Stenger moskeer i flere europeiske land

Flere europeiske land stenger, eller truer med å stenge, moskeer. Det skjer etter terrorangrep, radikalisering og rekruttering til IS.

Stuttgart: Politiet har beslaglagt datautstyr, smarttelefoner og dokumenter i denne moskeen.
  • Olga Stokke

Etter flere terrorangrep i Europa, og økt radikalisering med europeiske fremmedkrigere som slutter seg til den såkalte islamske staten (IS), har flere moskeer fått kroken på døren i flere europeiske land. Enda flere moskeer blir overvåket av myndighetene.

Danmark: Krever lukkede dører

I Danmark krever nå politikere fra flere partier — igjen - at den svært omstridte Grimhøj-moskeen i Århus må stenge. Nå skjer det etter at dansk TV2 i dokumentaren Moskeerne bag sløretavslørte at imamen, Abu Bilal, maner til drap for utroskap og homofili, sier at kvinner ikke kan nekte sex med ektemannnen og ikke må jobbe sammen med menn.

Dansk politi anslår at 22 av 27 danske fremmedkrigere som har reist fra Østjylland til Syria og Irak, har vært i nettopp denne moskeen. En av dem var konvertitten Victor Kristensen som sprengte seg selv – og ti andre mennesker - i en selvmordsaksjon for IS i 2013.

Moskeens forstander, Oussama El-Saadi, har tidligere uttrykt - for åpent kamera - støtte til IS. Og han omtalte selvmordsbomberen for en "helt".

Her holder Imam Abu Bilal fredagsbønn  i Grimhøj-moskeen i Århus. Han har med sitt ekstreme budskap fått danske politikere til nok en gang å kreve at moskeen må bli stengt.

Vil også forby islamistgruppe

I flere år har Danmarks politikere også diskutert høylytt om den islamistiske gruppen Hizb ut-Tahrir skal forbys. Den er forbudt i en rekke andre land. Hizb ut-Tahrir bruker det danske demokratiet, blant annet ytringsfriheten og organisasjonsfriheten, for på sikt å erstatte demokratiet med en islamsk stat, styrt etter islamske lover.

Justisminister Mette Frederiksen (S) tok i fjor initiativ til å be Rigsadvokaten om å undersøke mulighetene for forbud.

Rigsadvokaten i Danmark skriver i en e-post til Aftenposten at de i flere omganger har beskjeftiget seg med om Hizb ut-Tahrir kan forbys, og har foreløpig konkludert slik: "Der er ikke foranstaltet opløsning eller forbud."

Frankrike: Stenger moskeer

Tre moskeer ble i desember 2015 stengt under unntakstilstanden i landet etter terrorangrepet den 13. november 2015 flere steder i Paris, og som drepte 130 mennesker, ifølge Frankrikes innenriksminister Bernard Cazeneuve.

Årsaken er fare for radikalisering og at myndighetene mener det foregår rekruttering til terror i tre moskeer i Lagny-sur-Marne, Gennevilliers, begge utenfor Paris, og i Lyon.

Imamen, Hassan El Alaoui, sentral i det franske moske-miljøet med rekruttering av imamer, sier til Al Jazeera at han tror flere moskeer i Frankrike kommer til å bli stengt, trolig mellom 100 and 160, fordi de er ulovlig drevet eller forkynner et hatefullt budskap.

Samtidig er moskékapasiteten i Frankrike så sprengt at folk til tider tok gatene i bruk for å be. Det er anslått at det skal være 2000 moskeer i landet, men behovet skal være 5000 ifølge, en av Frankrikes fremste imamer, Dalil Boubakeur i Grande Mosque de Paris. Han har dessuten fått motbør, blant annet fra Sarkozy, på et forslag om å transformere tomme kirker til moskeer.

Stuttgart: Politiet har beslaglagt datautstyr, smarttelefoner og dokumenter i denne moskeen.

Tyskland: Stenger moské

Myndighetene stengte i desember 2015 en moské i Stuttgart fordi den skal ha promotert vold, samlet inn penger til terrororganisasjoner som IS og fordi noen fra moskeen skal ha reist til Syria for å slåss for IS. Ifølge medier har innenriksminister Reinhold Gall i Baden-Württemberg opplyst at politiet har beslaglagt datautstyr, smarttelefoner og dokumenter fra Islamische Bildungs— und Kulturzentrum Mesdschid Sahabe.

Storbritannia: Stengte moské, truer med å stenge moskeer

I 2003 ble Finsbury Park-moskeen stengt på grunn av ekstrem idologi. Abu Hamza var en lederne. Ifølge BBC hyllet han 9/11-terroristene, ble så terrordømt i England i 2006, deretter utlevert til USA hvor han i 2015 ble dømt til livsvarig fengsel.

I fjor nektet nektet britiske myndigheter en islamistisk organisasjon, Tablighi Jamaat, å bygge det som skulle bli Storbritannias største moske, skriver britiske medier.

Denne gruppen har allerede en midlertidig moske med plass til 2500 personer. Ifølge The Telegraph har den franske etterretningstjenesten omtalt Tablighi Jamaat som springbrett til radikalisering og i 2003 uttalte en FBI-sjef at Al-Qaida hadde brukt Tablighi Jamaat til rekruttering.

Nektet ny stor-moské

Abbey Mills Markaz-prosjektet i øst-London skulle etter planen huse 9 000 personer og ha tre ganger så stor gulvplass som St Paul's Cathedral.

Innenriksminister Theresa May erklærte i 2015 at landets myndigheter skal få maktmidler til å stenge moskeer hvor ekstremister samler seg. Den britiske regjeringen akter også å se nøyere på hvordan sharia-lovene blir brukt i England.

Mens noen land har stengt moskeer, tyr andre land til grep for å få mer kontroll og innsyn i moskeenes aktiviteter.

Østerrike: Økt kontroll med moskeer

Østerrike innførte i 2015 restriksjoner som pålegger imamer å snakke tysk og forbyr moskeer å bli oppført med utenlandsk finansiering. Bare engangsbeløp fra utlandet skal være tillatt.

Samtidig har Østerrike også gitt muslimer rett til å snakke med en imam i sykehus, gamlehjem, fengsler og forsvaret. Muslimer skal også ha rett til halalslaktet mat i disse institusjonene, og på offentlige skoler, samt ha rett til fri på islamske helligdager, ifølge Al Jazeera.

Østerrikes utenriksminister Sebastian Kurz uttalt til BBC i fjor at disse reformene er en milepæl for Østerrike. Alpelandet ønsker å redusere politisk påvirkning og kontroll fra utlandet og å "gi islam sjansen til å utvikle seg fritt i samfunnet" og "i tråd med felles europeiske verdier". Restriksjonene gjelder ikke ortodokse kristne eller jødiske trossamfunn med forbindelser til utlandet.

Her kan du lese hva sentrale moskéledere og imamer svarte da Aftenposten spurte dem om sharia, misjonering og drømmen om en islamsk stat.

Italia : Økt kontroll med moskeer

Italias innenriksminister Angelino Alfano ønsker å bidra til å uvikle italiensk islami tråd med landets kristne og humanistiske tradisjoner. Initiativet kommer etter at Alfano pådro seg hard kritikk for sitt utspill, som kom etter terrorangrepet i Paris, om å stenge uautoriserte moskeer for å bekjempe terrorisme.

Sveits: Økt kontroll med moskeer

Vedtok med folkeavstemning i 2009 å forby oppføring av nye minareter. 57,5 prosent av sveitserne stemte for.

Også utenfor Europa blir moskeer stengt, blant annet i Tunisia. Landettruet med å stenge 80 salafistiske moskeer etter IS' strandmassakre i juni 2015 der 38 mennesker ble drept. Ifølge tunisiske medier er 42 moskeer blitt midlertidig stengt.

Dystre fremtidsutsikter

Terrorismeekspert Magnus Ranstorp ved Forsvarshögskolan i Sverige sitter i ledelsen for EUs Radicalisation Awareness Network (RAN).

Han tegner et dystert bilde av utviklingen i Europa med sterke vinder fra flere kanter som sammen bygger opp til storm: Fremveksten av IS, for dårlig integrering, fremvekst av salafist-jihadistiske miljøer, migrasjon, fremvekst av høyreekstreme miljøer, muslimske aktivister som bare kjenner historien om «krig mot terror» etter 11/9 og nå stenging av moskeer som kan være politisk eller sikkerhetsmessig initiert.

Ranstorp sier det kan være ulike grunner i de ulike landene til at moskeer blir stengt eller kontrollert, og at det kan være initiert av enten politiet eller politikere. Han sier at selv om visse moskeer, som Grimhøj-moskeen i Århus, kan bidra til å spre ekstreme budskap, skjer ikke radikaliseringen nødvendigvis i moskeene.

— Ekstreme individer kan påtreffes i moskeer, men så går de gjerne til en leilighet. Det er der radikaliseringen skjer, sier han.

Ikke i Norge

Moskeer som blir stengt, har helt åpent forkynt støtte til ekstreme holdninger og handlinger, sier islamekspert Kari Vogt

Islamekspert Kari Vogt som over mange år har studert fremveksten av islam i Norge og Europa, sier at det ikke finnes noen oversikt over moskeer som er blitt stengt av myndighetene i Europa. Men hun påpeker at det har skjedd i mange land gjennom flere år, i hvert fall på midlertidig basis, som i England, Frankrike og Tyskland.Hun sier at stenging rett og slett betyr at myndighetene låser døren og dermed hindrer adgang til daglige bønneritualer, fredagspreken og andre aktiviteter.

Her til lands har Hege Storhaug i Human Rights Service (HRS) i Aftenposten tatt til orde for å stenge enkelte moskeer i Oslo, som Islamic Cultural Centre (ICC) hvor dronning Sonja og statsminister Erna Solberg har vært på besøk.

— Det er ikke noen samfunnsfiendtlig ideologi som spres fra ICC, selv om man kan være uenig i ideologien til Maududi (pakistansk islamist som ICC lar seg inspirere av red.adnm.), sier hun og avviser at det er noe behov for å sette kroken på døren på ICC-moskeen eller andre norske moskeer.

— Moskeer som blir stengt, har helt åpent forkynt støtte til ekstreme holdninger og handlinger, sier hun.

Individer, ikke moskeer

Både Vogt, islamekspert Knut Vikør, jusprofessor Mads Andenæs og terrorismeekspert Magnus Ranstorp sier til Aftenposten at det er individer som må stoppes og straffeforfølges hvis de oppfordrer til voldelige handlinger. Det er ikke nøvdendigivs moskeene som sprer ekstreme budskap.

— Det er ikke så lett å finne kriterier for å stenge et trossamfunn. Hovedpoenget er at det må være mer enn noe vi ikke liker, sier Andenæs.

Både Vogt og Vikør viser til at registrerte trossamfunn selv styrer innholdet, og at det i dag ikke er mulig for norske myndigheter å gripe inn mot innholdet i forkynnelsen, med mindre det er brudd på norsk lov.

Dette bekrefter Kulturdepartementet og Fylkesmannen til Aftenposten. Fylkesmann utbetaler offentlig, økonomisk støtte til trossamfunn.

- Det som er tillatt i det offentlige rom, må også kunne være tillatt innenfor en religiøs ramme i et trossamfunn, sier Vikør.

- Men kan uttalt støtte til IS oppfattes som oppfordring til kriminalitet og terrorrekruttering?

— Det er myndighetenes, politiets, ansvar å vurdere denne balansegangen, svarer han.

Ekstreme individer kan påtreffes i moskeer, men så går de gjerne til en leilighet. Det er der radikaliseringen skjer, sierterrorismeekspert Magnus Ranstorp ved Forsvarshögskolan i Sverige sitter i ledelsen for EUs Radicalisation Awareness Network (RAN).

Generasjonen etter 11/9

Ranstorp ser at det i Europa vokser frem holdninger som ikke er forening med vestlige demokratier. Han påpeker at vi etter 11/9 har fått en generasjon unge muslimer som er vokst opp med "krig mot terror", og en opplevelse av konflikt mellom Vesten og islam.

— Dette utnytter salafister. Det er en tiltagende kamp om verdigrunnlaget vårt, en kamp mellom demokratiske verdier og antidemokratiske salafist-jihadistiske verdier.

-Man skal være bekymret over den salafist-jihadistiske propagandaen som spres. Den er antidemokratisk og voldsforherligende. Med sin språkbruk skiller de tydelig mellom «vi» og «dem». Noen steder pågår også en debatt om shariaråd som vokser frem som en parallell lovgivning.

PST overvåker ikke moskeer

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) følger med på radikaliserte aktører, og som fryktes kan utføre voldelige handlinger, uavhengig av om de går i moskeer eller ikke.

- Følger dere med på moskemiljøene?

— Nei, vi følger heller ikke med på dem som går i kirken, sier Martin Bernsen, seniorrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

— Ser man på fellestrekk for dem som har dratt til Syria, er det andre fellesstrekk som sosial integrasjon og arbeidsliv som peker seg ut fremfor tilhørighet i moskeer, sier Bernsen.