Svalbards reiseliv snur: Ikke flere, men riktige turister

MS Spitsbergen
«Målet er å finne den optimale balansen i turismen og prioritere gjester med minst fotavtrykk og høyest verdiskaping. Fremtidig vekst skal primært skje innenfor eksisterende kapasitet», heter det i den nye planen for Svalbards reiseliv. (Foto av MS Spitsbergen utenfor Svalbard: Alex Berger under CC BY-NC 2.0)

Svalbard reiseliv vil prioritere turister med minst fotavtrykk og høyest verdiskaping.

Svalbard reiselivsråd vedtok nylig en revidert plan for Svalbard reiseliv som skal gjelde mot 2030. Den ferske strategien, som er utarbeidet av Visit Svalbard og rådgivningstjenesten for reiselivet Mimir på oppdrag fra Svalbard reiselivsråd, skal ha en sterk og tydelig bærekraftsambisjon.

Rapporten kan du lese her.

«Målet er å finne den optimale balansen i turismen og prioritere gjester med minst fotavtrykk og høyest verdiskaping. Fremtidig vekst skal primært skje innenfor eksisterende kapasitet», heter det i rapporten.

Kollektiv enighet

– Denne masterplanen vil tjene reiselivet på Svalbard godt og være et viktig verktøy i utviklingen av Svalbard som verdens ledende og best bevarte høyarktiske reisemål, sier daglig leder i Visit Svalbard, Ronny Brunvoll i en pressemelding.

Ronny Brunvoll i Visit Svalbard
Ronny Brunvoll i Visit Svalbard må òg kutte utgifter under corona-krisa. Det gjer selskapet dårlegare rusta til å jobbe med føringane frå regjeringa om framtidas reiseliv. (Foto: Line Nagell Ylvisåker/High North News)
Leder i Visit Svalbard, Ronny Brunvoll. (Foto: Line Nagell Ylvisåker)

Det er et samlet reiseliv i Longyearbyen som nå stiller seg kollektivt bak det de kaller en "fremtidsrettet strategi med en tydelig agenda, som sikrer at bærekraft får tilstrekkelig fokus i all fremtidig utvikling".

Planen retter blikket frem mot 2030, men bygger på hovedplanen fra 2015, som har fungert som en plattform i reiselivets arbeid gjennom flere år. Allerede i 2018 meldte det seg et behov for å justere på retningen, og ikke minst har Covid-19 forsterket behovet for gjenoppbygging, omstilling og utvikling.

Man kan også kalle den for en vaktbikkje.
Daglig leder i Visit Svalbard, Ronny Brunvoll

Vakjbikkje

– Masterplanen må harmonere med dagens virkelighet. Den må se nye behov, utfordringer og muligheter. Derfor har vi gått i dybden på de fleste områder og laget en strategi tilpasset den fasen som Svalbard som reisemål og Longyearbyen som lokalsamfunn nå går inn i, sier Brunvoll.

Reiselivet på Svalbard sitter med dyrekjøpt innsikt og forståelse etter pandemien, og har utarbeidet den nye rammen for turisme med utgangspunkt i miljøloven og det nye verdensbildet. Nå skal planen fungere som en rettesnor.

– Man kan også kalle den for en vaktbikkje, med den viktige oppgaven å passe på at vi fortsetter å bruke verdiene og ressursene våre riktig. Neste generasjon skal ha like mye glede av Svalbard som vi har, sier Brunvoll.

Ikke flere gjester, rette gjester

I den reviderte reiselivsplanen har fokuset snudd fra et ønske om flere gjester i 2015, til enighet om at dagens reiseliv skal være en samfunnsaktør som prioriterer gjestene som bidrar med høyest lokal verdiskaping og minst mulig negativt fotavtrykk, året rundt.

Flere tiltak i planen forteller hvordan dette skal gjøres. Veksten skal komme innen eksisterende kapasitet, hvilket betyr at det på markedssiden først og fremst er lavsesong som skal løftes. Det innebærer også at det ikke lages aktiviteter som gir behov for økt hotellkapasitet.

Vi skal ha god innsikt i forvaltningen.
Trine Krystad, nestleder og prosjektansvarlig i Visit Svalbard

Longyearbyen som selvstendig opplevelsesarena blir enda viktigere. Attraktive produkter skal gi gjestene bynære opplevelser, og det skal legges til rette for at de blir lengre. I et samfunnsperspektiv er det næringspolitikk og destinasjonsledelse som settes øverst på dagsorden.

Forpliktende samarbeid

Trine Krystad, nestleder og prosjektansvarlig i Visit Svalbard, forteller at selskapet, sammen med blant andre Longyearbyen lokalstyre, vil være sentrale aktører når det nå skal etableres en ansvarlig destinasjonsledelse.

Prosjektleder masterplan i Visit Svalbard, Trine Krystad. Foto: Visit Svalbard
Prosjektleder masterplan i Visit Svalbard, Trine Krystad. (Foto: Visit Svalbard)
Prosjektleder for den nye reiselivsplanen for Svalbard, Trine Krystad i Visit Svalbard. (Foto: Visit Svalbard)

– Målet er å sikre et mer forpliktende samarbeid på reisemålet mellom alle lokale aktører, både offentlige og private. Dette er avgjørende for at utviklingen går i riktig retning, sier hun.

Destinasjonsselskapet skal dessuten øke sin næringspolitiske kompetanse og øremerke ressurser til myndighetsarbeid.

– Vi skal ha god innsikt i forvaltningen, samtidig som vi skal bidra med kunnskap og lokal kompetanse som bidrag til å styrke forvaltningens og politikernes beslutningsgrunnlag, sier Krystad.

Nye krav til cruiserederiene

Cruisesegmentet har fått ytterligere fokus i «Masterplan for Svalbard mot 2030». Cruise skal underlegges de samme bærekraftkriteriene og prinsippene som det landbaserte. Det skal utvikles nye metoder og verktøy for å måle lokal verdiskapning og karbonutslipp fra turistene som kommer sjøveien. Innsikten skal legges til grunn for hvilke skip som skal prioriteres i årene fremover.

Planen tar hensyn til fremtidens nye sammensetning av cruisebåter, som gjør seg gjeldende i Longyearbyen allerede i sommer. Oversjøisk cruisefart vil trolig gå tilbake, mens ekspedisjonscruise er forventet å øke.

Visit Svalbard mener at de står overfor et nytt situasjonsbilde som krever innsikt og datafangst, slik at man i fremtiden kan gjøre riktige og kunnskapsbaserte valg.

Svalbard har lagt lista høyt.
Ann-Jorid Pedersen, prosjektleder i Mimir

Riktig aktivitet

Styreleder i Svalbard reiselivsråd, Ronny Strømnes, er godt fornøyd med leveransen av revidert masterplan.

– Nå ser vi frem til å sette planen ut i livet. Høsten vil gå med til å forankre strategien lokalt og til implementering hos medlemmene. Frem mot 2030 skal vi kontinuerlig jobbe med å finne de riktige aktivitetene slik at masterplanen blir virkelighet. Det er spennende og krevende arbeid, sier Strømnes.

Lokal forvaltning, lokale institusjoner og sentrale kunnskapsmiljø har også vært invitert inn i prosessen, som har vært under Mimirs ledelse.

Økende press

– Det har vært utfordrende og inspirerende å jobbe med revisjonen av masterplanen. Reisemålet Svalbard har særdeles kompetente aktører, som i løpet av de siste årene har blitt blant de beste i landet på reisemålsutvikling. Den kompetansen har ikke kommet av seg selv, sier Ann-Jorid Pedersen, som er prosjektleder i Mimir.

Hun sier at aktørene over lang tid har måttet lære seg å leve med økende press fra mange kanter og en rekke særhensyn som påvirker den daglige driften.

– Det handler om bruk og omsorg for en sårbar natur og et lokalsamfunn preget av omstillinger og kriser. Å ha en omforent strategi å navigere etter har derfor vært - og er fortsatt - svært viktig, sier Pedersen.

Inspirasjonskilde

Hun sier at planens visjon er at reiselivet på Svalbard skal bli en inspirasjonskilde innen bærekraftig utvikling og destinasjonsledelse.

– Det betyr at Svalbard har lagt lista høyt og at det blir svært spennende å følge utviklingen på reisemålet videre, avslutter hun.

Les også:

Nøkkelord