Luftforsvarssjefen tar initiativ til et arktisk luftoperasjonssenter

English version.

– I kjølvannet av det nordiske luftoperasjonssenteret som vi tok initiativ til før krigen i Ukraina, ser vi nå på muligheten for å ta steget videre mot et arktisk luftoperasjonsenter, forteller sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Rolf Folland, til High North News.

Vi møter han og ordfører Ida Maria Pinnerød (Ap) i Bodø rådhus tirsdag i forbindelse med at arbeidssted for luftforsvarssjefen nå flyttes fra Rygge til fjellanlegget på Reitan i Bodø kommune. 

Luftforsvarssjefen samlokaliseres dermed med Nasjonalt luftoperasjonssenter (NAOC) og Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), der Forsvarets sentrale operative planlegging og ledelse foregår. Dette er fordelaktig fra et militærstrategisk perspektiv, påpeker Folland.  

– Sjefen for Luftforsvaret skal både produsere styrker, kampkraft og drive luftkrig. Det er naturlig at jeg er lokalisert her sammen med Nasjonalt luftoperasjonsenter. Dette er også en anledning for å være tett på utviklingen mot et arktisk luftoperasjonsenter, legger han til. 

Til arktisk skala

Diskusjonen rundt utvikling av et arktisk luftoperasjonssenter er fortsatt i en innledende fase, men forslaget har kommet ordentlig på bordet, sier sjefen for Luftforsvaret.

– Norge er Nato i nord. Det er naturlig at vi har tatt initiativ til å ta prosessen videre fra nordisk til arktisk skala. I et slikt format vil det være naturlig å få med representanter fra nære allierte – som har arktiske interesser – eksempelvis fra USA, Storbritannia og Canadas luftforsvar. 

Folland sier en slik etablering på mange måter vil være en "gamechanger".

– Det vil være en endring i Natos kommandostruktur ettersom vi får en struktur med mer regionalt ansvar. Slik ser alliansen også på andre flanker, og derfor er det viktig at vi er tett på dette akkurat nå.

– Vi gjør i første omgang en evaluering rundt dette fram mot jul, men det har stor støtte hos allierte – og vi kan se for oss en størrelsesorden på 200-300 personell, legger han til.

Forslag om fremskutt Nato-hovedkvarter

Luftforsvarssjefen forteller at diskusjonen så langt ikke går nærmere inn på hvor et mulig arktisk operasjonssenter skal ligge. 

En etablering krever plass og sikre anlegg. Spørsmålet handler dermed i stor grad om infrastruktur. 

I sommer kom det også fram at forsvarssjef Eirik Kristoffersen og de andre nordiske forsvarssjefene står bak et innspill om å få en fremskutt kommando i Nord-Europa. Kristoffersen har lagt fram Bodø og FOH som et mulig sted for et fremskutt Nato-hovedkvarter, rapporterer Klassekampen.

Dersom fremskutt hovedkvarter legges til Bodø, vil det ikke være fordelaktig om et arktisk luftoperasjonssenter også legges hit?

– Rent faglig trenger ikke luftoperasjonssenteret og et fremskutt, fellesoperativt hovedkvarteret å være på samme sted. Men dersom det er tilgjengelig infrastruktur til samlokalisering, vil det være en fordel med en større nærhet, sier han og utdyper:

– Luftmakten spiller på mange måter førstefiolinen i krigens innledende fase. Å projisere makt gjennom luftrommet gir stor fleksibilitet. Vi kan være raskt på et sted, selv med lange avstander, og hevde Norges og Natos suverenitet.

Operasjonssentralens lokasjon er ikke det mest vesentlige, slik Luftforsvarsjefen ser det. Han mener det viktigste er at man har et velutviklet samarbeid med allierte basert på felles planverk og samtrening – samt at man har god kjennskap til hva som skjer på nordflanken og evne til å reagere raskt ved behov.

Vil testes under Nordic Response 2024

Mens diskusjonene pågår, jobber Luftforsvaret samtidig med å styrke det norske, nasjonale luftoperasjonssenteret – og fortsette integrasjonen med de andre nordiske luftstyrkene.

Første initiativ om integrering mellom de nordiske luftforsvarene ble tatt fra norsk side i desember 2021, og prosessen skjøt fart med krigen i Ukraina og svensk og finsk Nato-søknad.

Tidligere i år signerte luftforsvarssjefene i Norge, Sverige, Danmark og Finland en intensjonserklæring med mål om en felles luftstyrke. Målet, sier Folland, er ikke å bli ett luftforsvar, men én luftmakt som skal kunne operere sammen sømløst under Nato-paraplyen.

Det er blant annet satt ned en felles nordisk arbeidsgruppe som ser på flere operasjonslinjer hvor landene kan samarbeide, blant annen innen kommando og kontroll, bruk av hverandres flystasjoner, felles utdanning, trening, vedlikehold og logistikk. En tilbakemelding til de fire sjefene skal være klar i slutten av august. 

– Ambisjonen er at vi skal være i stand til å operere som en enhet under øvelsen Nordic Response 2024, og at vi får testet det nordiske luftoperasjonssenteret, sier Folland. 

– Akkurat nå har vi norske F-35, danske F-16, svenske JAS Gripen og finske F-18. Om noen år vil det være 150 F-35 og 100 JAS Gripen. I tillegg har vi overvåkingsfly, transportfly, helikoptre og radarer. Dette er en styrke som en motstander vil måtte ta hensyn til. Det er en avskrekkende effekt at vi kan operere sammen. Dette gjør oss i stand til å sikre nordisk og arktisk luftrom, avslutter han. 

Et godt grep 

– Det er gledelig at sjefen for Luftforsvaret er på plass og vi er glade for at regjeringen har tatt dette grepet. Flyttingen er noe Forsvaret selv har ønsket og noe vi har jobbet for i Bodø i snart ti år, sier ordfører Ida Maria Pinnerød (Ap) til HNN. 

– Det er klokt at dette gjøres nå, særlig i den tiden vi er inne i, sier hun og sikter til den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Hun trekker også fram at relokaliseringen gir en tett sammenkobling mellom Nato sitt vindu mot nord, nemlig FOH, og Luftforsvaret. 

Pinnerød er også positiv til ideen om et arktisk luftoperasjonssenter og legger til at det er i tråd med hvordan det fra sivil side også jobbes for samarbeid i den arktiske regionen og mellom de nordiske landene. 

– Det betyr mye å være vertskap for viktige forsvarsinstallasjoner og det er viktig at vi legger til rette for – og jobber for dette også framover, sier ordføreren.