Taiwan viser vei | Biljana Stangeland
Kan vi håpe på å få kontroll over sykdommen ved å anvende samme tiltak som Taiwan?
Taiwan er et land med veldig få covid-19-smittede. Antallet nye tilfeller har holdt seg lavt og stabilt siden starten av februar, det vil si i over 40 dager.
Doblingstiden for antall smittede i Taiwan ligger nå på 16 dager. Det betyr at antallet smittede som er registrert i dag (59), vil doble seg først i løpet av to uker og to dager.
Til sammenligning dobler antall nye smittede i Norge seg etter 2,3 dager. Den trenden har holdt seg stabil i nesten to uker. I skrivende stund er antall smittede i Norge 1246.
Hvis trenden i Norge fortsetter uforandret i syv dager til, kommer vi til å ha i overkant av 6000 smittede. I Taiwan bli det mindre enn 100, hvis trenden der fortsetter.
Dette kan se dystert ut. Heldigvis er det mye vi kan gjøre og noen vi kan lære av.
Doblingstiden
Selv om det ser lyst ut for Taiwan nå, har det ikke vært slik hele tiden. I slutten av januar ble det registrert en periode med doblingstid på 1,6 dager. Den perioden varte i bare fem dager, og kurven begynte å flate ut relativt raskt.
Jeg har allerede skrevet om Sør-Korea, hvor covid-19-smitten er under kontroll. Det betyr ikke at faren for spredning er over, bare at man har klart å holde en trend med et lavt antall nye smittetilfeller i lengre tid.
De to andre landene som har klart å få kontroll over covid-19, er Kina og Singapore.
Det skal også nevnes at Japan, som ikke har klart å stoppe spredningen, ennå har lovende tall. Man har klart å holde doblingstiden på syv dager stabil i over tre uker.
Påfallende
Så hva har Taiwan gjort for å stoppe og begrense spredningen? Kan vi håpe på å få kontroll over sykdommen ved å anvende samme tiltak som Taiwan?
Det som er veldig påfallende med Taiwan, er at de har veldig få infiserte med tanke på sin geografiske nærhet til Kina. Det er kun én person som har dødd av covid-19 inntil nå, og det er registrert 59 smittede i landet. Det er færre enn ved det siste sars-CoV-1 utbruddet i 2003, hvor 346 ble smittet og 37 døde.
Stanford Health Policy ved Stanford-universitetet i USA skriver at Taiwan brukte big data, krisestab og åpenhet for å bekjempe pandemien. Wang et al., beskriver i tidsskriftet JAMA en rekke tiltak som var anvendt.
Febermåling
Febermåling og kontroll av passasjerer med symptomer ved flyplassene var et av de første tiltakene som ble innført. Dette skjedde allerede 31. desember 2019. På det tidspunktet hadde de færreste av oss hørt om covid-19.
Tjenestemenn gikk om bord og inspiserte passasjerer for feber eller lungebetennelse på direktefly fra Wuhan.
Noe lignende har man sporadisk i senere tid forsøkt på SAS-fly, men først etter at Italia satte hele landet i karantene. Dessuten brukte man ikke helsepersonell, men overlot denne viktige oppgaven til mannskapet på flyet.
Man har så vidt jeg vet, ikke målt feber på flyplassene rundt om i landet. Vi ble fortalt at det ikke er pålitelig, fordi også pasienter uten symptomer kunne smitte.
Det er trolig ikke et vanntett tiltak, men man ville med sikkerhet ha fanget opp mange smittetilfeller.
Antallet febrile passasjerer ville også kunne gi indikasjon om en mulig smittespredning.
Varslingsrutine og krisestab
Fra 5. januar 2020 ble det innført en varslingsrutine slik at Taiwan CDC (senter for smittekontroll) ble informert om alle passasjerer fra Wuhan som hadde feber eller symptomer som kunne være en lungesykdom.
20. januar ble en krisestab etablert for håndtering av mulig spredning fra Kina. Det kunne ikke vært timet mer perfekt, da det første covid-19-smittetilfellet ble registrert allerede 21. januar.
Myndighetene var raskt ute med å trekke tilbake visumet til 459 turister fra Wuhan som skulle besøke Taiwan senere i januar. Deretter kom et totalreiseforbud for Wuhan og en rutine hvor passasjerene fra andre områder i Kina måtte fylle inn et helseskjema ved ankomst.
Et karanteneregime med elektronisk overvåking via offentlig utstedte mobiltelefoner ble innført i slutten av januar. Samtidig kom også en database med omfattende informasjon om hvem som hadde reist hvor.
Det fortsetter med en lang liste av aksjoner og tiltak hvor man demonstrerte preventiv handlekraft.
Utvidede overvåkingstiltak
I takt med spredningen av covid-19 i verden fortsatte helsemyndighetene i Taiwan å utvide kartleggingen av reiser i databasen. Man utvidet både til flere land og lengre intervaller. Passasjerene som hadde reist eller vært i transitt i Kina, Hongkong, Macau, Singapore eller Thailand, måtte oppgi hvor de hadde vært de siste 30 dagene.
Utvidede overvåkingstiltak var satt i gang for å monitorere flere grupper. Blant disse gruppene var personer som har vært i utlandet de siste 14 dagene, hadde hatt kontakt med reisende med feber eller luftveissymptomer og klynger av tilfeller med feber eller luftveissymptomer.
Man var også observant på lungebetennelsesymptomer uten bedring etter tre dager med antibiotikabehandling samt helsepersonell med lungebetennelse.
I tillegg gjennomførte Taiwan omfattende testing og satte i gang en utvidet produksjon av ansiktsmasker. Soldater ble mobilisert i produksjonen. Myndighetene passet på å bevilge penger, men fastsatte en makspris pr. maske. Antallet masker pr. person ble kontrollert for å unngå hamstring.
I Norge ble ansiktsmasker utsolgt lenge før epidemien begynte, og det er nå mangel på masker ved norske sykehus.
Stanford Health Policy skriver at «I løpet av de siste fem ukene, ifølge Wang et al., har Taiwans epidemiske krisestab innført og i raskt tempo implementert 124 tiltak, inkludert grensekontroll fra luft og sjø, bygget databaser for samling av informasjon, brukt av ny teknologi, innført karantene av mistenkte saker, utdannet publikum mens de kjempet mot feilinformasjon, forhandlet med andre land og formulert retningslinjer for skoler og bedrifter som ble etterlevd».
Norge må handle
Nå må Norge handle. Utvidet testkapasitet kan sikres ved å bruke norske forskere på norske sykehus og universiteter.
Det må sikres tilgang til antibiotika og ansiktsmasker. Vi har biomedisinske startupselskaper som ønsker å bidra. Det er på tide å mobilisere industri og forskningsinstitusjoner for å få i gang mer testing og produksjon av beskyttelsesutstyr.
IT-industrien kan bistå med å bygge databaser og med dataforskere som kan behandle og analysere smittedata.
EU har allerede utlyst bevilgninger av midler til covid-19-smittekontroll. Dette er vel og bra, men det er essensielt at man satser på lokale løsninger og sikre rask tilgang til produksjon.
En dugnad for Norge må i gang.
