Frida (17) om utgifter til skolemateriell: – Ikke alle har 10.000 kroner til overs

– Bærbar PC, vernestøvler, oljehyre, kjeledress, varmekjeldress, gummihansker, fiskehansker, fottøy for fjellturer, ullundertøy.

17 år gamle Frida Kristin Johansen leser opp deler av utstyrslista som hun fikk da hun begynte på havbrukslinja i Gildeskål.

En liste med utstyr som kostet langt mer enn det staten dekker gjennom utstyrsstipendet.

– Jeg har brukt 10.000 kroner på det viktigste utstyret. Jeg har ikke regnet på alt, men jeg har hørt andre yrkesfagselever som har brukt opp mot 20.000-30.000 kroner.

– Hva tenker du om det?

– Det er nesten flaut. Staten sier jo at skola skal være gratis. Når du må ut med opp mot 30.000 kroner, er den ikke det.

• Vil legge ned 29 studielinjer og kutte millioner – samtidig reiser fylkespolitikere på London-tur

Utstyrsstipendet skal sikre at elevene ikke skal ha utgifter for å kunne fullføre skolen. Opplæringsloven slår nemlig fast at videregående utdanning skal være gratis.

Men en rapport som ble bestilt av Utdanningsdirektoratet og Lånekassen i fjor, viser at det ikke alltid er slik.

«Kartleggingen viser at det ikke er samsvar mellom satsene for dagens utstyrsstipend og størrelsen på det «typiske utgiftsnivået» for elevene», het det da.

Idrettsfag, naturfag, design og byggfag toppet listen over de dyreste studiene. Da statsbudsjettet ble lagt fram denne uka, lå det ingen ekstra penger til økning i stipendet.

«Må jeg ringe foreldrene mine igjen?»

– Noen har manglet alt det utstyret de skal ha, fordi foreldrene ikke har råd. Elever på 15–16 år har heller ikke 20.000 kroner til overs, sier Johansen.

17-åringen sier hun nå har fått seg jobb, men at starten var utfordrende.

– Førsteåret var vanskelig. Jeg måtte planlegge «kan jeg bruke penger på dette?», «har jeg råd til mat denne uka?», «må jeg ringe foreldrene mine igjen?». Det var sånn, fra dag til dag – og så håpe at det går bra.

• Reduserte frafallet i videregående drastisk – resultatene vekker nasjonal oppsikt

Hun mener det ikke bør være slik.

– Jeg synes det er trist fordi det skaper forskjeller på dem som har råd til å kjøpe alt dette dyre, flotte utstyret – og de som ikke har det.

– Men er det ikke forståelig at elevene må ta en egenandel når det er et studie som krever mye dyrt utstyr?

– Jeg hadde skjønt det hvis det var et beløp på kanskje 2000–3000 kroner. Men det er ikke alle som har 10.000 kroner å bare gi bort.

Hun mener det også handler om sikkerhet, ettersom de med dårligst råd fort ender opp med det billigste sikkerhetsutstyret.

Statsråden: – Ikke er bra nok

Kunnskaps- og integreringsminister, Guri Melby (V), sier de i fjor økte utstyrsstipendet for å komme elevenes utgifter i møte.

– Det er viktig at det er samsvar mellom de utgiftene elevene har og det stipendet de får. Derfor la vi inn en økning i budsjettet i fjor på 25 millioner kroner som førte til at mange elever fikk mer i stipend. Men vi er fullt klar over at det ikke er bra nok og at vi fortsatt har en vei å gå. Det vil vi jobbe med videre.

Melby sier at de i årets statsbudsjett prioriterte å gi et lærlingetilskudd, som skal gjøre det enklere å få lærlingplass, noe som lenge har vært et problem.

– Men det skal ikke være foreldrenes økonomi som avgjør hvilken linje du skal gå på. Vi er klar over at økningen i fjor ikke var nok, men vi jobber med å se hvordan det kan økes over tid.

Senterpartiet sier de har tidligere alternative budsjett kommet med forslag om en omfattende yrkesfagpakke.

I en e-post til NRK skriver Stortingsrepresentant for Oppland Senterparti, Marit Knutsdatter Strand, følgende:

– For 2020 foreslo vi en økning på til sammen 23 millioner kroner utover regjeringens forslag til utstyrstipend. Vi jobber nå med å finne hva vi skal foreslår for 2021.