Hvem er fagfolk i koronadebatten? | Biljana Stangeland
Privat næringsliv huser mange smarte hoder som nå sitter med ledig tid og vil være med på dugnaden for Norge og det norske folk
Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm diskuterer på lørdag strategiene skandinaviske land bruker for å bekjempe covid-19-pandemien. Han hevder at «konsensusorientert politisk kultur, en godt informert befolkning, gode kommunikasjonssystemer (...) en svært godt utbygd velferdsstat og god folkehelse» kan være noen av de forsvarsmekanismene som kan beskytte oss her og nå.
Konklusjonen er at vi ikke trenger å se til Øst-Asia, men kan finne løsningene her hjemme.
Jeg mener at man både kan lære av andre og finne egne løsninger.
Tverrfaglige team
Jeg mener videre at en av de viktigste forsvarsmekanismene ligger i å mobilisere ulike fagmiljøer og løse de komplekse utfordringene i tverrfaglige team. La oss ta kreft som eksempel. En av dagens største helseutfordringer, selvfølgelig ved siden av den aktuelle covid-19-krisen.
I 2009 ble jeg hentet til Rikshospitalet for å bistå en gruppe nevrokirurger og forskere i kampen mot hjernekreft. Som molekylærbiolog med doktorgrad i genteknologi skulle jeg hjelpe med å etablere arbeidet med genmanipulerte hivvirus til bruk i kreftforskning.
Man lærer av hverandre
Hjernekirurgteamet hadde allerede jobbet med en vaksine mot en spesielt hissig type hjernekreft som det ikke finnes noen kur mot. Der den tradisjonelle medisinske tilnærmingen kom til kort, prøvde man å bruke genteknologi og andre metoder.
I ni år som molekylærbiolog og forsker ved Rikshospitalet jobbet jeg utelukkende i tverrfaglige miljøer bestående av leger, molekylærbiologer, bioinformatikere og eksperter innen etikk. Man er ikke nødvendigvis alltid enig, men man lærer fra hverandre.
Forskere i Trondheim har utviklet ny koronatest i rekordfart
Vi trenger også dem utenfor etablerte fagmiljøer
Så hva med koronastrategier? Aftenpostens kommentator skriver at «den slags bør overlates til fagfolk». Dette kan vi være enige om, men hvem er fagfolk?
I den påfølgende setningen forklarer han hvem som ikke er det: «Hobbyepidemiologi sprer seg eksponentielt på nettet for tiden, men adekvat tallforståelse og overmot er en dårlig kombinasjon i en tid som denne.»
Det er viktig å forholde seg til fakta og være saklig, ikke skremme folk vekk fra debatten. Vi trenger nå mer enn noen ganger folk som tenker «utenfor boksen», og som kan komme med mulige løsninger og ideer. Vi trenger både dem fra de etablerte fagmiljøene og dem som står utenfor.
Koronaepidemien er et komplekst problem som må løses i tverrfaglige team. Det er veldig mye som vi ikke forstår om sars-cov-2. I tillegg til epidemiologi og andre medisinske fagfelt trenger vi ekspertise i bioinformatikk, molekylærbiologi, statistikk og dataanalyse.
Hva vet vi om immunitet mot covid-19?
Alternative perspektiver
Norge har fagkunnskap innen biomedisinsk forskning som er i verdensklasse. Bare her i Oslo har vi i de senere årene fått et yrende innovasjonsmiljø med mange små bedrifter og klynger som samler medisinsk innovasjon og forskning.
Forskningsrådet fordeler store summer til biomedisinsk innovasjon i både offentlig og privat sektor. Privat næringsliv huser mange smarte hoder som nå sitter med ledig tid og vil være med på dugnaden for Norge og det norske folk. Ikke sett disse på sidelinjen, men mobiliser heller denne kapasiteten.
En «konsensusorientert politisk kultur» er et tveegget sverd. Den kan gi handlingskraft, men den kan også undertrykke kritisk tenkning og alternative perspektiver. La oss vise den handlekraftige siden av skandinavisk kultur.
