordell

Ved Nord universitet har seks studenter foreløpig meldt oppmøte på lærerutdanningen for 5.-10. trinn, mens 14 personer har meldt oppmøte for 1.-7. trinn.

Også lærerutdanningen ved UiT sitter med flere ledige studieplasser, og tall fra Samordna opptak i vår viste at UiT har en nedgang på 16,8 prosent i søkertall.

Master eller ingenting

Nye opptakskrav får en del av skylda, for i 2017 ble kravene endret til en femåring mastergrad for å bli lærer. I motsetning en del andre masterstudium, har ikke lærerutdanningen en bachelorgrad i bunn.

Dermed er fem år på skolebenken det eneste valget om du vil bli lærer.

Karl Øyvind Jordell.
Karl Øyvind Jordell, professor emeritus ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
Karl Øyvind Jordell, professor emeritus ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

For professor emeritus ved Universitetet i Oslo Karl Øyvind Jordell, er det soleklart at masterkravet er en del av grunnen til de lave søkertallene, og at konsekvensene for Nord-Norge vil bli alvorlige sett fram i tid.

Presterer svakere

– Konsekvensene vil bli at elevene i Nord-Norge presterer svakere enn andre elever, noe vi har indikasjoner på fra såkalte skolebidragsundersøkelser, der man måler hvor mye en gitt skole bidrar til elevenes læring, sier pedagogikkprofessoren til High North News.

Han sier at tidligere skolebidragsundersøkelser viste at elever i Nord-Norge, og Finnmark spesielt, presterte svakere enn elever fra resten av landet.

– Så det regner jeg med er en konsekvens på sikt, at de vil få et svakere utgangspunkt.

For høye opptakskrav

Jordell mener at opptakskravene rett og slett er for høye og at elever risikerer å bli sittende med ufaglærte voksne.

Hvordan løser vi problemet?

– Ved å stoppe det som jeg kaller rasjonering av lærere ved for høye opptakskrav. Man må senke opptakskravene og fylle opp lærerutdanningene på den måten. Det må alltid være en voksen tilstede i klasserommet, og det er bedre at denne personen er utdannet lærer med lavere opptakskrav enn å ha ufaglærte i klasserommet, mener Jordell.

Han presiserer at dette ikke er et rent nordnorsk problem, men rammer distriktet generelt.

– Lærermangel er ikke bare et nordnorsk problem, men også utkant- og storbyproblem. I Oslo er det langt på vei slik at lærere ikke har råd til å bo i byen, men i Nord-Norge og utkant-Norge er det et generelt problem å rekruttere kompetanse. Svært mange er interessert i større steder med et bedre kafeliv, for å sette det på spissen. Det er færre som tiltrekkes av fiske og turmuligheter, tror professoren.

Les også:

Økonomiske stimuli

For å få nok lærere til Nord-Norge, mener han det i tillegg må sterkere økonomiske stimuli til.

– For eksempel vesentlig høyere lønn til lærere ved alle skoler som sliter med rekrutteringen, som 20 prosent høyere lønn det første året, deretter stigende de neste fire. I tillegg til fortrinnsrett for stillinger i et par kommuner, om du for eksempel ønsker deg nærmere familien etter de fem årene, sier Jordell.

Lærerutdanningen på Nesna mener han befinner seg i en mindre god særstilling.

– Lærerutdanningen på Nesna er sårbar fordi den er opprettet for å utdanne lærere. Så der blir dette med opptakskrav et økende problem. Det kan ikke være så mange igjen i Nordland  som ikke har tatt høyere utdanning allerede og som kvalifiserer for opptakskravene til lærerutdanningen, tror pedagogikkprofessoren.

Dyr rekrutteringsordning

Han tror ikke Nord universitets taktikk med å reise rundt for å rekruttere, er levedyktig over tid.

Om skolene i nord er dårligere, vil ingen flytte hit.
Ordførerkandidat for Venstre i Bodø kommune, Ida Gudding Johnsen

– Nå reiste man rundt for å rekruttere lærerstudenter med pizza, og det kan man knapt fortsette med. Det er en svært kostbar rekrutteringsording. Det er kostbart å reise rundt til hver eneste kommune og servere pizza, sier Jordell.

Han tenker at opptakskravene må justeres kraftig ned om utdanningen skal overleve.

Fjerne opptakskrav

– Om man hadde justert opptakskravene fra 3,5 til 3,4 i 2010 ville plassene blitt fylt opp nå. Nå er vi der at kravene må settes ned til 3,2. Men det foreligger et forslag fra et offentlig utvalg om å fjerne alle opptakskrav til både lærere og sykepleiere, som ikke er behandlet enda, sier Jordell og sikter til Opptaksutvalgets rapport om en ny modell for opptak til universiteter og høgskoler, som er under behandling i Stortinget.

Hva tenker du om det?

– Det kan man like godt gjøre. Man klarer antagelig å fylle opp på 3,2. Men om man må senke opptakskravene kan man like gjerne fjerne dem helt.

Må hentes sørfra

Skal Nord-Norge klare å skaffe nok lærere framover, mener professoren at de rett og slett må hentes sørfra. Han mener også at det er sannsynlig at en del av dem som er utdannet i nord, vil søke seg sørover.

Ida Gudding Johnsen er ordførerkandidat for Venstre i Bodø kommune. (Foto: Venstre)
Ida Gudding Johnsen er ordførerkandidat for Venstre i Bodø kommune. (Foto: Venstre)
Ida Gudding Johnsen er ordførerkandidat for Venstre i Bodø kommune. (Foto: Venstre)

– Halvparten av lærerne man trenger på trinn 1-4 - som er de viktigste årene - må rekrutteres sørfra. I småskolen og særlig 1. klasse er leseopplæring fokus og krever spesiell innsikt i metodikk. Det er der det er viktigst med utdannede lærere.

Han mener det er sannsynlig at det om fem år vil komme mellom 80 og 90 lærere fra utdanningene i Nord-Norge.

Forsterker negativ trend

Gruppeleder og ordførerkandidat for Venstre i Bodø kommune, Ida Gudding Johnsen, er bekymret for de lave søkertallene til lærerutdanningen. Særlig med tanke på landsdelens framtidige kompetanse og konkurransedyktighet.

– Særlig når vi vet at det er ukvalifiserte lærere i klasserommene i hele landet. Så det haster med å løse rekrutteringsutfordringene i Nord-Norge, sier Johnsen til High North News.

Hun frykter at lærermangelen framover vil føre til lavere kvalitet på undervisningen i nordnorske skoler, og at det vil ende opp med å forsterke allerede eksisterende utfordringer i Nord-Norge.

Synkende kompetanse

– Vi må gjøre det mer attraktivt å flytte hit. Men om skolene i Nord-Norge er dårligere enn sørafor, rokker vi ved hele levedyktigheten til Nord-Norge. For det er ikke fisken eller oljen som er den viktigste ressursen vi har, det er folkene, mener Venstre-politikeren.

Uten nok lærere, vil kompetansen til nordlendingene synke.

– Så vi trenger gode lærere for å utvikle de menneskelige ressursene, slik at landsdelen har både teknologer, sykepleiere, flere lærere og annen kompetanse vi trenger framover. Skolen er selve basen for et godt samfunn, og om skolene i nord er dårligere, vil ingen flytte hit, poengterer Johnsen.

Hun kaller det en nedadgående utvikling som vil forsterke en allerede negativ trend med fraflytting i Nord-Norge.

Les også:

Beskytte lærertittelen

Hvordan mener du denne utviklingen kan forhindres?

– Lønnsutvikling. Kompetanse skal lønne seg, også i skolen, og det må være politisk vilje til å satse på skolene og lærerne. Hvis lærerne opplever at skolen er en salderingspost framover, er det det siste vi trenger i rekruttering av lærere. Det er politikerne som styrer pengesekken, både nasjonalt og regionalt, sier Ida Gudding Johnsen.

Hva tenker du om Jordells forslag om å tilby høyere lærerlønn i Nord-Norge enn i resten av landet?

– Det er flere tiltak som kan gjøre det å bo og jobbe i Nord-Norge attraktivt, annet enn å betale folk for å bo her. Det første vi må gjøre er å sikre at kompetanse lønner seg. Venstre vil gjøre lærer til en beskyttet tittel, for å unngå ufaglærte i skolen.

– I tillegg må vi styrke hele skolesystemet rundt skolehelsetjenesten med miljøarbeidere og  helsesykepleiere for å bidra til en enklere hverdag for læreren, avslutter Venstres gruppeleder i Bodø.

– Det haster

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) kunngjorde onsdag at det framover vil bli et krav om lærerutdanning for å bli fast ansatt i lærerstilling i skolen.

– Lærerutdanningene hadde i år de laveste søkertallene på 15 år. Dette gapet må vi tette. Det går feil vei og det haster, påpeker statsråden etter er møte i Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling (NFLP) tirsdag, hvor temaet var ny strategi for rekruttering til lærerutdanning og læreryrket.

Strategien skal etter planen legges frem i løpet av høsten eller vinteren, og vil inneholde tiltak og prioriteringer for å snu trenden, og få flere søkere til lærerutdanningene, melder Kunnskapsdapertementet.

Les også:

Nøkkelord