Vil ha «barisforbud» – kan gjøre klatring til en sunnere sport

– Grunnen til at jeg ville undersøke dette kommer fra mine egne erfaringer som klatrer, sier Martine Limstrand.

Klatring er en hurtig voksende sport i Norge. Men idretten har også noen utfordringer.

Martine Limstrand håper snart starte på et doktorgradsløp innenfor sosial bærekraft i idrett, og nylig leverte hun sin mastergrad ved Nord Universitet.

I oppgaven har den tidligere toppklatreren sett på hvordan kroppsidealet i klatring påvirker utøvernes mulighet til å utvikle seg på en sunn og trygg måte.

– Det har alltid vært mye snakk om kropp i klatring. Folk sammenligner seg med klatrere de ser opp til eller konkurrenter. De kan gå hardt inn for å få en kropp som matcher idealkroppen, sier Limstrand.

Og kroppsidealet i klatring kan være vanskelig å oppnå.

– Klatring handler jo om å utfordre tyngdekraften. Derfor skal du være sterk, men samtidig skal du være lett. Det er en krevende balanse, sier Limstrand.

Og det snakkes lite om kropp og mat i klatring, mener hun.

– Det fører til at utøvere kan prøve å finne løsninger på å oppnå det de tror er idealkroppen på egen hånd, sier Limstrand.

– Du risikerer å gå ned i vekt eller begynne å spise annerledes uten oppfølging. Da kan du havne inn i en vond spiral der du ser at du går ned i vekt og begynner å prestere bedre. På lang sikt kan det utvikle seg til spiseforstyrrelser eller skader.

Et kjent problem i klatring

Magnus Midtbø er ikke bare kjent fra sesong 12 av «Mesternes mester». Han sluttet med konkurranseklatring i 2017, men vurderes som en av Norges beste klatre likevel.

Midtbø har slitt med spiseforstyrrelser.

– Jeg tenkte at den eneste måten jeg kunne bli like god som de andre, var å se mer ut som dem, ved på gå ned i vekt, har han fortalt NRK tidligere.

På ett år gikk han ned ti kilo.

Problematikken er også kjent for klatreforbundet. For noen år siden innførte de krav om at alle landslagsutøvere må levere helseattest som viser at de oppfyller spesifikke krav til vekt for å få lov til å konkurrere.

Men i sitt arbeid har Martine Limstrand sett at dette ikke bare er en utfordring hos de profesjonelle.

Også hobbyklatrere kan ha et uheldig forhold til kropp, forteller hun.

Men Limstrand har også funnet flere mulige grep som kan ta fokuset vekk fra kropp i klatring.

Barisforbud

I undersøkelsene sine har Limstrand snakket med både klatrere og trenere for å finne ut hva de tror vil fungere for å få en sunnere holdning til kropp.

I internasjonal klatring stilles det nå BMI-krav for å delta. Men ifølge Limstrand får det få konsekvenser dersom du er under grensa.

Hun har funnet ut at klatremiljøet mener det er andre ting som vil fungere bedre. Et enkelt grep er et «barisforbud».

– Det handler rett og slett om at du må beholde skjorta på, sier forskeren.

Det er nemlig ganske vanlig å kaste skjorta når man klatrer.

Mange av dem Limstrand har snakket med tror at et slik forbud vil ta fokus vekk fra kropp, og heller over til prestasjon.

I tillegg mener Limstrand at mye ansvar ligger hos dem som setter rutene i klatreveggen.

Skal klatreruta være laget med små grep du så vidt kan gripe om? Lette folk som kan bære mye av sin egen kroppsvekt? Eller skal det være store tak med lang avstand fra hverandre? Ei rute som passer bedre for folk som er sterke og eksplosive?

– Det er mye mer tunge og eksplosive flytt. Derfor ser vi at det er flere utøvere som har mer muskler nå enn tidligere.

– Hva gjør du får å balansere dette når du skrur nye ruter?

– Alle bør ha noen ruter som passer dem når de kommer til et klatresenter. Vi passer på å skru morsomme ruter, som kan være teknisk utfordrende uten at de krever at du er sterk ut fra egen kroppsvekt for å klare dem.

Endringene Pettersen snakker om har Martine Limstrand også fått med seg. Og hun ser at det har gjort noe med idealkroppen i klatring.

– Det er ikke sånn at flertallet er syltynne med null i fettprosent. De har andre ting de er gode på. Nå for tiden er det viktigere å være allsidig, men vi har fortsatt enn vei å gå, særlig på kvinnesiden.

– For det er ikke slik at du må være syltynn for å klatre?

Norges Klatreforbund påpeker at det allerede er «barisforbud» på konkurranser.

– I alle våre konkurranser må du konkurrere med T-skjorte og singlet, opplyser generalsekretær Johanna Solberg.

Nå skal de diskutere funnene i mastergraden, og se om det er noe de vil anbefale til klatresenter.

– Vi kan ikke innføre noen forbud for kommersielle senter, men vi kan komme med eventuelle anbefalinger.