Korona kan ikke bekjempes gjennom ukritisk teknologioptimisme | Ida Aalen

Hvem er det du tilbringer 15 minutter med? For at Smittestopp-appen skal fungere som lovet, er det mye som må klaffe.

Det hadde vært behagelig hvis alt man trengte for å stanse en pandemi, var å laste ned en app. Men for at Smittestopp-appen skal fungere som lovet, er det mye som må klaffe.

– Vi kan alle være med på å stoppe smittespredning og redde liv. Hvis mange laster ned appen Smittestopp, kan vi åpne samfunnet mer opp og få friheten vår tilbake, sa statsminister Erna Solberg da appen ble lansert.

«Personvern trumfer ikke alt. Det må veies opp mot liv og helse», skriver Hilde Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda. «Smittevernappen har problematiske sider. Alternativet er trolig verre», skriver Adele Mestad og Alf Butenschøn Skre ved Norges institusjon for menneskerettigheter.

I debatten der man har avveiet personvern mot smittebegrensning, har vi imidlertid hoppet over spørsmålet om hvorvidt Smittestopp-appen faktisk virker. Med det vi vet så langt, er det vanskelig å vite hvilket scenario som er mest sannsynlig:

1. Appen begrenser smitte.
2. Appen begrenser ikke smitte på kort sikt, men datainnsamlingen er nyttig for forskning og tiltak på sikt.
3. Appen gir i hovedsak falske positive, som kan bidra til unødige bekymringer og unødvendig testing.
4. Appen gir en falsk trygghet, som gjør at folk slapper mer av og at smitten heller øker.

En viktig forutsetning for at appen skal kunne begrense smitte, er nemlig at mange nok bruker den. Fredag kveld hadde 24 prosent av Norges befolkning over 16 år lastet ned appen, ifølge Bent Høie. Men det holder ikke at folk laster den ned, de må få aktivert den på riktig vis. Utviklerne av appen anslår at rundt 60 prosent må ta i bruk appen for at den skal bli effektiv.

Det er mye som skal klaffe for at dette skal skje:

1. De som kan ta i bruk appen, må ha en smarttelefon.
2. De må få med seg at appen finnes og hva den heter.
3. De må få lyst til å laste den ned.
4. De må klare å installere appen. Tall fra Kantars Interbuss-undersøkelse i første kvartal i år indikerer at det fortsatt er 1 av 10 som ikke bruker apper på mobiltelefonen, og dobbelt så mange blant de over 60 år. På julaften var det kanskje et barnebarn som kunne hjelpe til. Eller en ansatt i butikken bisto med å installere Facebook. Med sosial distansering blir dette mindre sannsynlig (vi vil helst ikke ta på andres smarttelefoner).
5. De må gi appen tilgang til både lokasjon, Bluetooth og varslinger. På grunn av apper som har misbrukt data, prøver smarttelefonene å få folk til å dele mindre data. Derfor er det lett å trykke feil. Gjør du det, må du grave deg langt ned i telefonens innstillinger, og appen gir ikke tydelige feilmeldinger. Som en indikasjon på hvor vant folk flest er med mer avansert bruk, så er det kun 76 prosent som oppgir til Kantar at de noensinne har brukt telefonen til å betale for varer eller tjenester.
6. De må klare å registrere seg med telefonnummer slik at de kan bli varslet. Steget der man bekrefternummeret sitt, er lite brukervennlig og har det mystiske domenet b2clogin.com. Det er ikke rart hvis folk lurer på om det er spam eller phishing når bekreftelseskoden i tillegg kommer fra SmsVerify. Det er også problemer med den universelle utformingen, som gjør det vanskeligere for eldre, svaksynte og blinde å bruke appen, forteller NRK.
7. De må skrolle seg gjennom hele personvernerklæringen, ikke bli bekymret over at den er så lang, før de finner knappen helt nederst som lar dem gå videre.
8. Du må ha en smarttelefon som har bra nok batterikapasitet til at den som et minimum kan ha GPS i bakgrunnen hele tiden, og i tillegg vil appen helst ha Bluetooth også. Da må folk lade telefonen ekstra mye under pandemien, eller huske å skru på GPS og Bluetooth hver gang de ikke er hjemme.

For å ta et forenklet serviett-regnestykke: 94 prosent har smarttelefon, ifølge Kantar. La oss si at 90 prosent får høre om appen, og at 90 prosent av disse ønsker å laste ned appen. Så ser vi for oss at kun 5 prosent faller av på de øvrige stegene over. Da kan vi nå rundt 60 prosent som har en fungerende app installert. Hvis 80 prosent av befolkningen får høre om appen, 80 prosent har lyst til å laste den ned, og 10 prosent faller av på hver av de øvrige stegene, lander vi på rundt en tredjedel.

Seiler appen under falskt flagg?

Hvis langt færre laster den ned, kan dataene likevel brukes til forskning, som er det Folkehelseinstituttet fremhever. Det kan selvsagt være til gode for oss alle, men i så fall seiler appen under falskt flagg. Da skulle den hatt navnet Smitteforskning, ikke Smittestopp, og Solberg skulle brukt andre ord under lanseringen.

Det faller meg naturlig å se etter alt som kan gå galt når folk skal bruke tekniske duppedingser, etter å ha jobbet i over ti år med brukervennlighet. Hver eneste dag ser jeg oppegående folk streve med å få teknologi til å fungere. Kanskje det har gjort meg for pessimistisk.

Må klare å varsle om signifikant flere smittede

Så la oss derfor si at jeg tar helt feil, og vi når den nødvendige andelen på 60 prosent. Normalt når vi innfører tiltak i samfunnet, undersøker man også null-alternativet. For at Smittestopp-appen skal hevdes å begrense smitte og redde liv, slik Solberg gjør, holder det ikke at den varsler oss om at vi har vært i nærheten av en smittet. Den må klare å varsle om signifikant flere enn vi ville fått høre om på vanlig vis. For i en verden uten Smittestopp-appen hadde du kanskje fått høre om at noen var smittet på SMS fra en venn, via en Facebook-oppdatering fra en bekjent eller ved at noen hang opp en lapp i oppgangen der du bor.

Hvem tilbringer du 15 minutter med?

Appen skal nemlig kun varsle hvis den smittede har vært i nærheten av oss i mer enn 15 minutter. Men hvem, og hvor mange, er det vi tilbringer såpass mye tid med, uten at vi ville fått nyss om at de er smittet? Det er ikke de vi har drukket øl med, spilt fotball med, eller sittet på kontor med. De håper jeg vi kan anta vil varsle hvis de blir smittet – i tillitsfulle, dugnadsvillige Norge.

Appen kan heller ikke varsle deg om han som hostet da du passerte ham på gaten, eller hun som brukte bankterminalen på butikken rett før deg, eller han som gned seg i nesen og så tok i dørhåndtaket rett før deg. For dem har du ikke vært i nærheten av i mer enn 15 minutter.

De appen vil varsle oss om, er personene vi har vært nærme, men som det i praksis er noe lavere sannsynlighet for at har smittet oss. Personen som satt to seter bortenfor på en busstur på over 15 minutter. Personen som satt på nabobordet på restauranten.

Kan bidra til unødvendig bekymring

En sikkerhetsekspert intervjuet av DN mener at det mest sannsynlige appen vil bidra til, er først og fremst falske positive: at du blir varslet om at du var nær en smittet, uten at du selv er smittet. Falske positive kan bidra både til unødvendig bekymring og til unødvendig testing og belastning av helsevesenet.

Teknologi er ikke trylling. Akkurat som det har vært vanskelig å vite hva som er de riktige smitteverntiltakene, hva som har vært de riktige tiltakspakkene for å styrke næringslivet, er det også vanskelig å vite hva som skal til for at en app skal fungere i praksis.

Det er ikke sikkert at noe er bra, bare fordi det er en digital løsning som ikke ville vært mulig for noen år siden.

Jeg er glad for at vi har hatt en diskusjon om personvern. Jeg er glad for at folk diskuterer hvorvidt det kan være verdt å ofre noe personvern til gode for en større sak. Jeg er ikke ute etter å rakke ned noens innsats, eller å gå til angrep på dugnadsviljen. Men jeg er skuffet over at vi ikke snakker om hvorvidt den foreslåtte løsningen faktisk vil virke som lovet.