Miljømyndighetene vil flytte iskanten sørover – Oljedirektoratet stritter imot i hemmelig dragkamp

Iskanten avgjør hvor langt nord i Barentshavet oljeselskapene får slippe til. Oljedirektoratets hemmelige syn er at iskanten bør flyttes lenger nord.

Nå står et politisk slag om iskanten, som avgjør hvor langt nord i Barentshavet det skal åpnes for olje- og gassvirksomhet.

I Granavolden-plattformen heter det at Solberg-regjeringen skal fastslå en ny definisjonen av iskanten «i lys av anbefalinger fra Faglig forum».

Saken ligger nå på bordet til klimaminister Sveinung Rotevatn (V), som denne våren skal legge frem et forslag for Stortinget.

Det er imidlertid stor uenighet internt i Faglig forum, regjeringens ekspertgruppe bestående av blant andre Miljødirektoratet og Oljedirektoratet. Det går frem av en rapport fra ekspertgruppen.

I denne går ekspertgruppen inn for to alternative definisjoner: Én som flytter iskanten nordover og én som flytter den langt sørover (se faktaramme).

Aftenposten har kartlagt den faglige uenigheten. Gjennomgangen viser at Oljedirektoratet er det eneste medlemmet av Faglig forum som ønsker å flytte iskanten nordover.

Forskjell på anbefalingene: 150.000 kvadratkilometer

Det som skiller de to definisjonene, er såkalt isfrekvens. Alternativet som trekker iskanten nordover, baserer seg på en isfrekvens på 30 prosent, hvilket betyr at iskanten begynner der det er 30 prosent sannsynlighet for at havet er dekket av is i april. Definisjonen som trekker iskanten sørover, baserer seg på en isfrekvens på 0,5 prosent (se egen faktaramme).

Målt i areal tilsvarer forskjellen på anbefalingene et område nesten på størrelse med halve Fastlands-Norge, over 150.000 kvadratkilometer, skrev NRK i desember.

I rapporten fra Faglig forum er det ikke oppgitt hvilke medlemmer av ekspertgruppen som mener hva.

Rapporten oppgir bare at det er «forskjellig syn» internt i gruppen «fordi en avgrensning ved 0,5 prosent isfrekvens vil bety at havområder der det sjeldent har forekommet havis i den siste 30-årsperioden, vil bli liggende innenfor dette området».

Oljedirektoratet er taus – vil ha 30 prosents definisjonen

Aftenposten har bedt alle medlemmene av ekspertgruppen om deres syn og begrunnelse for dette.

Alle har delt sitt syn – bortsett fra Oljedirektoratet.

«Rapporten har ikke referert til hva de enkelte etater har fremmet. Vi har ingen andre kommentarer enn det som står der», svarer kommunikasjonsrådgiver Eldbjørg Vaage Melberg i Oljedirektoratet til Aftenposten.

– Så det er hemmelig hvilket faglig råd Oljedirektoratet har gitt i den aktuelle saken?

«Jeg viser til svaret jeg har gitt deg.»

Aftenposten får imidlertid bekreftet fra kilder som har jobbet med saken i regjeringen, at Oljedirektoratet er det eneste av Faglig forums 12 medlemmer som anbefaler iskantdefinisjonen som flytter iskanten nordover. Eliminasjonsmetoden gir samme konklusjon.

Oljedirektoratet har som hovedmål «å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassnæringen gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning».

Miljømyndighetene i Faglig forum, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet, ønsker alle å flytte iskanten sørover.

Miljømyndighetene vil flytte iskanten lenger sør

Norsk Polarinstitutt er et direktorat under Klima- og miljødepartementet som forsker og gir myndigheten råd om miljøforvaltning i polarområdene. Polarinstituttet gir Aftenposten følgende begrunnelse for sitt ønske:

«Vitenskapelig frembrakt kunnskap om prosessessene i iskantsonen ligger til grunn når Norsk Polarinstitutt i våre faglige råd anbefaler at dette bør beholdes som et særlig verdifullt og sårbart område i forvaltningsplanen for Barentshavet, og det er på grunn av ny og bedre kunnskap om de biologiske prosessene i denne sonen at vi anbefaler at den bør gå fra 0,5 prosent isfrekvens, det vil si maksimal sørlig utbredelse».

Polarinstituttet understreker at det ikke havisen i seg selv som er verdifull. Iskantsonen er ifølge instituttet «en biologisk hotspot» og et viktig matfat for flere arter fisk, sjøfugl, sel, isbjørn og hval. I tillegg har det som skjer i iskantsonen betydning for dyrelivet på havbunnen, opplyser instituttet.

Miljødirektoratet viser til at Norsk Polarinstitutt «har en særskilt oppgave når det gjelder å fremskaffe oppdatert kunnskap og gi faglige råd om iskantsonen i Barentshavet», og opplyser at selv om de ikke har fremmet noe eget synspunkt, forholder de seg til det faglige rådet som Norsk Polarinstitutt har gitt.

Havforskningsinstituttet opplyser til Aftenposten: «Havforskningsinstituttet legger til grunn 0.5 isfrekvens, og vi gir råd ut ifra dette».

De øvrige medlemmene av Faglig Forum, blant andre Petroleumstilsynet, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet, opplyser alle til Aftenposten at de ikke har fremmet noe syn på iskantdefinisjonen.

Arbeiderpartiet på glid

Striden om iskanten splittet de tidligere samarbeidspartiene på borgerlig side. Frp ønsker, som interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, en dynamisk iskant der iskantsonen defineres som «der den til enhver tid observerte iskanten er». Regjeringspartiene Venstre og KrF kjemper derimot for å flytte iskanten sørover. Det er uklart hva Høyre ønsker.

Arbeiderpartiet, som dermed kan ende med å avgjøre saken i Stortinget, har signalisert at partiet er på glid om iskanten.

NTB skrev tirsdag at Ap vil legge mer vekt på miljø og klima i striden om hvor iskanten skal gå. NTB har også gjengitt sentrale kilder i partiet på at sterke krefter i Arbeiderpartiet mener foten må settes ned for oljeboring lenger nord enn det som er tillatt i dag.

– Arbeiderpartiet vil i arbeidet med denne saken legge større vekt på sårbarhet, miljø og artsmangfold enn vi har gjort tidligere, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB.

Partilederen gjentar det samme budskapet i onsdagens Klassekampen.