Nyttig å vite om biobasert og bionedbrytbar plast

Miljødirektoratet har sammenstilt kunnskap om plast som er basert på biologisk materiale og plast som er biologisk nedbrytbar.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 10.01.2019

På oppdrag fra Miljødirektoratet har konsulentselskapene Mepex og Eunomia har kartlagt verdikjeden for biobasert og bionedbrytbar plast. Hovedfunnene er oppsummert i brev til Klima- og miljødepartementet (KLD).

Tidligere har Miljødirektoratet utarbeidet et notat som redegjør for sentrale begrep som brukes om disse plasttypene, og samlet informasjon om relevante utredninger om biobasert plast og plast som er biologisk nedbrytbar.

– Kartlegging av klima- og miljøkonsekvenser er ikke en del av oppdraget og vi gir ikke anbefalinger om hvordan bioplast bør brukes, sier avdelingsdirektør Marit Kjeldby i Miljødirektoratet.

Produksjon og bruk

Plast som er produsert av biologisk materiale og/eller brytes ned biologisk utgjør cirka tre prosent av plastforbruket i Norge. Det aller meste av denne plasten er importert. Vi bruker disse plasttypene først og fremst til drikkevareemballasje og poser for matavfall.

  • Biobasert plast er produsert av biologisk råstoff, i hovedsak landbruksvekster som for eksempel sukkerrør, mais, poteter og hvete. Den biobaserte plasten kan være bionedbrytbar, eller ikke.
  • Bionedbrytbar plast er laget for å brytes ned i en biologisk prosess under visse betingelser, altså ved hjelp av bakterier, sopp, alger eller enzymer. Den kan være laget av ulike typer råstoff.

Avfallsbehandling

Egenskapene til plast produsert av biologisk materiale varierer. Noe av denne plasten har samme egenskaper som vanlige plasttyper produsert av fossilt råstoff og kan materialgjenvinnes. Resten sorteres som regel ut fra de gjenvinnbare plasttypene og brennes. 

– Det er ønskelig å utnytte ressursene i avfall best mulig. Vi må materialgjenvinne mest mulig av plastavfallet hvis vi skal vi bevege oss mot en sirkulær økonomi og klare nye gjenvinningsmål fra EU, sier Marit Kjeldby.

Norske avfallsanlegg for matavfall er heller ikke tilpasset behandling av bionedbrytbar plast dersom plasten ender opp her. I biogassanlegg og komposteringsanlegg vil slik plast i hovedsak bli fjernet i forbehandlingen sammen med andre fremmedlegemer.

Brytes ikke ned i naturen

Forsøpling av plast i naturen er et økende problem. Gjenstander av plast, og andre lite nedbrytbare materialer kan bli værende i miljøet i hundrevis av år og skade dyr og mennesker.

Vi har ingen holdepunkter for å si at den bionedbrytbare plasten brytes ned innen rimelig tid, i et norsk kaldt klima, på land eller til vanns, eller i hjemmekompost.

– Ingen typer plast, enten den er laget av fossilt eller biologisk råstoff eller er klassifisert som bionedbrytbar, må kastes i naturen, sier Marit Kjeldby.