Ingen miljøvernministere har nådd målene: – Har bedratt oss selv flere ganger

En gjennomgang av statsbudsjettet viser at Norge vil havne 75.000 tonn CO₂ over det vi lovet FN at vi skal klare i 2020.

Det er ikke første gang vi har bommet på målet. Og nå er nok et tiår i ferd med å forbigå i stillhet.

– To-tre år før man skal gjøre opp klimaregnskap, begynner man å snakke om neste tiårsperiode, for å slippe fokuset på at vi aldri når våre klimamål, sier Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.

«Når datoen nærmer seg og vi ser at det blir vanskelig, slutter vi å snakke om dette målet, og setter i stedet nye mål enda lenger fram. Slik har vi bedratt oss selv flere ganger,» skriver Jens Stoltenberg i sin selvbiografi «Min historie».

NRK har konfrontert flere tidligere miljøvernministere om hvorfor de aldri kom i mål:

– Styrer mot ny klimabom

Regjeringen kalte statsbudsjettet for 2019 for et offensivt klimabudsjett.

Men en gjennomgang av statsbudsjettet viser at Norge er milevis fra å nå våre internasjonale forpliktelser i Kyotoavtalen (2020) og Parisavtalen (2030). Vi greier heller ikke å nå det svært forsiktige målet som Stortinget satte seg i klimaforliket, om å redusere norske utslipp med om lag seks prosent innen 2020.

Parisavtalen forplikter Norge til 40 prosent mindre utslipp innen 2030. Men med politikken som føres i dag, vil utslippene i 2030 reduseres med kun 13 prosent, ifølge statsbudsjettet.

Kun sju land i Europa har ikke lavere utslipp enn de hadde i 1990. Norge er ett av dem. En gjennomsnittlig svenske har halvparten så stort karbonavtrykk som gjennomsnittsnordmannen.

En grunn er at nordmenn flyr fire ganger mer enn svenskene.

• Les også: FN krever ekstreme tiltak: – Ingen vilje i statsbudsjettet

– Regjeringen styrer mot ny klimabom og fører folk bak lyset når de later som om vi fører en ambisiøs klimapolitikk. I statsbudsjettet er klimapolitikken pakket inn i så mye tåketale at det nesten er umulig å forstå og etterprøve. Vi har ikke tid til dette tullet, er reaksjonen fra talsperson i Miljøpartiet de Grønne, Une Bastholm.

Tror ikke målet for 2020 er tapt

Men hos Klima- og miljødepartementet har de ingen planer om å bomme på klimamålene.

– Vi tar i høyeste grad klimamålene på alvor, de er lovfestet, vi rapporterer til FN og sier i budsjettene våre hva vi har tenkt til å gjøre, sier statssekretær Sveinung Rotevatn (V).

Rotevatn innrømmer at vi ikke er på riktig kurs ennå, men sier prognosene blir stadig bedre.

– Vi er tre millioner tonn CO₂ unna klimakuttene vi skal ta her hjemme innen 2020, ifølge klimaforliket, mens Kyotoavtalens mål vil vi nå ved hjelp av kvotekjøp. Det er ingen tvil om at det blir krevende, men det er ikke umulig.

– Men i statsbudsjettet later det til at regjeringen styrer mot bare 13 prosent klimakutt i 2030?

– Nei, det er bare en prognose på hva dagens virkemidler vil føre til, og gir oss et klart svar på hvor mye mer som må kuttes for nå målene. Målet vårt er 40 prosent, og det er mye som skal intensiveres de neste 12 årene.

– Hvorfor er det så vanskelig å forstå hva som skrives i statsbudsjettet om klimagassutslipp?

– Vi har ingen skjulte motiver, men det er komplisert, fordi dette er jo ingen eksakt vitenskap. Vi kan bare gi prognoser på hvordan vi tror ulike virkemidler vil slå ut, men ikke fastslå sikkert hvordan utslippene faktisk påvirkes.

– Når man sammenligner utslipp fra Norge med andre land i Europa, henger vi langt etter. Hvordan forsvarer KLD det?

– Norske utslipp er på sitt laveste siden 1995, men det er ingen tvil om at det går sent. Jeg mener den forrige regjeringen førte en ekstremt passiv klimapolitikk. I tillegg må vi huske at når andre land stenger et kullkraftverk, så gjør det store og umiddelbare innhogg i deres utslipp. Vi har ikke samme mulighet, da energien i Norge allerede stort sett er fornybar, sier Rotevatn.