Økonomidirektør Erik Arne Hansen oppklarer situasjonen når han sier at Helse Nord må erkjenne de rammebetingelsene vi har og tilpasse oss dem. Det er altså økonomi det er snakk om, og Helse Nords samlede underskudd for 2023 er på hele 400 millioner kroner. Det er alvorlig.

Og som på refleks pålegger da Helse Nord sine fire helseforetak å snu skuta ved hjelp av en ny runde sparetiltak og stram budsjettering. Om dette fortsatt er en farbar kurs synes å være mindre viktig. Kanskje er det i Helse Nord RHF litt som på befalsskolen, at det viktigste er ikke hva du gjør, men at du gjør noe?

For som Christian Grimsgaard skriver i Dagens Medisin 20. november 2023, så hadde Helse Nord i perioden 2009-2019 solide overskudd og høye investeringsnivå, men i tiden etter har rammebetingelsene blitt vesentlig dårligere. Den reviderte nasjonale inntektsfordelingsmodellen straffer den nordnorske landsdelen for liten befolkningsvekst, den optimistiske budsjettforutsetningen fra 2008 om at foretakene skal håndtere tjue prosent av forventet vekst gjennom effektivisering blir vanskeligere for hvert år som går, og på toppen av dette rammer økte rentekostnader de sykehusene som har investert mest i nybygg og vedlikehold.

Det er med andre ord ingen enkel oppgave Helse Nord gir sine fire helseforetak. Og ved å fastholde at helseforetakene må lage budsjetter som går i pluss når rammebetingelsene er urealistiske, tvinger Helse Nord foretakene til å foreslå sparetiltak som er så kreative og usannsynlige at hele prosessen best kan sammenlignes med en sirkusforestilling.

Det eneste Helse Nord sikrer med denne underbudsjetteringen er et vedvarende høyt vikarbruk. At helseminister Kjerkol nå sier det er slutt på tiden der vi budsjetterer med at sykehusdrift er billigere enn det faktisk er, kommer ikke et sekund for tidlig.

Om allmenntilstanden til de fire helseforetakene i landsdelen hadde vært god, kunne vi ledd det hele bort, men slik er det ikke. Sykehusene i landsdelen opplever i dag en rekrutteringskrise som er så alvorlig at vi som jobber der som leger og foretakstillitsvalgte ikke nøler med å kalle det en krise.

Det viser seg dessverre at leger er som folk flest, stadig flere foretrekker å jobbe i eller rundt storbyene lenger sør i landet, med det resultat at det blir stadig færre av oss i nord.

Denne lekkasjen haster det med å tette. Men støyen rundt funksjons- og oppgavedelingen, og det gjentatte negative økonomifokuset fra styret og administrasjonen i Helse Nord, er ikke rekrutterende. Og i alt snakket om økonomi og bærekraft er det lett å glemme at primæroppdraget til Helse Nord faktisk er å behandle pasienter, og til det trengs det fortsatt leger.

Men da må helseforetakene i nord gjøre seg konkurransedyktige, og da er ikke fin natur alene nok.

Vi oppfordrer derfor innstendig styret og administrasjonen i Helse Nord om å erkjenne de store rekrutteringsutfordringene helseforetakene står i, og iverksette tiltak som gjør at vi sammen kan fortsette å løse primæroppdraget vårt til det beste for pasienten. Et riktig skritt på denne veien vil være å lage realistiske budsjetter.

Helt til slutt ønsker vi å svare vår styreleder følgende på spørsmålet; «Får vi til noe som helst i sykehusene?»

Ja, vi får til veldig mye i sykehusene i nord! Vi gir medisinsk behandling av høy nasjonal kvalitet til Helse Nords rettmessige eier - befolkningen i Nord-Norge. Vi ber om at styret og administrasjonen i Helse Nord legger til rette for at vi kan fortsette å gjøre jobben vår i tiden som kommer.

  • Åshild Nordbotten, foretakstillitsvalgt Yngre legers forening, Finnmarkssykehuset
  • Marthe Nissen, foretakstillitsvalgt Yngre legers forening, Universitetetssykehuset Nord-Norge
  • Morten Svendsen Næss, foretakstillitsvalgt Yngre legers forening, Nordlandssykehuset