På vegne av de barna som savner: Jeg trenger deg, mamma! | Christina Five Berg
Mødre og fedre som ønsker å bli toppledere, må ta bevisste valg om hva de velger bort.
Anita Krohn Traaseths kommentar i Aftenposten med råd til mødre med lederambisjoner, har skapt debatt.
Eystein Victor Våpenstad har tatt barnas side, mens Anne Lindboe og Maria Østerhus Lobo ønsker seg flere toppledere som er mødre.
Selv er jeg et barn av en kvinnelig toppleder.
Kaci Kullmann Five var første kvinnelige leder av Høyre, og hun jobbet utrettelig for kvinners likestilling. Da jeg var ett år, ble hun leder av Unge Høyre før hun fortsatte med kometkarriere i moderpartiet Høyre.
Viktigere enn meg
Min mamma var en fantastisk og omsorgsfull mamma. Nettopp derfor ønsket jeg meg mye mer tid sammen med henne. Når jeg i dag gleder meg over å dele enkle, gode hverdagsstunder med mine barn, kjenner jeg samtidig en sorg over at jeg ikke hadde flere slike øyeblikk med mamma.
Hun var på reise, på møte, på jobb. Det var noe annet som var viktigere og større enn meg – politikken. Derfor rakk hun ikke juleavslutningen på skolen, eller hun var borte når jeg ville hun skulle synge nattasang.
Små hendelser for en viktig toppleder som har så altfor mye å rekke over. Store hendelser for et barn som har mamma som sentrum i livet sitt.
Stolt og sårt
Ja, jeg ble et selvstendig barn som det gikk veldig fint med. Jeg fikk mye kjærlighet, og har verdens beste pappa. Samfunnet hadde stor glede av min mor. Dersom hun ikke hadde grepet de sjansene hun fikk, hadde Norge gått glipp av en sterk og dyktig politiker som sprengte grenser for kvinnene som kom etter henne.
Jeg er så stolt av mamma og alt det hun fikk til. Likevel er stoltheten blandet med en barnslig sår følelse av å bli prioritert bort.
Som liten aksepterte jeg at politikken var viktigere enn meg. Nå som jeg selv er mor, tenker jeg at når du velger å sette et barn til verden, blir barnet det viktigste prosjektet i livet ditt. Det er til og med viktigere enn din egen karriere.
«Da jobben ble så viktig for meg at jeg nesten var villig til å ofre familien, skjønte jeg at dette ikke kunne forsette»
Avfeier barneperspektivet
Jeg heier på alle kvinner som vil opp og frem. Og ja, alle fedre er like viktige omsorgspersoner som mødre. Barn er forskjellige og takler livet ulikt. Jeg ser at Traaseths datter går ut og forsvarer sin mors valg. Kanskje har ikke hun følt det samme som meg. Likevel tror jeg at det er flere barn der ute som har en pappa eller mamma som er toppleder, og som ikke får nok tid med foreldrene sine.
Jeg tar avstand fra personkarakteristikker fra Våpenstads side, men er glad for at han tør å sette fingeren på et ømt punkt ved å velge barnets side i en debatt som nok ikke er så enkel som Traaseth vil ha det til. Det overrasker meg at Anne Lindboe, tidligere barneombud, synes å avfeie barneperspektivet i sitt innlegg.
Likestillingen i Norge har kommet langt, heldigvis. Å snevre inn debatten ved å avskjære et viktig perspektiv, mener jeg ikke er veien å gå videre.
Det var én ting Kaci Kullmann Five angret på. Les intervjuet i A-magasinet fra 2015.
Jeg trenger deg, mamma!
Dette handler ikke om at kvinnene skal tilbake til kjøkkenbenken. Det handler om at mødre, og fedre, må ta bevisste valg om hva de velger bort når de ønsker å bli toppledere. Et lite barn krever tid. Ikke bare kvalitetstid, men også kvantitetstid for å knytte seg til sine foreldre.
Foreldrene kjenner sitt eget barn best, men bør reflektere over hvor grensene går for sitt barn. Vi bør ha en konstruktiv og saklig diskusjon hvor vi voksne tør å legge dårlig samvittighet til side, og hører på hva barn har å si. På vegne av de barna der ute som savner, vil jeg si: Jeg trenger deg, mamma!
Forfatteren er ansatt i Barne- og familiedepartementet. Synspunktene i innlegget står imidlertid kun for forfatterens egen regning.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
