Nordishavet forsures opptil fire ganger raskere enn andre hav

Iceberg
Isfjell som flyter i Nordishavet. (Kilde: AWeith under CC BY-SA 4.0)

Ny fagfellevurdert forskning publisert i Science konkluderer med at deler av Nordishavet absorberer CO2 i en oppsiktsvekkende hastighet – opptil fire ganger raskere enn andre hav.

Nordishavet regnes vanligvis som en indikator for hvordan klimaendringer og stigende temperaturer påvirker planeten og dens økosystem. Forskning har lenge antydet at Arktis varmes opp rundt fire ganger raskere enn resten av planeten.

En ny studie utført av forskere ved Polar and Marine Research Institute ved universitetet i Jimei i Kina og School of Marine Science and Policy ved universitetet i Delaware i USA, bidrar nå med et nytt perspektiv på hvordan klimaendringer påvirker regionen, og antyder at store deler av Nordishavet har absorbert CO2 opp til fire ganger raskere enn verdenshavene.

Forskere identifiserte tap av havis som den primære årsaken til denne utviklingen og skisserte flere mekanismer der havet absorberte CO2 i en akselerert hastighet når isen smelter. 

Studien bruker data fra 47 arktiske forskningsreiser mellom 1994 og 2020 for å undersøke hvordan tap av havis og økt CO2 i atmosfæren har resultert i økt forsuring i Arktis. 

Havis beskytter havet

Studien finner en sterk sammenheng mellom tap av havis og økt forsuring. Historisk har havisen dekt mye av Nordishavet året rundt, men dette begynte å endre seg på begynnelsen av 2000-tallet da isen begynte å trekke seg raskt tilbake i sommermånedene. Etter hvert som havisen smelter, blir mer åpent vann utsatt for atmosfæren og begynner å absorbere CO2.

– Det er tydelig at den massive tilbaketrekningen av havis har spilt en stor rolle i den raske forsuringen av Nordishavet de siste to til tre tiårene, sier forskerne.

Økningen i absorbering av CO2 var størst i løpet av tiåret 2000-2010 som så en kraftig redusering i sommerhavisen. Forsuringen fortsatte i tidsrommet 2011-2020, men da i et lavere tempo ettersom havisdekningen stabiliserte seg noe. Det var allikevel ledsaget av store interårlige svingninger. 

Opptaket av CO2 i polare områder gikk spesielt hurtig ettersom Nordishavet hadde "ligget etter" når det gjelder forsuring.

Dette resulterer i ytterligere opptak av gassen fra atmosfæren.

Verdenshavene har vært utsatt for økende CO2-nivåer i atmosfæren i flere tiår og begynte dermed å absorbere deler av den overflødige CO2-en da, noe som førte til økende havforsuring, som blant annet har hatt en skadelig innvirkning på korallrevene. Nordishavet har derimot vært noe skjermet av havisen. 

– Vi fant at, under delvis eller nylig isfrie forhold, ble [vann med lite absorbert CO2] som opprinnelig var under isen, utsatt for mye CO2 i atmosfæren og tok raskt opp CO2 gjennom utveksling av luft og sjøgass. Med andre ord, resulterte det opprinnelige CO2-underskuddet i en "boost" av CO2-økning i tidsperioden, forklarer studien. 

Fører til mer absorpsjon

I tillegg til at forsuring, som følge av at det beskyttende "teppet av havis" forsvinner, forbedrer fortynningen av sjøvann med smeltende havis Nordishavets evne til å absorbere CO2. Havisen som smelter ned i havet reduserer vannets "bufferkapasitet" eller dets evne til å motstå forsuring.

Dette resulterer i ytterligere opptak av gassen fra atmosfæren.

Rundt halvparten av den totale CO2-absorpsjonen kommer som et resultat av at friskt "umettet" sjøvann kommer inn i havet når isen smelter. – Den indirekte effekten av fortynning av karbonatsystemet i sjøvann gjennom å fremme CO2-opptak er en viktig faktor som driver forsuring.

Studien konkluderer med at forsuringen vil bli kraftig forsterket i sommermånedene, når store deler av Nordishavet ikke lenger er dekket av havis, og i tider med størst havisnedgang.

Trenden med "issmeltedrevet CO2-forsuring" vil sannsynligvis fortsette og bli mer uttalt i løpet av de neste tiårene inntil sommerhavisen har forsvunnet helt.

Når det gjelder virkningen av hurtig forsuring på livet i Nordishavet, oppfordrer studiens forfattere sine kolleger i relaterte felt til å begynne å undersøke problemstillingen.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av Birgitte Annie Molid Martinussen.

Les også:

Nøkkelord