Den skandaliserte sveitsiske banken Credit Suisse har vært i problemer i lang tid. Store deler av egenkapitalen har forsvunnet, særlig de seneste to årene.
Aksjekursen har rast, og tilliten til banken har raknet.
Mange av innskyterne har tatt ut pengene sine. Banken har forsøkt å lokke kundene til å bli værende, med høye innskuddsrenter.
Utsatt årsrapport skapte uro
9. mars i år kom nyheten om at selskapet utsatte publiseringen av sin årsrapport etter at finanstilsynet i USA stilte spørsmål ved tidligere finansielle rapporter.
Slike nyheter mottas sjelden godt i finansmarkedene.
Aksjekursen falt kraftig. Kursfallet fortsatte denne uka, da årsrapporten ble publisert. Der fortalte selskapet at en gjennomgang hadde avdekket store svakheter i tidligere finansiell rapportering.
Timingen på nyheten om svak finansiell rapportering fra Credit Suisse kunne knapt vært verre.
Få dager tidligere kom nyheten om at flere amerikanske banker, blant annet Silicon Valley Bank, hadde gått over ende.
Problemet: Banken var tom for penger, og måtte selge eiendeler som hadde falt i verdi da mange kunder tok ut innskuddene sine. Myndighetene tok over Silicon Valley Bank.
Ny bank i trøbbel
Nå lette analytikerne etter andre banker i trøbbel. Og fant det i Europa og Credit Suisse.
Storbanken fikk for alvor søkelyset på seg onsdag etter at største eier fortalte at de ikke ville eller kunne gå inn med mer penger.
Den sveitsiske sentralbanken grep inn med en finansiell redningsline til storbanken.
Torsdag stiger aksjekursen i Credit Suisse kraftig, etter at verdien av banken falt med over en fjerdedel i går.
Storbanken Credit Suisse fikk for alvor søkelyset på seg onsdag etter at største eier fortalte at de ikke ville eller kunne gå inn med mer penger.
Foto: SPENCER PLATT / AFPSkandaler i kø
Banken med røtter tilbake til 1850-tallet har tapt penger de siste par årene.
Blant annet tapte banken tilsvarende 60 milliarder kroner på kollapsen i hedgefondet Archegos for et par år siden. Ansatte fikk sparken og bonuser måtte tilbakebetales.
Tilliten til banken har vært frynsete.
Banken ble i fjor dømt i en sak om hvitvasking av bulgarske narkopenger, og sa da at dommen ville bli anket.
Retten fant at banken hadde tatt imot innskudd som burde fått alle røde lamper til å lyse samtidig. Konsekvensen ble bøter tilsvarende et par hundre millioner norske kroner.
Axel Lehmann har vært styreformann i Credit Suisse siden i fjor, og har nok å gjøre med å holde banken flytende.
Foto: FABRICE COFFRINI / AFPEn stor datalekkasje i løpet av fjoråret avdekket tusenvis av bankens klienter. Blant dem mange tvilsomme, som normalt holder seg langt unna offentlighetens søkelys.
I løpet av 2022 fikk banken både ny konsernsjef og styreformann.
Et spørsmål om tillit
Det grunnleggende problemet for bankdriften har vært at mange innskytere ikke har hatt tillit til banken, og har tatt ut pengene sine.
Effekten har blitt forsterket av krigen i Ukraina, og investorer blant annet fra Asia sies å ha holdt seg unna i frykt for at innskuddene kunne bli frosset eller konfiskert.
Så sent som i februar i år sa sveitsiske myndigheter at konfiskasjon av russiske eiendeler i Sveits var i strid med grunnloven og rettsreglene i landet, etter at milliardbeløp ble frosset før nyttår.
Bankvesenet er helt avhengig av tillit, og det verste som kan skje for en bank er at for mange vil ta ut pengene sine på samme tid.
Bank run kan bety ruin
Da kan man få det som kalles et «bank run». Konsekvensen kan bli at banken må selge eiendeler for å dekke sine forpliktelser, så langt det går.
I mange land er bankinnskudd opp til et visst beløp dekket av statlige innskuddsgarantier.
I EU er innskudd opp til 100.000 euro dekket av garantien, mot 2 millioner kroner i Norge (via Bankenes sikringsfond).
I USA er innskudd opp til 250.000 dollar dekket av en innskuddsgaranti.
Det spesielle med amerikanske myndigheters opptreden da Silicon Valley Bank ble overtatt av staten, var at staten i praksis garanterte for alle innskudd. Også de som ikke var omfattet av innskuddsgarantien.
For å sikre tilliten til systemet.
Statens pensjonsfond utland eide ved utgangen av 2022 aksjer i Credit Suisse Financial Group for 1,5 milliarder kroner, tilsvarende en eierandel på 1,5 prosent i banken.
Samtidig eide fondet selskapsobligasjoner (lån) i Credit Suisse tilsvarende snaue 1,4 milliarder kroner.
