Arktis står på agendaen når Donald Trump besøker Danmark i september

Donald Trump blir den fjerde amerikanske president i historien som besøker Danmark. Trumps tre forgjengere Bill Clinton, George W. Bush og Barack Obama gjorde det samme. 

Statsminister Mette Frederiksen ser frem til å drøfte globale temaer av felles interesse med den amerikanske presidenten, og nevner Arktis som ett av dem. Men ekspert tror hun vil tale for døve ører. 

Donald Trumps første offisielle besøk til Danmark ble bekreftet av det hvite hus for kun få dager siden. Og ifølge den danske avisen Politiken, kommer nordområdene og Grønland antakelig til å spille hovedrollen. 

Trumps besøk i Danmark

USAs president Donald Trump hans kone Melania besøker Danmark i begynnelsen av september, etter invitasjon fra dronning Margrethe. Paret skal være i Danmark fra 2. til 3. september.

Det hvite hus opplyser at Trump vil delta i en rekke bilaterale møter under oppholdet og også treffe fremtredende personer fra næringslivet, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Trumps forgjenger Barack Obama besøkte Danmark i sin periode som USAs president. Det gjorde også George W. Bush og Bill Clinton.

Før Trump kommer til Danmark, skal han besøke Polen, som 1. september markerer at 80 år er gått siden landet ble invadert av Nazi-Tyskland.

KILDE: NTB

 

"Dersom det er én ting som vil stå i fokus når USAs president besøker Danmark 2. og 3. september, er det Arktis og nordområdene", skriver avisa, som mener Trumps besøk meget vel kan bety at Danmark snart vil forstå hvilken betydning landet har i Arktis. På godt og vondt.

Danmark er, gjennom sitt riksfellesskap med Grønland, en arktisk stormakt. Landet har med det, og i likhet med de andre nordiske landene, blitt stående i sentrum av et stormaktskappløp mellom USA, Russland og Kina den siste tiden. 

Som High North News har omtalt en rekke ganger tidligere, er årsaken til det at klimaendringer og høyere temperaturer i Arktis, fører til issmelting og med det åpner opp viktige sjøveier gjennom Polhavet. 

Det får konsekvenser, både for handel, men også militært. 

Arctic topography. Credit: Hugo Ahlenius, vGridaia

Det amerikanske forsvarsdepartementet slo så sent som i juni fast at «Dersom oppvarmingen fortsetter som nå kan det føre frem mot et nesten isfritt arktisk hav i de siste sommermånedene fra slutten av 2040-årene», i en rapport til den amerikanske kongressen. 

Truer USA

Rapporten peker videre på at klimaendringene åpner for nye trusler mot USA, fordi Arktis potensielt kan bli en korridor for strategisk konkurranse mellom verdens sterkeste militærmakter, underforstått Russland og Kina. 

At USA ser konturene av et arktisk våpenkappløp, og gjør seg klare til et mottrekk, kom tydelig fram under Arktisk Råds møte i Rovaniemi i mai, da utenriksminister Mike Pompeo langet ut mot både Russland og Kina i en ikke-annonsert tale - dagen før ministermøtet. 

Les mer: USA til frontalangrep på Russland og Kina

Mike Pompeo, USAs utenriksminister holdt tale i Rovaniemi, dagen før ministermøtet i Arktisk Råd. 

Når det gjelder Russland, frykter amerikanerne det de opplever som en russisk våpenopprustning. Mens det er kinesernes handelsambisjoner via Den Nordlige Sjørute amerikanerne vil til livs. Kina har ingenting i Arktis å gjøre, slo Mike Pompeo fast i sin tordentale i Rovaniemi. 

"I Danmark har man strukket seg langt for å ikke militarisere unødig, da man nødig ønsker en direkte konfrontasjon med Russland, som har fremmet territorielle krav på områder som Danmark også legger hevd på", skriver Politiken. 

Amerikanerne har også kritisert Danmarks tidligere regjering da de ble kjent med at Kina var svært villig til å investere i en ny flyplass på Grønland. 

Frir til danskene

Nå mener mange at USA vil ha Danmark på sin side i en stadig kaldere kald krig i et stadig varmere Arktis.

USA har allerede varslet at man ønsker å gjenåpne en amerikansk representasjon på Grønland, for første gang siden 1953. I budsjettene har man også satt unna penger til investering i blant annet en ny arktisk isbryter. 

USA har to av disse allerede, men Russland har 40. 

Diplomatiske kilder snakker, ifølge Politiken, om at USA på litt lengre sikt vil legge press på sine Nato-allierte for å øke forsvarsalliansens fokus på det nordatlantiske området som alliansen henter sitt navn fra.

Vil diskutere sikkerhet og Arktis

Statsminister Mette Frederiksen har sendt ut en pressemelding der hun skriver at hun "ser frem til å drøfte globale temaer av felles interesse".

 

Mette Frederiksen
Danamrks nye statsminister, Mette Frederiksen, sier i en pressemelding at hun ser frem til å treffe den amerikanske presidenten under statsbesøket i september. 

"Jeg ser frem til å møte den amerikanske presidenten i Danmark, der vi vil drøfte globale emner av felles interesse, og hvordan vi sammen kan styrke samarbeidet mellom Danmark og USA innen blant annet sikkerhetspolitikk, arktiske spørsmål og fremme samhandel og investeringer,", skriver hun.

Men eksperter har ikke de helt store forhåpninger om at det vil komme så mye ut av samtalene. 

Hans Mouritzen, seniorforsker hos Dansk Institut for Internationale Studier (Diis) sier i en kommentar til Politiken at: "Det vil alltid være en stor ting å få en amerikansk president på statsbesøk til Danmark. Men det vil være begrenset hva Danmark kan få ut av president Trumps besøk. Han lytter jo ikke. Selv for Macron, som har besøkt ham i Washington og hatt Trump i Paris, nytter det ikke. For han lytter jo ikke til sine allierte".

Kilder i statsadministrasjonen forteller til det danske nyhetsnettstedet BT, at man i lang tid og i all hemmelighet har jobbet for å få Trump til Danmark. Det blir første gang siden 1997 at en amerikansk president kommer på offisielt besøk til landet.

Nøkkelord