Hopp til innhold

Syv spørsmål og svar om Listhaug-bråket

Tirsdag kan Sylvi Listhaug miste jobben som justisminister. Har du mistet oversikten over hvordan det skjedde? Her er svarene på syv sentrale spørsmål om saken.

Skjermdump Sylvi Listhaugs Facebookutspill

INNLEGGET SOM SKJERPET FRONTENE: Skjermdump av innlegget Sylvi Listhaug la ut på sin Facebook-side 9. mars. Listhaug slettet innlegget 14. mars.

Foto: NRK

1. Hva skrev Listhaug?

Fredag 9. mars publiserer Sylvi Listhaug et bilde på Facebook. Bildet viser maskerte menn med våpen og følgende tekst: «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. Lik og del.»

Fire dager senere skriver justisministeren at hun ikke mente å såre noen med innlegget. Hun skriver at hun ble lei seg da Jonas Gahr Støre (Ap) koblet innlegget til terrorangrepet mot AUFs sommerleir 22. juli 2011.

Dagen etterpå sletter Listhaug det opprinnelige Facebook-innlegget. Hun skriver selv at det skjedde fordi hun ikke hadde rettighetene til bildet som ble brukt.

2. Hvorfor skrev Listhaug det?

Høyre og Frp har foreslått å la Justisdepartementet ta statsborgerskapet fra personer som man mistenker at utgjør en trussel mot nasjonale interesser. Forslaget gjaldt personer med dobbelt statsborgerskap. Dette skulle skje uten behandling i domstolene.

De andre partiene på Stortinget mener at et slikt vedtak må innom rettssalen først.

Da Arbeiderpartiet sa det, svarte Listhaug altså med det omstridte Facebook-innlegget. Frp mente en slik domstolsbehandling kunne forsinke prosessen, slik at personer kunne rekke å gjennomføre et terrorangrep før de mistet statsborgerskapet.

Et flertall på Stortinget ble torsdag enig om et kompromiss i saken. De ber regjeringen utrede en hurtigbehandling av slike saker i domstolene, slik at både hensynet til rettssikkerhet og rikets sikkerhet kan ivaretas.

3. Hvorfor reagerer Arbeiderpartiet?

I tiden etter innlegget har Jonas Gahr Støre (Ap) flere ganger kommet med kraftig kritikk av Listhaugs utspill:

4. Hva innebærer «daddelvedtaket»?

Også de øvrige opposisjonspartiene har kritisert Listhaugs innlegg. Torsdag vedtok de å gi henne sterk kritikk i Stortinget – den strengeste reaksjonen Stortinget kan gi en statsråd, uten å erklære mistillit.

Det såkalte «daddelvedtaket» lyder slik:

«Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig at justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug offentlig har fremsatt uriktige og krenkende påstander knyttet til bekjempelse av terror i Norge.»

Opposisjonspartiene har også hevdet:

  • At Listhaug tilsynelatende trer ut og inn av rollen som justisminister når hun ønsker det.
  • At Listhaug sprer usannheter ved å si at Arbeiderpartiet mener at terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet, og at hun indirekte sier at flertallet på Stortinget mener det samme

5. Hva har regjeringen sagt?

10. mars, dagen etter at Listhaug hadde publisert det opprinnelige innlegget, ville ikke statsminister Erna Solberg kritisere sin justisminister. Samtidig sa Solberg at «spissformuleringer sperrer for en saklig debatt». I søndagsrevyen 11. mars sa Solberg at innlegget var over grensen, men ville ikke svare på om Listhaug måtte slette innlegget.

14. mars var Solberg tydeligere, og sa unnskyld til folk som hadde blitt såret av Listhaugs retorikk på vegne av regjeringen.

Samme dag varslet Rødt at de ville fremme mistillitsforslag mot Listhaug. DN skrev også at Solberg hadde bedt Listhaug slette innlegget allerede forrige helg, men at Listhaug hadde nektet.

Også kunnskaps – og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) har fått kritikk, etter at han i intervjuer med VG og Dagsavisen 10. mars beskyldte Arbeiderpartiet for å ha trukket «22. juli-kortet».

Sanner ringte VG for å få endret uttalelsene, og beklaget samtidig det han hadde sagt på Twitter. 13. mars sa Sanner til Dagbladet at Listhaugs ordbruk var uakseptabel. Dagen etter uttalte Sanner at det ville være riktig av Listhaug å beklage ordbruken.

15. mars inntok både Listhaug og Jan Tore Sanner Stortingets talerstol. Sanner kom der med en uforbeholden unnskyldning for sine uttalelser, og fulgte opp i samme spor i Debatten samme kveld.

Se de fem stegene på veien mot en beklagelse, forklart av lektor ved Høyskolen Kristiania, Ketil Raknes

Lektor ved Høyskolen Kristiania, Ketil Raknes, går gjennom de fem stegene for krisehåndtering som Regjeringen og Listhaug har vært gjennom den siste uken. Raknes er tidligere statssekretær for SV.

6. Hvorfor reagerte mange på Listhaugs unnskyldning?

Også Listhaug sa unnskyld fra Stortingets talerstol 15. mars. Den første gangen sa Listhaug at hun «sa unnskyld til dem som følte seg såret av kommunikasjonen i denne saken».

Ifølge DN skal Listhaug i siste liten ha gjort endringer på et manus som var klarert med Høyre og Erna Solberg.

Tilbakemeldingen fra Jonas Gahr Støre var kontant, «dette holder ikke».

Listhaug var på talerstolen totalt fire ganger på torsdag, og brukte ordet «unnskyld» åtte ganger. Først da hun var på talerstolen fjerde gang, beklaget Listhaug innholdet i innlegget.

Det at unnskyldningen tilsynelatende måtte dras ut av Listhaug, fikk opposisjonen til å reagere kraftig. Samme ettermiddag meldte Jonas Gahr Støre at Arbeiderpartiet ville stille seg bak Rødts mistillitsforslag mot Listhaug.

SV og MDG varslet umiddelbart at de ville gjøre det samme. Dagen etter fulgte Senterpartiet opp. KrF kan dermed bli tungen på vektskålen. KrF-leder Knut Arild Hareide sa torsdag til NRK at han ikke hadde bestemt seg, men at tilliten til Listhaug var svekket.

Støtteerklæring til Listhaug

Fredag viste Sylvi Listhaug frem støtteerklæringer og blomster hun hadde fått i kjølvannet av bråket den siste uken. Listhaug tillot kun fotografer inn for å se på blomstene, og ville ikke svare på kritiske spørsmål fra journalister.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

7. Hva skjer hvis mistillitsforslaget får flertall?

Kilder nær regjeringen sier statsminister Erna Solberg (H) vil stille kabinettsspørsmål hvis det går mot flertall for mistillitsforslaget. I så fall vil et flertall for mistillit, bety at hele regjeringen går av.

Partiene som så langt har støttet mistillitsforslaget, sier til NRK at de fortsatt vil stemme for det, selv om Solberg setter hardt mot hardt. Dermed vil KrF trolig få det vanskelige valget med å avgjøre saken. På den ene siden ønsker mange i partiet at Sylvi Listhaug skal gå, på den andre siden har partiet ønsket Erna Solberg som statsminister.

Jonas Gahr Støre har sagt at Arbeiderpartiet kan akseptere at Listhaug får tildelt et nytt departement. Sp og KrF har åpnet for det samme. Dette forslaget avvises imidlertid av Frps parlamentariske leder Hans Andreas Limi.

Ap-lederen var ikke fornøyd med justiminister Sylvi Listhaugs unnskyldninger fra Stortingets talerstol torsdag.

IKKE TILLIT: Se Ap-leder Jonas Gahr Støre uttale seg til pressen torsdag ettermiddag. – Tillit handler på om du stoler på det du hører og om inntrykket av det er som det skal være. Det er det ikke for oss etter det vi har hørt, og da støtter vi mistillitsforslaget, sier Støre i dag.

AKTUELT NÅ