Skal møte sivile beredskapsaktører i nord

Beredskapssamarbeid på mellom kommuner, nødetater og Sivilforsvaret, er sentral tematikk for Justiskomiteens høsttur i Troms. (Foto: Stian Olberg/DSB)

Denne uka er Justiskomiteen ved Stortinget på reise i Troms med særlig vekt på sivil beredskap. Regjeringen bygger nå primært opp den militære beredskapen, sier komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp), som søker innsyn i ståa i Sivilforsvaret.

– På våre komitéreiser har vi blikk for hele justis- og beredskapssektoren. Samtidig har vi nå spesielt fokus på grunnleggende, lokalt arbeid for samfunnssikkerhet og beredskap. Med andre ord det arbeidet som gjøres av politi og Sivilforsvaret i samarbeid med kommunene og brann- og redningstjenestene.

Per-Willy Amundsen (Frp), leder for Justiskomiteen på Stortinget. (Foto: Stortinget)

Dette sier Per-Willy Amundsen (Frp), leder for Justiskomiteen på Stortinget.

Kommunene Harstad, Tjeldsund og Salangen er konkrete destinasjoner for komiteens reise i Troms denne uka. Den reiser fulltallig med 11 medlemmer.

Disse er stortingsrepresentanter fra opposisjonspartiene Frp, Høyre og Venstre, regjeringspartiene Ap og Sp, samt forhandlingspartneren SV.

– Vi ønsker å høre om erfaringene til og få innsyn i problemstillinger fra folk som vet hvor skoen trykker. Gjennom slik kontakt får vi gjerne annerledes input enn fra proposisjoner eller andre offisielle dokumenter fra regjeringen, fortsetter Amundsen, som selv er fra Harstad og stortingsrepresentant for Troms.

Nord-Norge er spesielt viktig i sikkerhetssituasjonen vi står i nå.
Per-Willy Amundsen (Frp), leder for Justiskomiteen på Stortinget

Beredskapssamspill

På programmet onsdag er besøk av Midtre Hålogaland tingrett, samt Ofoten og Sør-Troms jordskifterett i Harstad, der komiteen blant annet skal få høre om lokale erfaringer med domstolsreformen (store reduksjoner av antall tingretter og jordskifteretter). Deretter følger besøk av politiet i Harstad og Brann- og redningsskolen i Tjeldsund kommune.

– Torsdag drar vi videre til Salangen for å høre om den lokale beredskapen der. Vi skal blant annet besøke Sivilforsvaret, brann- og redningstjenesten, samt politiet der. Et sentralt tema er beredskapssamarbeid på tvers av kommuner og blålysetater, samt Sivilforsvaret, forteller Amundsen.

– Justiskomiteen har satt seg fore å danne seg et overordnet bilde av den sivile beredskapen i landet, og denne typen reiser gir oss forutsetninger for å utføre godt politisk arbeid på Stortinget, utdyper han.

Onsdag til fredag er for øvrig også Utenriks- og forsvarskomiteen på reise i Troms og Finnmark. En tur til Finnmark kan fort også stå på reiseplanen til Justiskomiteen.

– Nord-Norge er spesielt viktig i den internasjonale sikkerhetssituasjonen vi står i nå, så det vil ikke være unaturlig for Justiskomiteen å prioritere flere besøk nordover – og da vil Finnmark være selvskreven, sier Amundsen.

Vi har en jobb å gjøre når det gjelder å bygge opp sivil beredskap.
Per-Willy Amundsen (Frp), leder for Justiskomiteen på Stortinget

Øye for Sivilforsvaret

Selv er Amundsen spesielt interessert i å få høre om ståa i Sivilforsvaret, og da i dette tilfellet Midtre-Hålogaland sivilforsvarsdistrikt.

– Som justis- og beredskapsminister [i 2017-2018, journ. anm.] var jeg veldig opptatt av sivilt beredskapsarbeid, og FrP har jobbet for bevilgning av mer penger til denne etaten. Dette er et felt som lenge var litt glemt, og som nå har blitt brennaktuelt igjen, sier han.

– Vi har en jobb å gjøre når det gjelder å bygge opp sivil beredskap, og da tenker jeg særlig på å styrke politiet og Sivilforsvaret. Selv om regjeringen sier at den bygger beredskap med ekstra bevilgninger, er det primært snakk om tilskudd til Forsvaret. De ekstra midlene til for eksempel Sivilforsvaret er ikke nødvendigvis tilstrekkelige, påpeker Amundsen.

Regjeringens grep

Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for å beskytte sivilbefolkningen. Etaten bistår nødetatene ved større ulykker og hendelser, og har viktige oppgaver i tilfelle krig.

På bakgrunn av Ukraina-krigen fikk Sivilforsvaret i vår ekstraordinære midler på 41 millioner kroner for økt operativ evne (øving og rekruttering), samt 48,8 millioner kroner til kjøp av utstyr.

I sitt forslag til neste års statsbudsjett, vil regjeringen bevilge 64 millioner kroner mer til styrket operativ evne i Sivilforsvaret sammenliknet med saldert budsjett for 2022.

Samlet foreslår regjeringen å videreføre opprustningen innenfor sivil beredskap og samfunnssikkerhet i 2023 med 418 millioner kroner, og innunder dette styrke Sivilforsvaret, PST, politiet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Til sammenlikning ønsker regjeringen å øke bevilgningen til Forsvaret med 6,8 milliarder kroner stilt opp mot saldert budsjett for 2022. Totalt foreslått forsvarsbudsjett er på 75,8 milliarder kroner.  

Regjeringspartiene og SV er nå i gang med budsjettforhandlinger.

LES OGSÅ:

Nøkkelord