Hjerterytmeforstyrrelser (arytmier)

Hjerterytmeforstyrrelser deles inn i tre hovedgrupper: Bradykardier, takykardier og ekstrasystoler.

Uregelmessige hjerteslag: Hjerterytmeforstyrrelser er ofte ufarlig. Foto: NTB Scanpix
Uregelmessige hjerteslag: Hjerterytmeforstyrrelser er ofte ufarlig. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kort fortalt er hjerterytmeforstyrrelser, også kalt arytmier, noe som oppstår når de elektriske impulsene i hjertet ikke fungerer slik de skal, slik at hjertet slår for fort, for sakte eller uregelmessig.

– Det handler om forstyrrelser som rammer elektrisiteten i hjertet. Hjertet trekker seg sammen når det får strøm, men noen ganger kan det hoppe over et hjerteslag, eller man kan få raske hjerteslag etter hverandre. Det er vanligst med ekstra slag, sier Håvard Dalen, kardiolog ved sykehuset i Levanger og St Olavs hospital, og forsker ved NTNU.

LES OGSÅ:

Hjertebank kan være normalt

Denne tilstanden oppleves som hjertebank, og det er helt normalt. Det er ikke uvanlig å få «harehjerte», som man for eksempel ofte kan se blant mosjonsgruppen i Birkebeinerrennet.

– Det er forskjellige varianter av hjerterytmeforstyrrelser, og de fleste er godartede, men det kan oppleves som ubehagelig, sier Dalen.

Kardiolog og forsker: Håvard Dalen Foto: www.hnt.no
Kardiolog og forsker: Håvard Dalen Foto: www.hnt.no Vis mer

De fleste som opplever hjertebank merker de ekstra slagene, og det gir en følelse av at hjertet slår ujevnt. Det kan være at hjertet slår regelmessig, men at noen av slagene er veldig tunge, og kan kjennes i brystet og i halsen.

– Dette betyr at hjertet pumper mer blod, og det er helt ufarlig. Alle ting som bryter med det normale, gjør det lettere for hjernen å bli oppmerksom på hva som skjer i kroppen. Derfor kan man få en følelse av hjertebank eller urolig puls, som er helt normalt, sier Dalen.

De første symptomer på hjertesykdom

Symptomer på hjerterytmeforstyrrelser

Når strømmen til hjertet blir helt feil, og det blir kaos i systemet som sender elektrisitet til hjertet, kan det føre til hjertestans.

– Det kan være tegn på noe alvorlig hvis du blir veldig svimmel, besvimer og hjertet slår ujevnt hele tiden. Hvis du får en følelse av at hjertet raser avgårde, og bevissthetsforstyrrelser, bør du oppsøke en lege, sier Dalen.

Dersom pulsen er urolig hele tiden, eller du blir i merkbart dårligere form, slik at det blir tungt å gå opp trapper, kan det være et varselsignal. Det er sjelden farlig, men da kan det være lurt å ta en undersøkelse hos legen.

Tre forskjellige typer hjerterytmeforstyrrelser

Arytmiene deles inn i tre grupper:

– Tilstander med langsom puls deler vi inn etter om de er forårsaket av svikt i sinusknuten som er hjertets «tennplugg», eller i AV-knuten som leder den elektriske impulsen mellom forkamrene og hovedkamrene, sier Jan Pål Loennechen, overlege i kardiologi ved St. Olavs Hospital.

NORMAL HJERTERYTME: Hjerterytmen styres av hjertets elektriske system.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
NORMAL HJERTERYTME: Hjerterytmen styres av hjertets elektriske system. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Noen kan være ekstra utsatt

Loennechen mener at man bør oppsøke lege dersom man har plagsomme hjertebankanfall.

– Pasienter som har kjent hjertesykdom som for eksempel tidligere hjerteinfarkt, må ha lavere terskel for å kontakte lege. Det samme gjelder personer hvor det i familien har forekommet plutselig død i ung alder.

Personer over 65 år eller personer med høyt blodtrykk eller diabetes, bør oppsøke lege dersom de registrerer vedvarende uregelmessig hjertefrekvens.

– Dette er for å utelukke at de har hjerterytmeforstyrrelsen atrieflimmer. Dette kan gi økt risiko for hjerneslag, og det kan være grunn til å starte med blodfortynnende medisin, sier Loennechen.

Les mer om blodfortynnende behandling her.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring