Russland og Canada velger bort frivillig forbud mot tung fyringsolje i Arktis

Cargo ship emitting black carbon
Lasteskip som slipper ut svart karbon. (Kilde: Cyprien Hauser CC BY-ND 2.0)

Russland og Canada vil ikke slutte seg til Den Internasjonale Sjøfartsorganisasjonens 2024-forbud mot tung fyringsolje. Canadas beslutning regnes som midlertidig inntil de formelt kan vedta den underliggende avtalen, mens Russland har som mål å bruke tung fyringsolje i minst fem år til.

I et trekk som signaliserer Russlands ønske om å fortsette å bruke og frakte tung fyringsolje (TFO) i Arktis inntil et obligatorisk forbud trer i kraft for alle fartøy i midten av 2029, informerer landet Den Internasjonale Sjøfartsorganisasjonen (IMO) om at de velger bort de frivillige restriksjonene på TFO som er satt til å tre i kraft i midten av 2024.

Russland informerte IMO i forrige måned om at "endringene som er vedtatt av resolusjonen MEPC.329(76) ikke vil tre i kraft for den russiske føderasjonen 1. november 2022". Canada varslet også at de ikke vil slutte seg til protokollen før de har hatt en sjanse til å vedta avtalen.

Under Den internasjonale konvensjonen om hindring av forurensning fra skip (MARPOL) har et forbud mot bruk og transport av TFO vært diskutert i mer enn et tiår før det ble vedtatt i 2021. Forbudet vil tre i kraft for ikke-Arktiske fartøy i 2024.

På grunn av russisk motstand mot et totalforbud, får arktiske fartøy en fem års utvidelse av fristen før de også må overholde forbudet innen midten av 2029. Fartøy med dobbeltskrog, som anses som tryggere, er også unntatt frem til 2029.

TFO blir i Arktis til slutten av tiåret

TFO er den verste typen marint drivstoff og skulle det skje utslipp utgjør det en betydelig risiko for Polhavets følsomme økosystem.

Denne typen drivstoff produserer også store mengder av svart karbon, eller sot, som bidrar til issmelting når det legger seg på snødekte overflater over hele regionen. Det er nesten umulig å rydde opp, spesielt i kaldere klima og vann hvor det blir tykt og klissete. 

Saken fortsetter under.

Reguleringen var opprinnelig designet for å raskt kunne betydelig redusere antallet fartøy som reiser i Arktis med enten TFO i motorene eller med TFO som last som transporteres ut i regionen. 

På tidspunktet resolusjonen ble vedtatt, advarte miljøverngrupper mot at arktiske stater kunne avstå fra forbudet i fem år. De mente at dette var et betydelig smutthull som gjorde reguleringen mye mindre effektiv.

Russiske fartøy står for mesteparten av skipsfarten i Arktis. Langs landets Nordøstpassasje, den travleste skipsleia i regionen, var 902 av 941 skip i 2022 russiske. 

Mer råolje ble sendt via Arktis

Antall tonn i Arktis vil sannsynligvis øke i 2023 og utover på grunn av sending av råolje og annen hydrokarbondrivstoff på lengre reiser til Asia, i stedet for Europa, som et resultat av sanksjoner.

Mens EU-sanksjonene forbyr sjøbåren import av russisk råolje, vil landet omdirigere i det minste noe av sin råolje mot øst.

Mye av produksjonen vil gå mot Asia.

Skip som frakter olje over lange avstander og gjennom iskalde farvann i Nordøstpassasjen møter større risikoer for oljetankene sine i reisen til Asia. 

Vasily Dinkov, en isforsterket oljetanker, frakter for tiden råolje fra nærheten av Murmansk via Nordøstpassasjen til den kinesiske havnen Rizhao, hvor den skal ankomme senere denne uka den 17. november. Det er bare andre gang at denne typen seilas med råolje er gjennomført.

Analytikere forventer imidlertid at siden Europa har stengt av for russisk oljeimport at Nordøstpassasjen vil se flere mange flere slike reiser i 2023.

Når Rosnefts Vostok-oljeprosjekt starter produksjonen i 2024 kan det produsere hele 500 000 fat olje om dagen i den vestlige delen av Russlands Arktis. Med EU-sanksjoner sannsynligvis fortsatt på plass på den tiden, vil mye av denne produksjonen gå mot Asia.

Ikke bare vil fartøyer frakte store mengder råolje gjennom Arktis, men tankskip vil også kunne fortsette å bruke TFO til å drive motorene sine frem til nesten slutten av dette tiåret, basert på Russlands beslutning om å ikke slutte seg til den frivillige protokollen.

Denne saken ble først publisert på engelsk og har blitt oversatt av Birgitte Annie Molid Martinussen.

Nøkkelord