Det finnes tre måter å forholde seg til nye vaksiner på. Helst bare dropp to av dem.

Det tok ikke lang tid fra nyheten om vaksinen kom, til det ble ropt om «BIG PHARMA!!» og «PRØVEKANINER??» og kunngjort at «DE FÅR IKKE LURT MEG».

Store nyheter gir store reaksjoner.

Mandag sprakk svært lovende data for legemiddelgiganten Pfizers nye vaksine. Det ser ut som den skal gi 90 prosent beskyttelse. Noe som er veldig bra – mye bedre enn for eksempel influensavaksine.

Resultatene skaper med rette overskrifter verden over. Det er tre måter å reagere på ekstremt gode vaksinenyheter. Og to av dem er best å droppe.

1. Den overoptimistiske

Noen av de mest irriterende forsidene og klikktitlene innen helse og forskning er «LØSNINGEN PÅ KREFTGÅTEN ER FUNNET!» Det er den ikke (og det blir den mest sannsynlig heller ikke, ikke så lenge vi vil fortsette å leve så lenge som vi gjør).

Løsningen på koronakrisen er heller ikke funnet ved at en vaksine virker lovende.

Nye sars-cov-2-varianter kan dukke opp, bivirkninger kan stikke kjepper i hjulene, det kan bli mangel på komponenter på markedet. Eller det kan vise seg å være metodefeil eller annet som gjør at forskningen faller.

2. Den overskeptiske

Det tok ikke lang tid fra nyheten om vaksinen kom, til det ble ropt om «BIG PHARMA!!» og «PRØVEKANINER??» og kunngjort at «DE FÅR IKKE LURT MEG».

Som forventet, altså. For vaksinemotstand har eksistert like lenge som vaksinene selv. Koronaen ble av noen spådd å kurere en del av disse. Det skjedde ikke. Tvert imot ble håpet om en vaksine delvis druknet i teoriene om et fabrikkert virus.

Merk at denne skepsisen ikke «bare» kommer til uttrykk hos konspirasjonsteoretikere med aluminiumsfolie på hodet eller hysteriske foreldre med lilla skjerf og tresko. Noen politikere har også skjønt at å så tvil om vaksiner – sykt nok – kan lønne seg på meningsmålingene.