«Mangfold er å bli invitert til festen, inkludering er å bli bydd opp til dans»

En forestilling fra Hanna Felicia, en ny duo i Danskompaniet Spinn, på høstens dansefestival i Reykjavík, Island. Kompaniet, med base i Sverige, består av dansere med og uten hemmede funksjonsevner. Verket utforsker søsterskap og relasjonen mellom to mennesker, eller kanskje heller to sider av samme person – som lengter etter anerkjennelse og kjærlighet. (Foto: Owen Fiene/Reykjavík dansefestival)

Nylig gikk den internasjonale dansefestivalen i Reykjavík av stabelen. Den søker å utfordre etablerte ideer om hvordan dans og dansende kropper skal se ut – og hvilke stemmer som skal få komme til orde.

Sist uke feiret Reykjavík dansefestival 20-årsjubileum med et stort festprogram kjennetegnet av mangfold – i dobbel forstand.

I samspill med den internasjonale scenekunstfestivalen Lókal, ble det holdt rundt 50 arrangementer over fem dager for folk i alle aldre.

«Mangfold er å bli invitert til festen, inkludering er å bli bydd opp til dans.»

Pétur Ármannsson, meddirektør for Reykjavík dansefestival. (Foto: Owen Fiene/Reykjavík dansefestival)

Dette ordspillet – som tilskrives Vernā Myers, forfatter og visepresident for inkluderingsstrategi i Netflix – har vært en sentral inspirasjonskilde for årets festivalutgave.

– Gjennom sin kuratorvirksomhet, prøver Reykjavík dansefestival å utfordre normative ideer om hvordan dans skal se ut, hvilke kropper som skal representeres innenfor dans og hvem sine stemmer som skal bli hørt, sier Pétur Ármannsson, meddirektør for festivalen, til High North News.

– Reykjavík dansefestival streber etter å være en morsom og inkluderende festival full av fester, forestillinger, idéverksteder, samtaler med kunstnere og avslappende sammenkomster, fortsetter han.

Ikke dans etter noens selektive pipe

Årets danse- og scenekunstfestivitas besto av bidrag fra rundt 186 kunstnere – og samlet nærmere 3300 publikummere.  

Ikke bare har mange funnet gjenklang i arrangementene. Denne festivalrammen har også en aktuell klangbunn i samtida.

En sårt tiltrengt debatt om inkludering innenfor islandsk scenekunst – eller mangel på sådan – har blitt ført i den siste tida, fortelles det. 

Både nå og i tidligere år, strekker Reykjavík dansefestival seg etter å bidra til et åpent fellesskap med stor variasjon – som gjennom kunstnerne den gir en arena til og menneskene som den henvender seg til.

– Det ligger makt i å velge hvem som skal bli sett og ikke, så vi ønsker å fortsette denne samtalen, være en tilgjengelig festival og plattform for ulike kropper, stemmer og representasjoner, stadfester medarbeiderne på festivalens nettside.

Heftig og begeistret

Blant deltakerne på festivitasen i Islands hovedstad denne senhøsten var direktør for Festspillene i Nord-Norge, islandske Ragnheiður Skúladóttir. 

Festspilldirektør Ragnheiður Skúladóttir. (Foto: Privat)

Skúladóttir takker Reykjavík dansefestival og Lókal scenekunstfestival for inspirerende og artige dager. Hun har bakgrunn som medgründer av og kunstnerisk leder for Lókal.

– Å se hvor sterke og innflytelsesrike arbeider som produseres på Islands uavhengige scene – til tross for vanskelige omstendigheter og begrenset interesse fra kulturpolitisk hold – er rett og slett utrolig, skriver Skúladóttir på sin Facebook-side og fortsetter:

– Mitt ønske er at all denne produksjonen, med den kvaliteten den står for og inspirasjonen den gir, en dag får anerkjennelsen den fortjener. Det er på tide at det utvikles en langsiktig politikk og støttetiltak som virkelig monner.

– Som utvandret islending, er jeg stolt og begeistret etter å ha fått tatt del i den store mengden av vågalt, energisk og morsomt program fra disse to festivalene, tilføyer hun.

LES OG SE OGSÅ:

Nøkkelord