Fysioterapeuten 4-2021

VITENSKAPELIG ARTIKKEL 46 FYSIOTERAPEUTEN 4/21 Erfaringer med fysisk aktivitet blant kvinner med spiseforstyrrelser. En intervjustudie © Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://crea- tivecommons.org/licenses/by-nc/4.0/) . Published by Fysioterapeuten. Sammendrag Hensikt : Denne studien utforsker erfaring med fenomenet fysisk aktivitet blant kvinner med spise- forstyrrelser, hvor fysisk aktivitet er vurdert å være et symptom i lidelsen. Hensikt er å bidra til innsikt og forståelse av fenomenet fysisk aktivitet, noe som vil kunne bidra til å utvide kunnskapsgrunnlaget og utvik- ling av behandlingstilbudet. Metode : Datainnsamling ble gjennomført ved semi- strukturerte individuelle intervju med seks informanter. Datamaterialet ble analysert med systematisk tekst- kondensering. Funn : Informantene beskriver positive og negative erfaringer med fysisk aktivitet. Funnene tydeliggjør hvordan fysisk aktivitet bidrar til å regulere kroppslig og følelsesmessig ubehag, og sammenhengen mellom fysisk aktivitet, identitet og tilhørighet. Konklusjon : Studien tilfører økt innsikt i hvordan kvin- ner med spiseforstyrrelser erfarer fysisk aktivitet. For å ivareta den enkeltes erfaringer trengs et helhetlig perspektiv på sykdom og helse. Nøkkelord : Fysisk aktivitet, spiseforstyrrelser, erfaring, kvalitativ metode. Ida Aarmo , MSc. psykisk helsearbeid. Spesialfysioterapeut ved Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser, Klinikk for psykisk helsevern og rus, Sykehuset Levanger, Helse Nord-Trøndelag HF.  ida.aarmo@helse-nordtrondelag.no. Marit Danielsen , ph.d. Spesialist i psykomotorisk fysioterapi (MNFF)/forsker ved Regionalt kompetansesenter for spise- forstyrrelser, Klinikk for psykisk helsevern og rus, Sykehuset Levanger, Helse Nord-Trøndelag HF. Arve Almvik , dosent i psykisk helsearbeid/psykiatrisk sykepleier. Nord Universitet, fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 5. mars 2021. Studien er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk som et underprosjekt av prosjektnummer 2013/264, og internt godkjent av helseforetakets Data Access Comitee. Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning Regelmessig fysisk aktivitet fremmer god helse (1, 2). For personer med spiseforstyrrelser kan fysisk aktivitet også bli et symptom i li- delsen, med negative konsekvenser for helse og livskvalitet (3-6). Spiseforstyrrelser deles inn i anoreksi, bulimi og uspesifiserte spiseforstyrrelser (4). DSM-5 inkluderer også overspisningslidelser som egen hovedgruppe (5). Forekomst i Norge ligger på ca. 0,5% for anoreksi, 1-2%for bulimi og 2-3%for overspisningslidelse (7). Forsk- ning viser at mange som rammes ikke oppnår ønsket tilfriskning (8, 9). Det er derfor behov for økt kunnskap og bedre behandling for denne gruppen. Ett av symptomområdene som har vist sammenheng med alvor- lighetsgrad og betydning for forløp og prognose er fysisk aktivitet (10-12). Litteraturen anvender ulike definisjoner for dette symp- tomområdet, deriblant tvangspreget trening og overdreven trening (13, 14). I denne artikkelen vil begrepet fysisk aktivitet benyttes som et samlebegrep for alle former for fysisk aktivitet, deriblant trening og problematisk fysisk aktivitet som symptom i spiseforstyrrelsen. Dette for å synliggjøre relevansen av hele spekteret fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet som symptom er vist å være til stede hos 39-54% av pasienter med ulike spiseforstyrrelser (11, 12, 15-17). Aktiviteten består av en kvantitativ og en kvalitativ dimensjon, hvor den kvanti- tative omhandler frekvens, varighet og intensitet, og den kvalitative tanker og holdninger til fysisk aktivitet (14, 18). Den problematiske aktiviteten er ofte overdreven, påvirker funksjonsnivået negativt, opprettholdes til tross for negative konsekvenser og er gjerne rettet mot å redusere ubehag (19). Reduksjon av symptomområdet fysisk aktivitet viser sammenheng med bedring av spiseforstyrrelsessymp- tomer (10-12). Forskning på fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser er i stor grad utført ved bruk av kvantitative forskningsmetoder. Få studier har undersøkt erfaringer med fysisk aktivitet hos personer med spise- forstyrrelser hvor fysisk aktivitet er definert som symptom i lidel- sen. Blant unntakene er en norsk studie, publisert over to artikler.