Hopp til innhold
Kronikk

Få Greta ned fra pidestallen

Jeg synes det er forbløffende at folk lar seg blende av et svensk klimaikon.

Demonstration calling for action on climate change in Vienna

Streikene fungerer for å få medieoppslag. Men hva annet oppnås, bortsett fra å dyrke en ung kvinne som kommer med unyanserte påstander om klimaet, spør kronikkforfatteren.

Foto: Leonhard Foeger / Reuters

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Klima er en viktig utfordring. Selvsagt er det. Hvordan vi skal nå klimamål handler om å gjennomføre av nasjonale og internasjonale mål. Greta Thunberg har derimot ikke tid til å vente. Å bekjempe de skadelige virkningene innen klima krever kunnskap og politikere som foretar beslutninger. Greta Thunberg har ikke tid til å vente på det heller.

På kort tid har Thunberg blitt et klimaikon. Historien om Greta Thunberg har kanskje hentet inspirasjon fra to svenske ikoner. Det første er Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe. Den andre er Stieg Larssons Lisbeth Salander, en rollekarakter som er sterkt inspirert av Pippi.

Også med Lisbeth Salander er mestring et stikkord. Hun er en suveren hacker med teft for å løse gåter, både alene eller når helten Mikal Blomkvist kommer til kort. Bøkene og filmene om Lisbeth Salander er mesterlig fiksjon der et håpløst utgangspunkt viser mestring – på høyt hackernivå.

Retorikken bærer preg av å være skrevet av voksne.

Konturene av Pippi Langstrømpe blir brukt i markedsføringen av Greta Thunberg. Pippi representerte lys, vennlighet, humør og mestring, Greta Thunberg alt annet enn det. Hun er klimaets pekefinger. For ung til å akseptere hvordan det må jobbes med klima for å oppnå resultater.

Hennes bydende holdninger har også mange trekk av diktatorers retorikk: «Gjør som jeg sier!». Bortsett fra at Greta Thunberg ikke har andre virkemidler enn menneskers lojalitet til hennes budskap. Den lojaliteten er et sterkt våpen, men hva innebærer egentlig dyrkingen av Greta Thunberg utover å gi en stemning av at klimasaken er akutt?

Der Pippi Langstrømpe og Lisbeth Salander handler om mestring er Greta Thunbergs perspektiv refsing. Hun refser vesten for alt som ikke er gjort og den manglende evnen til handling. Der har hun både rett og feil. Klima er på dagsorden som aldri før, men selvsagt kan Norge, Danmark og andre land bli bedre. Når man hører talene til Greta Thunberg vitner de om liten kunnskap om politiske prosesser for å få til gode forlik om klima. Vi kan gjerne heie på en ikonisk klimarefser, men det må også være lov å undersøke hva dette handler om.

Er vårt behov for helter virkelig så akutt?

Greta Thunberg er utvilsomt en suksess som ikon for klimasaken. Hvorfor så rive henne ned av pidestallen, kan man kanskje si. Den viktigste grunnen er at det handler om skapelsen av et ikon. Greta Thunberg er helt sikkert en dedikert forsvarer av klimaet. Retorikken bærer derimot preg av å være skrevet av voksne.

Det er noe som skurrer når en 16 år gammel jente med fletter holder så sofistikerte taler. Samfunnet trenger definitivt flere pekefingre når det gjelder klima, men er det riktig å gi et barn den rollen?

Thunberg sier «ingenting blir gjort». Det er jo faktisk feil. Hun sier videre at vi befinner oss i en eksistensiell krise. Det kan hun ha rett i, men det er neppe så absolutt som hennes påstander. Mye av det hun sier er selvfølgeligheter for oss som er opptatt av klima, men den eneste som kan tale uimotsagt er Greta Thunberg. En politiker som kom med like dystre påstander om klimaet ville blitt bedt om å være mer konkret.

Mange heier på skolestreikene. For mange av verdens barn er skole et gode de ikke får del i. Det handler derfor om å si fra seg en rettighet, retten til skolegang. Selvsagt er det mer virkningsfullt om barn skulker i skoletiden enn om de gjør det lørdag ettermiddag. Men det er noe dekadent over barn som skulker skolen for klimaet. Det er så mange flere positive ting de kunne gjøre enn å streike.

Streikene fungerer for å få medieoppslag. Men hva annet oppnås, bortsett fra å dyrke en ung kvinne som kommer med unyanserte påstander om klimaet?

Det er noe dekadent over barn som skulker skolen for klimaet.

Man kan velge å se det positive ved dyrkingen av Greta Thunberg. Hun bringer unektelig klimasaken høyere på dagsorden. Men det har også et skremmende aspekt. Det er en ganske negativ retorikk, lite preget av mestringstankegang. Der en Pippi Langstrømpe kunne vist oss vei på en munter måte, har Greta Thunberg lite annet å by på enn samfunnets manglende handlinger.

Min intensjon er ikke å si noe galt om mennesket Greta Thunberg. Jeg synes derimot det er forbløffende hvordan folk lar seg blende av skapelsen av et svensk ikon for klima.

Det har definitivt vært en suksess, men tør vi egentlig å undersøke hva som faktisk har skjedd når en 16-åring blir vår tids helgen for klima?

Er vårt behov for helter virkelig så akutt?

Red.anm: I oppdatert versjon har vi tatt begrepet iscenesettelse ut av kronikken.