Takk til Knut Wester for å ha tatt opp tema rettsikkerheten rund den såkalte diagnosen «filleristing» (1). Også tidsskriftet BMJ har tidlig tatt opp dette (2). Som Wester beskriver, har en feildiagnose i disse tilfellene store konsekvenser for foreldre og barnepassere, som blir straffet for en kriminell handling (barnemishandling). Ofte mister de dømte foreldreretten, havner i fengsel eller blir til og med dømt til døden (i USA). Dommene baserer seg som regel på «multidisiplinære konsensusavgjørelser». – Men jeg tror ikke at jeg er alene om å foretrekke sannheten foran konsensus, slik også sjefredaktør Are Brean gjør i sin artikkel Sannhet og konsensus (3).
Navnet «shaken-baby-syndrom» stammer fra patologen Normann Guthkelch, som i 1971 beskrev en symptomtriade av subduralt hematom, retinablødninger og encefalopati. Han satt opp hypotesen om at det måtte skyldes voldelig risting av barnet. Men til dags dato finnes det ikke noen medisinskvitenskapelig bevis eller studie som har bekreftet hans hypotese (4). Dette er noe som Guthkelch selv beklager 40 år senere (5): «Vi har fremdeles ikke fått alle fakta på bordet. Til dette behøves ny forskning på patologien istedenfor gjentakelser av hypotesen. Når vi forstår patologien bedre, vil det hjelpe med å diagnostisere og behandle syke og skadde barn tidlig. Det vil også hjelpe for rettssikkerheten.»
Det virker som om dommene blir ekstra strenge når det også blir funnet blå flekker på huden og frakturer i tillegg. Der finnes en lang rekke av artikler som diskuterer differensialdiagnoser, som infeksjoner med mykoplasma, virus eller parasitter (6,7). For eksempel har Archie Kalokerinos studert 35 tilfeller av filleristing med døden til følge og beskriver nøye patologien, slik Guthkelch etterlyste (8).
For differensialdiagnosen er det spesielt viktig å bestemme glukose i urin og blod, histamin, levertransaminaser, endotoksiner og fult koagulasjonspanel.
Litteratur
1. Wester K. Har et «filleristet spedbarn» alltid vært filleristet? Tidsskr Nor Legeforen 2018, doi: 10.4045/tidsskr.18.0583
2. The evidence base for shaken baby syndrome BMJ 2004; 328:719
3. Brean A. Tidsskr Nor Legeforen 2018, doi: 10.4045/tidsskr.18.0728
4. Tuerkheimer D. Flawed Convictions, „Shaken Baby Syndrome “and the Inertia of Injustice, 2014, Oxford University Press, S. 18-26
5. Guthkelch AN. Problems of infant retino-duralhemorrhage with minimal external injury. 2012 Houston Journal of Health Law & Policy,ISSN 1534-7907
6. Innis MD. Autoimmune Tissue Scurvy Misdiagnosed as Child Abuse. Clinical Medicine Research. Vol. 2, No. 6, 2013, pp.154-157.doi: 10.11648/j.cmr.20130206.17
7. Hoffman GS, Franck WA. Infectious Mononucleosis, Autoimmunity, and Vasculitis A Case Report. JAMA. 1979;241(25):2735-2736.
8. Archie Kalokerinos, Shaken Baby Syndrome: An Abusive Diagnosis
12th April 2008. https://pdfs.semanticscholar.org/bb7e/8347403638ac98691c58f32f40ea3f4ba…
Flere differensialdiagnoser for «filleristing»
Takk til Knut Wester for å ha tatt opp tema rettsikkerheten rund den såkalte diagnosen «filleristing» (1). Også tidsskriftet BMJ har tidlig tatt opp dette (2). Som Wester beskriver, har en feildiagnose i disse tilfellene store konsekvenser for foreldre og barnepassere, som blir straffet for en kriminell handling (barnemishandling). Ofte mister de dømte foreldreretten, havner i fengsel eller blir til og med dømt til døden (i USA). Dommene baserer seg som regel på «multidisiplinære konsensusavgjørelser». – Men jeg tror ikke at jeg er alene om å foretrekke sannheten foran konsensus, slik også sjefredaktør Are Brean gjør i sin artikkel Sannhet og konsensus (3).
Navnet «shaken-baby-syndrom» stammer fra patologen Normann Guthkelch, som i 1971 beskrev en symptomtriade av subduralt hematom, retinablødninger og encefalopati. Han satt opp hypotesen om at det måtte skyldes voldelig risting av barnet. Men til dags dato finnes det ikke noen medisinskvitenskapelig bevis eller studie som har bekreftet hans hypotese (4). Dette er noe som Guthkelch selv beklager 40 år senere (5): «Vi har fremdeles ikke fått alle fakta på bordet. Til dette behøves ny forskning på patologien istedenfor gjentakelser av hypotesen. Når vi forstår patologien bedre, vil det hjelpe med å diagnostisere og behandle syke og skadde barn tidlig. Det vil også hjelpe for rettssikkerheten.»
Det virker som om dommene blir ekstra strenge når det også blir funnet blå flekker på huden og frakturer i tillegg. Der finnes en lang rekke av artikler som diskuterer differensialdiagnoser, som infeksjoner med mykoplasma, virus eller parasitter (6,7). For eksempel har Archie Kalokerinos studert 35 tilfeller av filleristing med døden til følge og beskriver nøye patologien, slik Guthkelch etterlyste (8).
For differensialdiagnosen er det spesielt viktig å bestemme glukose i urin og blod, histamin, levertransaminaser, endotoksiner og fult koagulasjonspanel.
Litteratur
1. Wester K. Har et «filleristet spedbarn» alltid vært filleristet? Tidsskr Nor Legeforen 2018, doi: 10.4045/tidsskr.18.0583
2. The evidence base for shaken baby syndrome BMJ 2004; 328:719
3. Brean A. Tidsskr Nor Legeforen 2018, doi: 10.4045/tidsskr.18.0728
4. Tuerkheimer D. Flawed Convictions, „Shaken Baby Syndrome “and the Inertia of Injustice, 2014, Oxford University Press, S. 18-26
5. Guthkelch AN. Problems of infant retino-duralhemorrhage with minimal external injury. 2012 Houston Journal of Health Law & Policy,ISSN 1534-7907
6. Innis MD. Autoimmune Tissue Scurvy Misdiagnosed as Child Abuse. Clinical Medicine Research. Vol. 2, No. 6, 2013, pp.154-157.doi: 10.11648/j.cmr.20130206.17
7. Hoffman GS, Franck WA. Infectious Mononucleosis, Autoimmunity, and Vasculitis A Case Report. JAMA. 1979;241(25):2735-2736.
8. Archie Kalokerinos, Shaken Baby Syndrome: An Abusive Diagnosis
12th April 2008. https://pdfs.semanticscholar.org/bb7e/8347403638ac98691c58f32f40ea3f4ba…