Vær bevisst
Ser vi i Bokmålsordboka (4), står følgende definisjoner:
«Funksjonshemmet: som av kroppslige eller mentale årsaker har nedsatt arbeidsevne eller er hemmet i sin sosiale tilpasning, handikappet»
«Utviklingshemmet: om person: som er unormalt sen i sin psykiske (el. fysiske) utvikling».
Det er altså den medisinske modellen, at funksjonshemningen er en egenskap ved personen, som er knyttet til disse to ordene. Hva som står i ordbøkene, har betydning for folks bruk av begreper, slik Inger Anne Olsen så treffende kommenterer (5):
«Jeg lærer én ting ved å lese norske ordbøker: Jeg forstår godt hvorfor jøder og afrikanere kan føle seg diskriminert i Norge, både i arbeidsliv, i foreningsliv og på fritiden. Jeg har lagt frem listen over negerord (negerhytte, negerkonge, red.) og jødeord (jødearbeid, red.) for en del hvite nordmenn. Nesten alle synes ordene er hylende morsomme.»
På samme måte som samfunnet har et ansvar for å bygge ned fysiske barrierer, har vi et ansvar for å være bevisste når vi velger begrep. Du kan tenke at ordvalg kun er semantikk, og at realiteten er og blir den samme uavhengig av hvilken term du bruker. Så enkelt er det ikke. Jeg vil komme med et personlig eksempel: «Det er greit at jeg har en funksjonshemning, mamma, men jeg er ikke funksjonshemmet,» sa min 12-årige rullestolbrukende datter til meg. Språkbruken betyr noe for dem det gjelder. For min datter er det et spørsmål om hun skal få tenke på seg selv som en jente som trenger litt hjelp nå og da eller som en «sånn der som er lenket til en rullestol».