Hopp til innhold

Transpersoner kan få forskjellig tilbud ut fra hvor de bor

Det er bestemt at transpersoner skal få helsehjelp nærmere der de bor. Men de ulike regionene har forskjellige planer for hva de vil tilby.

Parykker, diverse dokumenter, penisproteser og brystproteser i en hylle. Regionalt senter for kjønnsinkongruens som holder til i Vestfold DPS på Nøtterøy, og hjelper pasienter med å skaffe slikt utstyr.

PARYKKER OG PROTESER: Bare ett helseforetak har etablert regionalt senter for kjønnsinkongruens ennå. De hjelper blant annet med å skaffe utstyr som du ser i denne hylla: Parykker, penisproteser og brystproteser.

Foto: Sverre Lilleeng / NRK

PARYKKER OG PROTESER: Bare ett helseforetak har etablert regionalt senter for kjønnsinkongruens ennå. De hjelper blant annet med å skaffe utstyr som du ser i denne hylla: Parykker, penisproteser og brystproteser.

Foto: Sverre Lilleeng / NRK

– Folk fnyser kanskje av at kjønnsbekreftende behandling er livreddende, men det er det.

Oliver Ottesen (24) snakker om behovet for regionale tilbud for transpersoner. De siste åtte årene har han byttet navn, blitt utredet for kjønnsinkongruens, fått testosteronsprøyter og operert vekk brystene.

Brystoperasjonen fikk har gjort på St. Olavs hospital i Trondheim. Men alt annet skjedde på Rikshospitalet i Oslo.

Han synes det var tungvint å reise åtte timer for hver konsultasjon.

– Jeg har brukt flere måneder til sammen på å reise til behandling. Det har resultert i tapt inntekt og penger.

Transmannen Oliver Ottesen står på et fortau i Trondheim og holder pride- og transflagg i hendene.

Oliver Ottesen (24) ønsker seg et desentralisert medisinsk tilbud til transpersoner.

Foto: Marthe Svendsen / NRK

I 2020 fikk han og andre transpersoner vite at det skal etableres regionale sentre for kjønnsinkongruens.

De venter ennå.

Stor uenighet

Nasjonal retningslinje for kjønnsinkongruens kom for to år siden. I den står blant annet dette:

Regionalt senter for kjønnsinkongruens opprettes i hver helseregion med tilbud om utredning, behandling og oppfølging.

Helsedirektoratet / Utdrag fra retningslinjen

Ifølge divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Johan Georg Torgersen, er hormonbehandling og pubertetsutsettende behandling til de under 18 år en av oppgavene som spesialisthelsetjenesten bør ta seg av.

Vår oppfatning er at det skal gis behandling ved disse regionale sentrene. Retningslinjen er bygd opp med bakgrunn i at det også bør gis hormonbehandling der.

I slutten av april demonstrerte Oliver Ottesen i Trondheim, sammen med flere andre, for tilbudet de venter på.

Ottesen mener regionsentrene bør inkludere utredning, hormonbehandling og kirurgi.

Andre er uenige.

Fått med deg denne? Fagfolk krangler om hva som er det beste for transungdom

Transflagget malt i håndflata til en person på rosa bakgrunn.

Ifølge Helsedirektoratet vil de fleste med kjønnsinkongruens i barndommen seinere i livet ha en kjønnsidentitet som stemmer med det biologiske kjønnet.

For mange går det altså over, mener de.

Organisasjonen Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) mener flere regionale sentre er nyttig. Men:

– De bør ikke gi medisinsk behandling. De bør hjelpe folk med å utforske sin identitet, sier seniorrådgiver Mikael Bjerkeli Scott.

Les også Behandling for transpersoner: – Dette er opptrappinga til en medisinsk skandale

Tone Maria Hansen og Mikael Scott Bjerkeli

HBRS ønsker kun to nasjonale sentre. Ikke ett som nå. De vil at de to skal ta seg av alt av medisinsk behandling, slik at fagmiljøet og kompetansen styrkes.

Det er ikke enkelt. Hormoner og kirurgi løser ikke alt, sier Scott.

Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) vil ha regionale sentre i hvert fylke. De mener alle bør gi medisinsk behandling og noe kirurgi, som brystfjerning eller -forstørring.

Samtaleterapi alene er ikke nok, sier PKI-leder Isak Bradley:

– Det må systematiske endringer til. Det første skrittet er en helhetlig implementering av den nasjonale retningslinjen – som er snart to år gammel – slik at unge har et godt og verdig tilbud der de bor.

En studie om kjønnsbekreftende hormoner ble publisert tidligere i mai. Portugisiske forskere fra European Society of Endocrinology ville finne ut hva hormonbehandling gjør med livskvaliteten til transpersoner. 142 voksne deltok ved å svare på spørsmål via nett. Alle hadde fått hormoner i minst ett år.

Forskerne mener svarene viser at kjønnsbekreftende hormoner er positivt både for selvtillit, velvære og familiære forhold.

Vil ikke bestemme

I Hurdalsplattformen, som regjeringa baserer politikken sin på, står det at de vil styrke tilbudet til folk med kjønnsinkongruens. De jobber for å opprette de regionale tilbudene.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng vil ikke si om regjeringa vil det skal gis kjønnsbekreftende hormoner der.

Vi skal ikke bestemme om det skal være det ene eller det andre. Det er ikke et politisk spørsmål hva som er riktig medisinsk behandling.

– Dere ønsker et mer desentralisert tilbud. Men du vil ikke si hva det tilbudet skal være?

Vi sier ikke nøyaktig hva som skal tilbys på de ulike stedene. Det er en faglig debatt som pågår innad i sykehusene og det handler også om hva man har kompetanse og personell til, sier Bekeng.

Tilbud på plass i én region

Bare Helse Sør-Øst har foreløpig etablert regionale sentre. De åpnet tre tilbud i 2020.

Ett er underlagt Sykehuset i Vestfold og ligger på Nøtterøy. Hit kommer voksne med kjønnsinkongruens. I tillegg gir de råd til barne- og ungdomspsykiatrien, fastleger og helsestasjoner.

En grå bygning hvor Regionalt senter for kjønnsinkongruens i Vestfold DPS holder til på Nøtterøy. Bildet er tatt mot et overbygd inngangsparti. Det er lettskyet himmel i bakgrunnen og grønt gress i forgrunnen.

Regionalt senter for kjønnsinkongruens holder til hos DPS Vestfold på Nøtterøy.

Foto: Sverre Lilleeng / NRK

Her tilbys blant annet samtalegrupper, veiledning og hjelp med å skaffe parykker, penisproteser og kompresjonsvester som skjuler brystene. Ikke hormonbehandling.

Litt av poenget er å gi pasientene en arena for å utforske kjønnsidentiteten. For noen pasienter er det tilstrekkelig, sier psykologspesialist Martin Rosmo Hansen.

Samtidig understreker han at de fleste pasientene deres ønsker medisinsk behandling.

Penisproteser ligger på en svart hylle. Regionalt senter for kjønnsinkongruens som holder til i Vestfold DPS på Nøtterøy, og hjelper pasienter med å skaffe slikt utstyr.

Ved senteret i Vestfold får personer med kjønnsinkongruens hjelp til å skaffe penisproteser.

En brystprotese ligger på hvitt underlag. Regionalt senter for kjønnsinkongruens som holder til i Vestfold DPS på Nøtterøy, og hjelper pasienter med å skaffe slikt utstyr.

Og brystproteser og annet utstyr.

Her er et samtalerom for gruppesamtaler. Mørkegrønne stoler står i ring på parkettgulvet inne på Regionalt senter for kjønnsinkongruens som holder til i Vestfold DPS på Nøtterøy. Vi ser et regnbueflagg til høyre i bildet.

Det er også gruppesamtaler hos dem. Her er et samtalerom.

Pasienter med behov for hormonbehandling eller operasjoner henvises til Rikshospitalet. Ikke fordi senteret ikke vil skrive ut hormoner, men fordi de foreløpig ikke har kompetansen eller ressursene.

Noen gikk så langt som å si at et sånt senter ikke ville ha livets rett. At hormonbehandling var det eneste som var aktuelt for denne pasientgruppa.

Hansen mener ventelistene deres viser at senteret er et viktig supplement.

Martin Rosmo Hansen er psykologspesialist ved Regionalt senter for kjønnsinkongruens som holder til i Vestfold DPS på Nøtterøy. Dette er et portrettbilde av ham. Han står i en gang iført mørkeblå skjorte.

Martin Rosmo Hansen er psykologspesialist ved Regionalt senter for kjønnsinkongruens i Vestfold.

Foto: Sverre Lilleeng / NRK

Helse Sør-Øst etablert også to sentre under Akershus universitetssykehus.

Det ene er lokalisert til DPS Nedre Romerike Lillestrøm. Det er for voksne.

Det andre er lokalisert til BUP Kongsvinger. Det er for unge under 18.

Først og fremst skal sentrene bygge opp faglig kompetanse og etablere fagnettverk, forklarer Øystein Kjos. Han er divisjonsdirektør for psykisk helsevern og rus ved Akershus universitetssykehus.

– Det meldes om at det er relativt liten kompetanse om denne økende pasientgruppen.

Nå driver de basisutredning og har utforskende samtaler om kjønnsopplevelse og identitet. Noen henvises til Rikshospitalet. Kjos sier de samarbeider tett med dem.

Sentrene tilbyr ikke hormonbehandling. Det er heller ingen planer om det.

– Ikke kirurgi heller. Det er helt utelukket.

Hva skjer i resten av landet?

Helse Nord

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) skal opprette det regionale senteret i nord. Det er ennå under planlegging, men noe er avklart:

  • Det skal være for pasienter opp til 23 år.
  • Det skal ligge i barn- og ungdomsklinikken under barne- og ungdomspsykiatrien.
  • De skal tilby rådgivning. Ikke pubertetsutsettende behandling eller kjønnsbekreftende hormoner.

Overlege Hans Petter Fundingsrud påpeker at under 10 prosent av landets befolkning bor i Nord-Norge, og at pasientgruppen er veldig liten i landsdelen. De som trenger medisinsk behandling skal henvises til Rikshospitalet, sier han.

Fundingsrud mener utviklingen i Sverige, Finland og England tilsier at vi bør være forsiktige med å gi kjønnsbekreftende hormoner til unge fra 16 til 18:

Dette er eksperimentell behandling hvor man steriliserer ungdommer. Man må være klar over hva man holder på med, sier overlegen.

Klinikkoverlege Hans Petter Fundingsrud

Overlege Hans Petter Fundingsrud ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

Helse Midt

Vi må ha som mål at vi har det på plass seinest i løpet av høsten 2022, sier fagdirektør Runa Heimstad ved St. Olavs hospital i Trondheim.

  • Tilbudet skal være for alle aldersgrupper.
  • Det skal ligge under barne- og ungdomsklinikken ved St. Olav, og flere ulike spesialister skal tilknyttes.
  • De vil forbedre kompetansen for å kunne starte opp hormonbehandling og pubertetsutsettende behandling, i samarbeid med Rikshospitalet.

Vi kommer ikke til å gjøre noe som er irreversibelt, uten at det er avtalt med Rikshospitalet, sier Heimstad.

Les også Tenåring avvist på Rikshospitalet – fikk hormoner av helsestasjon uten at foreldrene ble informert

En eske med østrogenplaster (hormontilskudd). Pasientens navn er sladdet. Under strå det "15 år. Hormontilskudd. 2 plaster (totalt 200 mcg) hver halve uke.

Helse Vest

Målet er å etablere et regionalt senter i år.

  • Det skal være for pasienter over 18 år.
  • Det er planlagt lagt til medisinsk avdeling ved Haukeland sykehus i Bergen.
  • Det vil ikke inkludere kjønnsbekreftende hormonbehandling eller kirurgi med det første.

Grunnen er at legene der må opparbeide seg erfaringen de mener trengs.

Vi tenker vi på sikt skal drive med hormonbehandling. Men da i et samarbeid med nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens. Kanskje det er de som skal starte opp behandlinga, og så kan vi følge opp, sier seniorrådgiver Carina Paulsen Mæland.

Hva sier så Helsedirektoratet om planene? Johan Georg Torgersen understreker at helseforetakene har ansvar for å bygge kompetansen som skal til for å kunne gi hormonbehandling.

Helsedirektoratet legger i sin retningslinje til grunn at kompetansen finnes desentralisert. Så har vi forståelse for at det tar tid å bygge opp kompetansen.

Rikshospitalet viser til Sverige

Kjersti Gulbrandsen leder avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne (AKV) ved Rikshospitalet. Hun mener det å gi nye pasienter pubertetsblokkere, hormoner og kirurgi er høyspesialiserte oppgaver. Disse bør ikke desentraliseres, mener hun.

Hun viser til svenske erfaringer.

Les også Sverige har strammet inn behandling til unge transpersoner. I Norge går vi motsatt vei

De har sett et sterkt behov for sentralisering og tettere kobling mot de kirurgiske behandlingsstedene. Fordi pasientene har fått vilkårlig oppfølging i prosessen sin opp mot, og etter, kirurgi.

Hun etterlyser en grundig, vitenskapelig basert retningslinje for hvordan utredning og behandling skal gjøres. I tillegg ønsker hun et nasjonalt kvalitetsregister.

Avdelingsleder Kjersti Gulbrandsen sitter på kontoret sitt på Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne (AKV) ved Rikshospitalet og ser inn i kamera. Hun har på seg en hvit legefrakk og ei hvit skjorte.

Avdelingsleder Kjersti Gulbrandsen ved Rikshospitalet er bekymra for at for mye kan bli desentralisert.

Foto: Sverre Lilleeng / NRK

Med desentralisering frykter hun det blir vanskeligere å forske på området.

Det er som å male vegger i et hus uten grunnmur.

Tjenesten har de siste årene opplevd kapasitetsutfordringer. Men Gulbrandsen sier økningen i antall pasienter er kompensert med flere stillinger. Ventetiden er på tre-seks måneder, noe de regner som akseptabelt.

– Vår bekymring er at vi overdiagnostiserer og feilbehandler folk – mennesker som kanskje ikke skulle fått behandling. Det vil jo tiden vise.

Mange bor langt unna Rikshospitalet. Ifølge Gulbrandsen foregår halvparten av konsultasjonene deres på video, noe pasientene er positive til.

Miljøet på Rikshospitalet støtter etablering av ett tilsvarende høyspesialisert tilbud i én av de øvrige helseregionene.

Andre regionsentre kan være viktige supplement, sier Gulbrandsen. Eksempelvis for å koordinere behandling, eller hjelpe de som ikke faller inn under tilbudet ved Rikshospitalet.

De har ikke hatt noe konkret tilbud om oppfølging lokalt eller regionalt. Om det kunne vært et sted å henvise dem til, er det kjempebra for pasientene.

I en tidligere versjon av saken sto det at Mikael Bjerkeli Scott er styreleder i HBRS. Det korrekte er at han er styremedlem og seniorrådgiver. NRK har også rettet at Oliver Ottesen har transisjonert i åtte år. Ikke sju slik det sto. For ordens skyld er det presisert at overlege Fundingsrud i sitt sitat snakker om kjønnsbekreftende hormoner.

Hei!

Har du tanker om saken du har lest, eller tips til noe vi bør se nærmere på? Gjerne skriv til oss!

Tidligere har vi skrevet saker om blant annet fagfolk som krangler om hva som er best behandling for transpersonerestetisk tannbehandling, norske kostråd og p-gelé for menn.