Hva er lærdommen etter 100 pandemidager?

Kronikk: Biljana Stangeland, Ph.D. dataforsker og biomedisinsk ekspert i Mindshift AS. Tidligere dataforsker ved blant andre OUS og UiO

DET ER I skrivende stund nøyaktig en måned siden de fleste landene i Europa, Norden inkludert, innførte hjemmekontor, reiserestriksjoner, unntakstilstand eller andre tiltak rettet mot pågående pandemi.

Allerede for noen uker siden så man at tiltak i Norden virket, men det var for tidlig å se om enkelte nordiske land gjorde det bedre enn de andre.

TYDELIGERE FORSKJELLER. Forskjellene har blitt tydeligere nå. Nordiske land faller i to kategorier når det gjelder doblingstid. Doblingstiden (DT) beskriver hvor raskt antallet smittede dobler seg. Jo flere dager som går mellom hver dobling av smittetallet, desto bedre. DT av Covid-19-smittetall er en dynamisk parameter som har vært i stadig endring under utbruddet. Figur 1A beskriver endring i DT gjennom perioden.

I Norge og Island har doblingstiden steget fra 2 til over 30 dager i løpet av seks uker (figur A). Sverige har doblingstid på 9,5 dager, Danmark har 12, mens Finland ligger på 14 dager. Dette er interessant ettersom alle fem nordiske land hadde nesten like DT av antallet smittede på syv–åtte dager for to uker siden.

For å styrke studien, kan man i tillegg til doblingstid av antallet smittede også beregne DT av antallet Covid-19-relaterte dødsfall (figur B). En slik analyse etter 100 dager avslører at doblingstiden for antallet Covid-19-relaterte dødsfall i Italia er på over 20 dager og Spania på 14 dager. Dette innebærer at med dagens trend vil antallet Covid-19-relaterte dødsfall i Italia dobles tidligst om 20 dager. Dessuten ser DT ut til å gå opp raskt fra dag til dag, som betyr at stigningen i antallet døde i Italia går saktere og saktere og forhåpentligvis aldri når en ny dobling.

TREND I ENDRING. Doblingstiden av antallet Covid-19-relaterte dødsfall i Sverige har variert mellom fire og fem dager den siste uken. Dette kan bety at trenden endres sakte og at antallet Covid-19-relaterte dødsfall i Sverige kan dobles i løpet av en uke. DT av antallet Covid-19-relaterte dødsfall i Norge er på syv dager og i Danmark på ti dager. Finland og Island har heldigvis svært få dødsfall (DT kan ikke beregnes for Island).

Hvorfor har det gått så forskjellig med de nordiske landene under nedstengingen? Det skal bli interessant å følge med forklaringene på de ulike konsekvensene fremover.

Så det har gått relativt bra med Norge, men hva med resten av Europa?

HVERT LAND SIN KORONA. Et analytisk blikk på det spraglete geoepidemiologiske kartet av Europa i disse dagene avslører ikke bare svært forskjellige smittetall og mortalitetsrater, men også anbefalinger, tiltak og rutiner som skjuler seg bak. Hvert land sin korona, ser det ut som.

Ser man på smitteratene fra starten til nå, følger nordiske land gjennomsnittet av Vest-Europa og USA (figur C). Land som Italia og Spania ligger tett på. Dette kan være forvirende tatt i betrakting at Covid-19 har hatt katastrofale følger i disse landene. Dette skylles trolig at testraten i Norden i snitt var høyere enn i resten av Europa. Derfor avslørte man også flere smittede per innbyggertall. Sørøst-Europa, og spesielt Øst-Europa, har lavere smitterater enn Vest- og Nord-Europa (figur C).

Når man – relatert til befolkning – ser på antallet Covid-19-relaterte dødsfall i Europa, ligger Italia og Spania, som er hardest rammet av Covid-19, i toppen (figur D). Linjen rett under representerer snitt for vest Europa og USA, hvor land som Frankrike, UK og Tyskland er med. Nordiske land har i snitt mye lavere Covid-19-dødsrater enn Vest-Europa, men høyere enn Sørøst-Europa og Øst-Europa (figur 1D).

BEREDSKAP. Sørøst-Europa og Øst-Europa har tradisjonelt en mer aktiv holdning til beredskap enn Vest-Europa, og tiltakene som er implementert, er noen av de strengeste utenfor Kina.

Minnet om årlige øvelser som skulle forberede befolkningen på naturkatastrofer, sykdomsutbrudd eller andre kalamiteter i skoler, bedrifter eller borettslag, kom tilbake da Covid-19 epidemien begynte. Sivilforsvar eller sivilberedskap som konsept hjelper trolig i denne situasjonen. Noe lignende har man også sett i Finland som har veldig få Covid-19-relaterte dødsfall.

I enkelte land på Balkan er alle eldre profylaktisk satt i hjemmekarantene. Der er det så langt ingen som seriøst vurderer «flokkimmunitet». Tiden kommer til å vise hvilke tiltak redder flest liv på sikt, men det er inntil videre klart at ressursknapphet og manglende beredskap har vært en viktig faktor når det gjelder valg av tiltak for å bekjempe Covid-19.

TRYGT Å TRAPPE NED? Trenden i Norden, og spesielt i Norge og Island, tyder på at tiltakene virker som de skulle. Men kan man da trygt avvikle noen av tiltakene som Norge nå er i ferd med å gjøre?

Hvis man ser på østasiatiske land som til nå har bekjempet Covid-19 på en relativt god måte, ser man at nye smittetilfeller har kommet tilbake til både Taiwan – trolig gjennom retur av studenter – og Singapore, etter avvikling av noen tiltak. Det samme så man også i Japan etter «Kirsebærfeiringene».

Dette bør man ha i minne når man vurderer hvilke tiltak skal beholdes – og hvilke man kan avvikle. Stadig ny kunnskap, som for eksempel at viruspartikler fra SARS-CoV-2 kan detekteres i luftprøver, antyder at eksisterende og nye tiltak må vurderes fortløpende.

Oppgitt interessekonflikt/disclaimer: Biljana Stangeland, PhD jobber som Prinsipal Dataforsker i Mindshift AS, en gasellebedrift med hovedkontor i Oslo som spesialiserer seg i analyse, endringsledelse, tjenestedesign og atferdspsykologi. Før dette har hun jobbet i fire år som Sjefsdataforsker og i over 25 år som forsker innen molekylærbiologi og bioinformatikk ved Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo, NMBU og flere anerkjente nasjonale og internasjonale institusjoner.

OPPDATERING: Denne kronikken ble redaksjonelt sluttført tirsdag 14. april, men artikkelforfatteren tilføyer følgende oppdatering: Etter 113 dager har doblingstid av antallet smittede (DTS) steget til 52 dager i Norge. Doblingstiden av antallet døde (DTD) er på 18,6 dager. Dette er veldig gode nyheter. Jo høyere doblingstid, desto bedre. I Sverige ligger nå DTS og DTD på henholdsvis 16 og 13 dager.

Dagens Medisin 07/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen