Politimesteren i Finnmark: – Min jobb er å si fra om det som truer vår sikkerhet

Sist helg uttalte politimester i Finnmark politidistrikt, Ellen Katrine Hætta, seg kritisk rundt unntaket for russiske fiskefartøy i havneforbudet til Dagens Næringsliv.

– Det er et politisk spørsmål. Men jeg kan ikke se behovet for unntaket. Vi har hatt Covid i to år hvor alt var stengt, og jeg skjønner at enkelte verft er avhengige av å holde butikken gående. Men det finnes andre måter å fortsette virksomheten sin på, sa Hætta og pekte på at Russlands nye maritime doktrine åpner for bruk av sivile fartøy til militære formål.

Torsdag responderte politikere, næringslivsledere og fagforeningsfolk i Sør-Varanger kommune og den større nordnorske regionen på Hættas utsagn rundt havneforbudet. I et leserinnlegg advarer de mot en isolasjonistisk sikkerhetspolitikk uten blikk for andre viktige samfunnshensyn:

– Når vi reagerer på politimesterens utspill, er det nettopp sikkerhetspolitiske argumenter vi legger til grunn. Hvis russiske fiskebåter blir utestengte fra havnene i Kirkenes, Båtsfjord og Tromsø, vil dette bety flere hundre tapte arbeidsplasser.

I forlengelsen viser de til at omstilling tar tid. De argumenterer også for at et fullt havneforbud vil sette fiskerisamarbeidet med Russland i spill.

I dag, fredag, kommenterer Hætta dette innlegget i et intervju med High North News.

Tvisyn

– Jeg forstår deres synspunkter og deres engstelse for arbeidsplasser fullt og helt. Jeg deler også deres bekymring for det sivile avtrykket i nord. Sivilt nærvær i Nord-Norge er grunnfjellet i totalforsvaret og vår beredskap. Dette har vært min hjertesak i alt mitt virke som politimester i Finnmark. Med andre ord er jeg helt enig: Norge må ha en sterk sivil tilstedeværelse her nord, og for å klare det må vi ha arbeidsplasser, skriver Hætta i en e-post.

Økt etterretningstrussel fra Russland mot Norge – og et sterkere russisk fokus på nordområdene – bekymrer politimesteren, som er ansvarlig for beredskap og sikkerhet i landets store fylke ved russegrensa.

– Min jobb er å si fra om det som truer vår sikkerhet. PST har høynet trusselnivået, og Norge har innført tiltak hvor russiske fartøy ikke lengre skal ha tilgang til norske havner, bortsett fra tre havner, hvorav to her i Finnmark. Trusselvurderingen som ligger til grunn for dette tiltaket gjelder også for disse havnene. Etterretningstrusselen er det samme, påpeker hun og fortsetter:

– Beredskapsmessig ser jeg ingen grunner til å ha en annen ordning her i Finnmark, men jeg ser helt klart mange samfunnspolitiske grunner til det. Samtidig er det et helt annet spørsmål, og noe ene og alene politikerne bestemmer over.

Etter innskjerpingen som ble iverksatt forrige fredag, kan russiske fiskefartøy kun legge til kai i Kirkenes, Båtsfjord og Tromsø – og de blir kontrollerte ved anløp.

Beredskapsblikket

I et intervju med HNN i vår etterlyste politimester Hætta mer innsats og midler fra regjeringen for å utvikle et sterkere sivilt fotavtrykk i Finnmark – der hun spesifikt pekte på utdanningsinstitusjoner, helsevesen, politi og et aktivt lokalsamfunn.

Hvordan ser du på den implisitte kritikken om at du ikke tar godt nok høyde for at mange arbeidsplasser kan gå tapt ved innføring av et fullt havneforbud nå – og derigjennom høyde for allerede gjeldende fraflytting og betydningen av bosetting for suverenitetshevdelse? 

– At de fokuserer på viktigheten av arbeidsplasser og sivilt avtrykk er bra, fordi dette er enormt viktig. Og samtidig er det en del av jobben min som politimester på grensa til Russland til enhver tid å ha følgende i tankene: Hva innebærer det at vi nå har en høynet etterretningstrussel i Norge fra Russland? Hva betyr det for oss som bor så nærme grensa? Hvilke tiltak må til for å sikre oss mot etterretningstrusselen?

Å legge an et lokalt perspektiv på nasjonale utfordringer er viktig – og disse speiles godt i Kirkenes, framhever Hætta.

– Heldigvis er vi i Sør-Varanger og Øst-Finnmark flinke til å se nettopp dette. Vi er vante med at lokale forhold fort blir påvirket av internasjonale og nasjonale forhold. Dette er uten tvil krevende tider, og det er viktig at nasjonale myndigheter kjenner til det som kan påvirke vår sikkerhet. Derfor prøver jeg å være åpen om det jeg ser, og kanskje vise til større bilde enn det som [rapporter om, journ. anm.] enkelthendelser gir.

God dialog om ressurser til kontroll

Med det sistnevnte henviser trolig politimesteren til sin analyse om at Nord-Norge og særlig Finnmark har blitt et laboratorium der Russland tester ut sammensatte virkemidler i gråsonen mellom krig og fred, som hun ga uttrykk for i intervjuet med DN. Blant eksemplene er jamming, droneflygning, innbrudd og bruk av minnediplomati som ledd i påvirkningsoperasjoner.

– Det er viktig ikke å glemme at det er krig i Europa, og at dette må vi også forholde oss til, poengterer Hætta til HNN.

I det omtalte leserinnlegget, skriver også avsenderne at de mer enn gjerne til støtte innspill til regjeringen om mer midler til politiet, Tolletaten og Forsvaret hvis disse instansene trenger større ressurser for å ivareta en strengere kontroll med de russiske fiskefartøyene ved de tre aktuelle havnene.

Hva er din kommentar til akkurat dette? Vil du etterspørre ytterligere midler til politiet og konkret ditt politidistrikt enn det som ligger inne i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023, og eventuelt også omdirigering av midler i inneværende år?  

– Vi har god dialog med nasjonale myndigheter og bistandsressurser, og føler at de tar det på alvor når vi ber om bistand, som for eksempel bruk av politihelikopteret. Finnmark og vårt oppdrag på Schengens yttergrense er svært viktig for hele nasjonen, skriver politimesteren.