Utenriks- og forsvarskomiteen leverte sin innstilling i dag. Der går det fram at alle partiene utenom SV og Venstre stiller seg bak regjeringens forslag.
Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet stiller seg bak forslaget. Rødt og Miljøpartiet De Grønne er ikke representert i komiteen.
Venstre tok dissens i regjering
Venstre tok 22. april i år Solberg-regjeringens første dissens i statsråd da de gikk imot lovforslaget.
– Vi trenger tilrettelagt innhenting for å styrke og sikre beredskapen vår, sa statsminister Erna Solberg da.
Den omstridte delen av lovforslaget handler om det som tidligere ble omtalt som «Digitalt grenseforsvar» og som regjeringen nå kaller «Tilrettelagt innhenting». Dette gjelder kapitel 7 og 8 i loven som Venstre og SV altså har varslet at de vil stemme imot.
Kan lagre metadata i 18 måneder
Forslaget går ut på at Etterretningstjenesten skal få drive med masseinnhenting av metadata som krysser grensene til Norge. Opplysningene skal lagres i 18 måneder.
Metadata er opplysninger om for eksempel hvem som snakker med hvem, når og hvor, men ikke selve innholdet i kommunikasjonen. Det kan være informasjon om hvem man har sendt tekstmeldinger, epost eller Snapchat til, også innad i Norge, fordi slike nettbaserte tjenester går via en skyplattform i utlandet.
Dermed blir kommunikasjonen fanget opp når den krysser grensen.
Høyres Michael Tetzschner har vært saksordfører i komiteen. Han sier til NRK at alle partiene i komiteen har vært opptatt av at Etterretningstjenesten, som er etablert for å innhente informasjon i utlandet for å oppdatere myndighetens trusselforståelse, understreker at metodene ikke skal brukes til å overvåke norske borgere i Norge.
Stortingspolitiker Michael Tetzschner (Høyre).
Foto: Siv Sandvik / NRKKriminalitetsbekjempelse er en politioppgave, og PST kan også bruke forholdsvis inngripende metoder for å forhindre, etterforske og rettsforfølge forbrytelser i Norge.
– Stortinget ønsker å avklare hvor skillet går, gjennom sin behandling av lovforslaget. Etterretningstjenestens primære arbeidsområde er utlandet og ikke Norge. Deres arbeid skal rettes utover, ikke innover. Her skal vi ha tette skott, sier Tetzschner.
Loven skal evalueres etter fire år
Tetzschner sier den digitale utviklingen gir lovgiverne flere vanskelige avveininger.
– I vår tid så vil det å identifisere utenlandske trusler mot Norge også kunne omfatte kommunikasjon og andre digitale spor til medsammensvorne i Norge. Dermed vil også databruken til helt uskyldige vanlige borgere kunne bli fanget opp.
– Derfor må det settes opp portvaktordninger utenfor etaten selv om hva som mer konkret skal innhentes av data. Domstolen, det vil si Oslo tingrett, skal prøve om lovens vilkår er oppfylt før søk blir gjort. Stortingets EOS-utvalget skal i ettertid få mulighet vurdere det samme i ettertid, og mer generelt om det er tegn til utglidning av formål og metodebruk. Loven inneholder også en mulighet for EOS-utvalget å kreve stoppet det man mener er en instruksstrid praksis. EOS-utvalget gis rettslig kompetanse til å fremme en slik begjæring for Oslo tingrett.
Tetzschner sier komiteen også vil be om at Stortinget skal få en uavhengig evaluering av loven etter fire års full ikrafttredelse.
– Det kan dukke opp problemstillinger som Stortinget ikke er klar over nå og som er det viktig for lovgivere å eventuelt få justert.
Etterretningstjenesten har ikke lov til å overvåke nordmenn i Norge og opplysninger som fanges inn om nordmenn vil bli forsøkt sortert bort.
Har fått sterkt kritikk
Datatilsynet er svært kritisk til lovforslaget som de kaller digital masseovervåkning.
– Dette kommer til å lage enorme mengder data om nesten alle norske borgere, om vår helt dagligdagse, lovlige og alminnelige kommunikasjon, for E-tjenestens bruk. Det er et altfor stort inngrep i den enkelte borgers personvern, sa Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon til NRK i fjor.
Alle presseorganisasjonene er også svært kritiske til forslaget som de mener vil gå ut over kildevernet.
Venstre frykter at loven vil ha en såkalt nedkjølingseffekt, fordi de vet at kommunikasjonen blir overvåket. De tror også det vil bli et stort presse fra andre som ønsker å bruke de innsamlede opplysningene til for eksempel å oppklare alvorlige kriminalsaker.
– Selv om vi anerkjenner behovene som begrunner forslaget som legitime, mener vi at inngrepet i personvernet blir for sterkt. Derfor tar vi dissens på denne delen av forslaget, sa næringsminister Iselin Nybø i april.
Nybø pekte særlig på risikoen for formålsutglidning og en bekymring for at loven vil ha en nedkjølende virkning på ytringsfriheten.
Den forrige loven om Etterretningstjenesten var fra 1998. Det er ventet at den nye vil bli vedtatt av Stortinget i plenum før sommeren.
